Middelalderlatin
Middelalderlatin (Latina Mediaevalis) er den type latin som utviklet seg fra senlatin. Det ble brukt fra 800-tallet og fram til 1400-tallet i særlig vestlige Europa, hovedsakelig akademisk utveksling for lærde mellom ulike nasjoner, innenfor vitenskap, filosofi og jus, og dessuten innenfor liturgien til den romersk-katolske kirken. Til tross for den kirkelige opprinnelsen til mange av språkets forfattere, skal middelalderlatin ikke forveksles med kirkelatin. Det er ingen bestemt enighet om de nøyaktige grensene for når senlatin slutter og middelalderlatinen begynner. En del akademisk forskning begynner med framveksten av tidlig kirkelatin på midten av 300-tallet, men andre har forskjøvet tiden til rundt 500,[1] og andre har plassert det omtrentlige tidspunktet med erstatningen av skriftlig senlatin med skriftlig romanske språk (som fransk, spansk, italiensk...) som begynte i det små rundt 900.
Referanser
- ^ Ziolkowski, Jan M. (1996): «Towards a History of Medieval Latin Literature» i: Mantello, F. A. C.; Rigg, A. G.: Medieval Latin: An Introduction and Bibliographical Guide, Washington, D.C., s. 505–536 (s. 510–511)
Litteratur
- Harrington, K.P.; Pucci, J. & Elliott, A.G. (1997): Medieval Latin (2. utg.), Univ. Chicago Press, ISBN 0-226-31712-9
- Mantello, F.A.C. & Rigg, A.G. red. (1996): Medieval Latin: An Introduction and Bibliographical Guide, CUA Press, ISBN 0-8132-0842-4
Eksterne lenker
- In-depth Guides to Learning Latin hos UK National Archives.
- The Journal of Medieval Latin, Universitetet i Toronto
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
