Vulgærlatin

Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin.

Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.

Ett eller to språk

Noen forskere[hvem?] beskriver vulgærlatin og klassisk latin som to uavhengige språknormer. Det urromanske, som man rekonstruerer ved å sammenligne de senere romanske språk, settes da lik med vulgærlatin. Vulgærlatin og klassisk latin skal ha en forskjellig fonologi, morfologi og syntaks. Forskerne[hvem?] støtter seg spesielt til stavefeil og grammatikalske feil i innskriftene, ikke minst i graffiti fra Pompeii. En annen kilde til vulgærlatin er de frigitte slavenes replikker i Petronius' Satyricon (100-tallet e.Kr.).

Andre forskere[hvem?] fremhever at det latinske språket tross alt er enhetlig fram til oldtidens slutt og stykkes opp i middelalderen. Vulgærlatin og klassisk latin er for dem ikke to språk, men kun to ytterpunkter i en sosiolingvistisk kontinuitet. Noen ord og former var mer høytidelige og andre mer hverdagslige, men overgangen var glidende. Cicero skrev et utpreget klassisk latin, men i brev, som ligger nærmere dagligspråket, har han ofte ord som man ellers ikke vil forvente å finne i litteraturen, f.eks. bucca, «munn» og auricula, «øre».[trenger referanse] Det avgjørende skille mellom klassisk latin og romanske språk skjer først i begynnelsen av middelalderen (den første tekst på et romansk språk er Strasbourg-edene fra 842).[trenger referanse]

Litteratur

  • Battisti, C. (1949 ): Avviamiento allo studio del latino volgare. Bari, OCLC 2093856
  • Díaz Y Díaz, M. C. (1962): Antología del latín vulgar. Ed. Gredos, Madrid, OCLC 308440
  • Grandgent, C. H. (1970): Introducción al Latín Vulgar. Trad. Madrid, CSIC, OCLC 475678734
  • Harrington, K. P.; Pucci, J.; Elliott, A. G. (1997): Medieval Latin. University of Chicago Press, 2. utg., ISBN 0-226-31712-9.
  • Herman, J. (1997): El latín vulgar. Trad., intr., índice y bibliografía de C. Arias Abellán. Red. Ariel, Barcelona, ISBN 84-344-8219-3.
  • Vincent, N. (1990): «Latin» i: Harris, M. & Vincent, N., red.: The Romance Languages, Oxford University Press, ISBN 0-19-520829-3.

Eksterne lenker

  • (en) Vulgar Latin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Batzarov, Zdravko (2000): «Orbis Latinus».
  • Norberg, Dag; Johnson, R.H., overs. (2009) [1980]: «Latin at the End of the Imperial Age». Manuel pratique de latin médiéval. New York: Columbia University Press, Orbis Latinus.
  • «Corpus Grammaticorum Latinorum». Paris: Laboratoire d'Histoire des théories linguistiques. 2008.
  • v
  • d
  • r
—75 f. Kr.   75 f. Kr. – 1. årh.   2. årh. – 8. årh.   9. årh. – 15. årh.   15. årh. – 17. årh.   17. årh. – nåtiden
Gammellatin   Klassisk latin   Senlatin   Middelalderlatin   Renessanselatin   Nylatin
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.