Direkte anvendelse

Må ikke forveksles med Direkte effekt.

Direkte anvendelse (engelsk: direct applicability) er et begrep i EU-retten som viser til at visse rettsakter trer i kraft straks de blir kunngjort av Europakommisjonen, og uten at medlemsstatene behøver vedta særskilte lover for gjennomføringen. Reglene sies med et engelsk uttrykk å være self-executing.[1]

Forordninger er rettsakter som er definert i artikel 288 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).[2] De er almengyldige, bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart alle EUs medlemsstater.[3]

Begrepet direkte anvendelse må prinsipielt holdes atskilt fra begrepet direkte effekt, som viser til at en rettsakt kan påberopes av den enkelte unionsborger eller en bedrift i et medlemsland.[1]

Referanser

  1. ^ a b Gundersen, Fridtjof Frank (2002). «Direkte anvendelse og direkte effekt». Introduksjon til EU. Bergen. s. 70. ISBN 8290961197. 
  2. ^ «TEUV, konsolidert utgave» (PDF). Norges regjering. 2012. Besøkt 26. april 2023. 
  3. ^ «EUR-Lex - l14522 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 26. april 2023. 
  • v
  • d
  • r
EUs flagg Artikler om Den europeiske union
Historie
Forløpere:
Tidslinje  · grunnleggerne  · æresborgerne  · Det europeiske kull- og stålfellesskap  · De europeiske fellesskap  · Den europeiske unions tre søyler
Planer og milesteiner:
Ventotene-manifestet  · Pleven-planen  · Schuman-planen  · Messina-konferansen  · Det europeiske konventet
Forløpere/endringer av
EU-traktaten (Maastricht):
Politikk
Medlemsstatene og primærretten:
Institusjoner:
Øvrige organer:
Administrasjon:
Parlamentarisme:
Politikkområder:
Prinsipper:
Lovgivning:
Økonomi:
Symboler:
  • Kategori