Denne artikkelen omhandler idretten. For tidsskriftet, se Friidrett (tidsskrift).
Et friidrettsstadion er friidrettens hovedarena.
Friidrett er en idrett der det konkurreres i en rekke øvelser hovedsakelig kategorisert som hopp, løp og kast. I de greske antikke olympiske leker fra 776 f.Kr. var friidrett sammen med boksing og bryting hovedidrettene. Samlet ble disse øvelsene kalt atletikk, et begrep som går igjen for friidrett i en rekke språk. Fra midten av 1800-tallet ble konkurranser innen friidrett modernisert. Det var spesielt i konkurranser mellom britiske universiteter at organiserte konkurranser ble utviklet. I de første moderne olympiske leker i 1896 var friidrett den mest sentrale idretten. Kvinner fikk delta i friidrett i de olympiske leker fra 1928 i Amsterdam.
Konkurranser i friidrett arrangeres vanligvis på en utendørs oval bane med en 400 meter lang løpebane rundt en gressdekket indrebane, men også løp utenfor bane (gateløp, terrengløp etc.) er del av friidretten. Hopp- og kastøvelsene avvikles vanligvis på området innenfor løpebanen. Siden 1960-årene arrangeres det også egne mesterskap innendørs i et utvalg øvelser.
Det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF (International Association of Athletics Federations), ble grunnlagt i 1912 ved en kongress i Stockholm. Det er IAAF som arrangerer VM i friidrett, for første gang i 1983 i Helsingfors. Norsk friidrett er organisert i Norges Friidrettsforbund (NFIF).
