Sammy Baugh
| Sammy Baugh | |
|---|---|
 | |
| Nr. 33 | |
| Posisjon: quarterback | |
| Informasjon | |
| Født: 17. mars 1914[1][2] | |
| Fødested: Temple | |
| Død: 17. desember 2008[1][2][3] (94 år) | |
Dødssted: Rotan | |
| Høyde: 188 centimeter | Vekt: 83 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Sweetwater (TX) | |
| College: TCU | |
| NFL Draft: 1937 / Runde: 1 / Pick 6 | |
| Laghistorie | |
| |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Karrierestatistikk | |
| Pasninger / forsøk | 1 693 / 2 995 |
| Pasningsprosent | 56,5 % |
| TD–INT | 187–203 |
| Pasningsyards | 21 886 |
| Passer rating | 72,2 |
| Punting yards | 15 245 |
| Interceptions på forsvar | 31 |
| Resultater som hovedtrener | |
| Karriere: | AFL: 18–24 (.429) College: 23–28 (.451) |
| Spillerstatistikk på PFR | |
| Spillerstatistikk på NFL.com | |
Pro Football Hall of Fame | |
Samuel Adrian Baugh (født 17. mars 1914 i Temple i Texas, død 17. desember 2008 i Rotan i Texas) var en amerikansk fotballspiller og trener. Han spilte for det meste quarterback gjennom sin karriere i college og profesjonelt, men spilte til tider også safety og punter. Han spilte college football for Horned Frogs på Texas Christian University, hvor han ble utnevnt All-American to ganger. Han spilte deretter 16 sesonger for Washington Redskins i National Football League (NFL) fra 1937 til 1952. Etter spillerkarrieren var han trener for Hardin–Simmons Universitys skolelag før han ble trener for New York Titans og deretter Houston Oilers.
Baugh ledet Washington Redskins til seier i NFL Championship i 1937 og 1942 og ble utnevnt NFL Player of the Year av Washington D.C. Touchdown Club i 1947 og 1948. Begge de sesongene ledet han ligaen i fullførte pasninger, pasningsforsøk, prosentandel fullførte pasninger og yards. I 1947 ledet han også ligaen i touchdownpasninger, prosentandel interceptions kastet og passer rating.[4]
Baugh var best kjent for sitt pasningsspill og ledet ligaen i blant annet prosentandel fullførte pasninger åtte ganger, pasningsyards fire ganger og passer rating tre ganger.[4][5] Han var derimot også kjent for sin allsidighet—evnen til å spille på høyt nivå som både punter og defensive back. Gjennom karrieren ledet han ligaen i yards per punt fem ganger samt punt yards totalt i 1943, da han også ledet ligaen i interceptions med 11.[4] Han ledet ligaen i yards per punt i 1940 med 51,4, som stod som en rekord i 82 sesonger før Tennessee Titans’ nykommer Ryan Stonehouse slo den med 53,1 i 2022.[6]
Baugh ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1963 og ble også inkludert i NFL 75th Anniversary All-Time Team i 1994 og NFL 100th Anniversary All-Time Team i 2019.
Tidlig liv
Samuel Adrian Baugh ble født på en gård nær Temple i Texas,[7] den andre sønnen til James, som jobbet for Santa Fe Railroad,[8] og Lucy Baugh. Foreldrene hans skilte seg senere og moren oppdro tre barn på egenhånd.[8] Da han var 16 flyttet familien til Sweetwater i Texas[7] hvor han gikk på Sweetwater High School.[9] Som quarterbacken[10] for skolelaget (Sweetwater Mustangs), brukte han flere timer på å kaste en fotball gjennom et bildekk som svinte, ofte mens han beveget seg.[7] Baugh øvde mer på punting enn å kaste ballen.[9]
Baugh hadde derimot et større ønske om å bli en profesjonell baseballspiller og fikk nesten et idrettsstipend fra Washington State University.[9] Omtrent en måned før han skulle begynne skadet han kneet da han skled inn på andre base i en kamp, og tilbudet ble trukket tilbake.[9]
College
College football
Etter at trener Dutch Meyer fortalte ham at hun kunne spille tre idretter (amerikansk fotball, baseball og basketball),[9] gikk Baugh på Texas Christian University. Der kastet han 587 pasninger i løpet av tre sesonger for 39 touchdowns.[11] Baugh ble utnevnt All-American i 1935 og 1936.[11] Han ledet også TCU Horned Frogs til to seiere i bowl games, 3–2 over LSU Tigers i Sugar Bowl i 1936 og 16–6 over Marquette Golden Eagles i det første årlige Cotton Bowl Classic i 1937,[11] hvor han også ble utnevnt til MVP.[7] Han endte på fjerdeplass i avstemningen for Heisman-troféet i 1936.[12]
På våren da han var senior tilbød eier av Washington Redskins George Preston Marshall Baugh $4 000 for å spille for laget.[9] Han var originalt usikker på om han ville spille på profesjonelt nivå (Meyer tilbød ham en jobb som trener for førsteåringene og han vurderte fremdeles å spille baseball på profesjonelt nivå) og takket ikke ja til kontrakten før etter College All-Star Game, hvor laget hans slo Green Bay Packers 6–0.[8][9]
| Sesong | Pasningsspill | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ful | For | Pst | Yds | TD | |
| 1934 | 69 | 171 | 40,4 | 883 | 10 |
| 1935 | 97 | 210 | 46,2 | 1 241 | 18 |
| 1936 | 104 | 206 | 50,5 | 1 196 | 12 |
| Karriere | 270 | 587 | 46,0 | 3 320 | 40 |
College og minor league baseball
Baugh spilte også baseball da han gikk på Texas Christian.[7][13] Det var som baseballspiller han fikk kallenavnet «Slingin' Sammy»[13] av en sportsjournalist i Texas.[7] Etter college signerte Sammy en kontrakt med St. Louis Cardinals og ble sendt til Minor League Baseball for å spille for Columbus Red Birds i Columbus i Ohio som en shortstop. Han ble deretter sendt til International Leagues Red Wings i Rochester i New York.[7] Der fikk han lite spilletid bak startende shortstop Marty Marion[7] og var misfornøyd med mulighetene sine, en av faktorene som gjorde at han valgte å gå profesjonell innen amerikansk fotball.[13]
Profesjonell karriere
Som forventet ble Baugh draftet i første runde (#6) av NFLs draft i 1937 av Washington Redskins, det samme året laget flyttet fra Boston.[14][15] Han signerte en 1-årig kontrakt med Redskins og fikk $8 000, som gjorde ham til den best betalte spilleren på laget.[7]
I sin første sesong i 1937 spilte Baugh quarterback (selv om han i Washingtons formasjon offisielt var oppført som en tailback eller halfback frem til 1944), defensive back og punter, og satte en NFL-rekord med fullførte pasninger med 91 fra 218 forsøk, og ledet ligaen med 1 127 pasningsyards.[13] Han ledet laget til NFL Championship Game i 1937 mot Chicago Bears, hvor han fullførte 17 av 33 pasningsforsøk for 335 yards og med tre touchdownpasninger på 55, 78 og 33 yards i andre halvdel sikret Washington seieren med 28 poeng mot 21.[7] Hans 335 pasningsyards forble flest for en nykommer i en sluttspillkamp frem til Russell Wilson slo rekorden i 2012. Redskins og Bears møttes i tittelkampen tre ganger mellom 1940 og 1943. I 1940 sikret Bears den mest ensidige seieren i nfls historie med en 73–0 seier over Washington.[7] Etter kampen ble Baugh spurt om hva som ville ha skjedd om Redskins’ første drive hadde endt i en touchdown, hvorpå han svarte «Hva? Stillingen hadde vært 73–7.»
Baughs storhetstid kom under andre verdenskrig. I 1942 vant Baugh og Redskins East Conference med et sesongresultat på 10–1. Samme sesong gikk Bears 11–0 med en poengforskjell på 376–84.[7] I tittelkampen i 1942 kastet Baugh en touchdownpasning og holdt Bears på egen banehalvdel med noen solide punts, inkludert en på 85 yards, og Washington vant kampen 14–6.[7]
«I didn't know how much pro players were making, but I thought they were
making pretty good money. So I asked Mr. Marshall for $8,000, and I finally
got it. Later I felt like a robber when I found out what Cliff Battles and some
of those other good players were making. I'll tell you what the highest-priced
boy in Washington was getting the year before—not half as much as $8,000!
Three of them—Cliff Battles, Turk Edwards and Wayne Millner—got peanuts,
and all of 'em in the Hall of Fame now. If I had known what they were getting
I'd have never asked for $8,000.»
—Baugh, om sin lønn på $8 000.[9]
Baugh hadde det mange ser på som den beste sesongen av en proffspiller i 1943 da han ledet ligaen i fullførte pasninger, punting (45,9 yards per punt) og interceptions (11).[7][14] En av hans minneverdige kamper kom da han kastet fire touchdownpasninger og sikret fire interceptions i en 42–20 seier over Detroit.[7] Han ble utnevnt til All-Pro som tailback det året. Redskins nådde igjen tittelkampen, men tapte da 41–21 mot Bears. I samme kamp pådro Baugh seg en hjernerystelse da han taklet Bears quarterback Sid Luckman og måtte tas av banen.[7]
I 1945-sesongen fullførte Baugh 128 av 182 pasninger og satte en NFL-rekord med 70,33 % fullførte pasninger, som fremdeles er fjerde best i dag.[7] Han kastet 11 touchdownpasninger og kun fire interceptions. Redskins vant igjen East Conference, men tapte 15–14 i NFL Championship Game 1945 mot Cleveland Rams. Poengforskjellen endte opp med å bli kontroversiell på grunn av en safety som skjedde tidlig i kampen. I første kvarter hadde Redskins ballen på egen 5-yard linje. Baugh trakk seg bakover inn i egen målsone og kastet til en åpen mottaker, men ballen traff målstangen (på den tid stod målstengene på mållinjen istedenfor bak målsonen) og spratt ned i bakken. Ifølge datidens regler var dette en safety, som gav Rams en ledelse på 2–0, som skulle ende opp med å utgjøre forskjellen i kampen. lageier Marshall var så forbannet over resultatet at det spilte en stor rolle i en regelendring før neste sesong: En fremoverpasning som treffer målstangen blir automatisk regnet som ufullstendig. Dette ble senere kjent som «Baugh/Marshall-regelen».<refZullo, Allen (1986). The Football Hall of Shame. Pocket Books. s. 68–69. ISBN 0-671-74551-4. </ref>
«The best, as far as I'm concerned. He could not only throw the ball, he
could play defense, he could punt the football, he ran it when he had to.
He and I roomed together, and he was a football man. He knew football,
played it, and everybody had a lot of confidence in him.»
—Bill Dudley om Sammy Baugh.[13]
Et annet minneverdig øyeblikk i Baughs karriere kom på «Sammy Baugh Day» den 23. november 1947, da Washington D.C. Touchdown Club hedret ham i Griffith Stadium og gav ham en stasjonsvogn.[7] I kampen mot Chicago Cardinals kastet han for 355 yards og seks touchdowns.[7][14] Redskins endte sesongen 4–8, men Baugh satte personlige rekorder i fullførte pasninger (210), pasningsforsøk (354), yards (2 938) og touchdownpasninger (25), og ledet ligaen i alle de fire kategoriene.[7]
Baugh spilte i fem sesonger til og ledet ligaen i prosentandel fullførte pasninger for sjette og syvende gang i 1948 og 1949. Han la opp etter 1952.[7] I hans siste kamp, en 27–21 seier over Philadelphia i Griffith Stadium, spilte han i flere minutter før han offisielt pensjonerte seg til stående applaus fra publikum.[8] Baugh vant flere pasningstitler i NFL og ble utnevnt til All-NFL førstelag fire ganger i løpet av sin karriere. Han fullførte 1 693 av 2 995 pasningsforsøk for 21 886 yards.[7][14]
Rekorder
Innen han pensjonerte seg hadde Baugh satt 13 NFL-rekorder over tre spillerposisjoner: quarterback, punter og defensive back. Han blir sett på som en av de beste spillerne noensinne.[16] Han var en av de som fyrte opp under Redskins’ tilhengerskare. The Washington Posts Michael Wilbon skrev: «He brought not just victories but thrills and ignited Washington with a passion even the worst Redskins periods can barely diminish.»[16] Han var den første som spilte quarterback i samme stil man gjør i dag, som den første til å bruke fremoverpasningen som et effektivt våpen og ikke bare en siste utvei.[16]
To av rekordene han satt som quarterback er fremdeles gjeldende: flest sesonger som ligaleder i pasninger (seks; delt med Steve Young) og flest sesonger som ligaleder med lavest prosentandel interceptions (fem).[13] Han er også nummer fire i best prosentandel fullførte pasninger i en sesong (70,33 %), flest sesonger som ligaleder i yards (fire) og flest sesonger som ligaleder i prosentandel fullførte pasninger (syv).[13]
Som punter hadde Baugh rekorden for flest punt yards per punt i en karriere (45,1), nå kun slått av Shane Lechler med 46,5 yards, og har den nest beste og femte beste sesongen (51,4 i 1940 og 48,7 i 1941).[7][13] Han ledet ligaen i punting fra 1940 og ut 1943.[14] Sesongrekorden på 51,4 yards per punt som han satte i 1940 ble stående i 82 sesonger før Tennessee Titans’ Ryan Stonehouse slo den med 53,1 i 2022.[17]
Som defensive back var han den første spilleren i ligaens historie til å ha fire interceptions i en kamp, og er den eneste som har ledet ligaen i pasninger, punts og interceptions i samme sesong.[7][13]
Som en av de best kjente tidlige quarterbackene i NFL er Baugh mest sammenlignbar med mer moderne spillere. Som Wilbon skrev i The Washington Post var idretten i Baughs tid en veldig annerledes sport enn den man kjenner til i dag, blant annet med mye mindre fokus på pasningsspill.[16] I tillegg har strengere regler om pasningsinterference i moderne tid hatt stor effekt på statistikkene for moderne quarterbacks.[18]
Trenerkarriere
Samtidig som han spilte for Redskins var Baugh og lagkameraten Wayne Millner assistenttrenere for The Catholic University of Americas Cardinals, og var med laget da de spilte i Sun Bowl i 1940.[19] Baugh forlot Washington, D.C. i 1952. Han valgte å ikke ta en jobb med Redskins til tross for at de inviterte ham flere ganger.[8] Etter spillerkarrieren ble han hovedtrener på Hardin–Simmons University hvor laget han ledet gikk 23–28 mellom 1955 og 1959.[7][8]
Baugh var den første hovedtreneren for New York Titans (som senere ble omdøpt New York Jets) i American Football League i 1960 og 1961, med et sammenlagtresultat på 14–14. Han var en assistenttrener for University of Tulsas skolelag i 1963 under hovedtrener Glenn Dobbs. Han var blant annet trener for All-American quarterback Jerry Rhome i sin tid der.[20] I 1964 var Baugh trener for AFLs Houston Oilers, med et sesongresultat på 4–10.[7][8]
Skuespillerkarriere
I 1941 tjente Baugh $6 400 for å ha spilt en mørkhåret Texas Ranger med navnet Tom King i serien King of the Texas Rangers, produsert av Republic Studios. Episodene ble vist i kinoer på lørdager; Duncan Renaldo, som senere ble kjent som The Cisco Kid, spilte også i serien.[8][21]
Robert Duvall tok inspirasjon fra Baugh for sin rolle som Gus McCrae i TV-serien Lonesome Dove, især armbevegelsene hans, etter å ha besøkt ham i Texas i 1988.[16]
Privatliv
Etter han la opp flyttet Baugh og kona Edmonia Smith til gården hans vest for Aspermont i Texas, hvor de fikk fire gutter og en jente.[8] Edmonia døde i 1990, 52 år etter de to giftet seg etter at de hadde vært kjærester i high school.[8] Ifølge sønnen hans fikk Baugh mye mer glede ut av gården enn han noengang hadde fått fra amerikansk fotball; selv om han likte sporten ville han valgt å ikke drive med idrett om han kunne leve hele livet sitt om igjen.
I likhet med kallenavn tildelt en annen storspiller, Byron «Whizzer» White fra Colorado, sa han at det var journalister som hadde gitt ham navnet «Slingin' Sammy», selv om han foretrakk Sam. Han introduserte seg alltid som Sam Baugh og signerte alt på den måten. Med tanke på dette valgte TCU å kalle sine fasiliteter for amerikansk fotball The Sam Baugh Football Center.
Etter hans kones død begynte Baughs egen helse å skrante. I løpet av sine siste år bodde han i et eldrehjem i en liten by vest i Texas kalt Jayton, ikke langt fra gården hans. Gården tilhører nå sønnen David.[8]
Associated Press siterte Baughs sønn den 17. desember 2008 da de skrev at Baugh hadde dødd av flere helseproblemer, inkludert alzheimers sykdom, på Fisher County Hospital i Rotan i Texas. Han er begravd på Belvieu Cemetery i Rotan.
Beærelser og minnnesmerker
Baugh var det siste overlevende medlemmet av de 17 som ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame samme år.[8] I tillegg ble han hedret av Redskins, som pensjonerte trøyenummeret hans (#33) som et av kun fire laget har pensjonert.
Hip hop artisten Jay-Z brukte Baughs Mitchell & Ness Washington-trøye fra 1947 i musikkvideoen for låten «Girls, Girls, Girls» i 2002. Dette økte interessen i trøyen og Baugh.[22]
- Andre beærelser
- En gate i hjembyen Rotan i Texas[23]
- 50th Anniversary Team av NFL (1969)[23]
- 75th Anniversary Team av NFL (1994),[13] inkludert i Madden NFL 10
- 36. største idrettsutøver i det 20. århundre av Burt Randolph Sugar (1995)[23]
- 64. største idrettsutøver i det 20. århundre av ESPN (1999)[23]
- 43. største idrettsutøver i det 20. århundre av Associated Press (1999)[23]
- 3. største NFL-spiller i det 20. århundre av Associated Press (1999)[23]
- 11. største NFL-spiller i det 20. århundre av The Sporting News (1999)[23] (Redskins’ høyest rangerte spiller)
- Scripps-Howard All-Time College Football Team (1999)
- 14. største NFL-spiller noensinne av NFL Network/NFL Films (2010)[24]
- 4. beste college football-spiller av SPORT magazine (1999)[23]
- 3. beste college football-spiller av College Football News (2003)[23]
- 7. beste college football-spiller av Brad Rawlins (2006)
- 5. beste college football-spiller av ESPN (2007)
- Startende quarterback, defensive back og punter på Cold, Hard Football Facts’ All-Time 11[25]
- Utpekt Most Versatile Player of All-Time av NFL Network (2007)[26]
- Trøyenummer 21 pensjonert av Sweetwater High School[27]
- Et barnehjem i Jayton i Texas er oppkalt etter ham[28]
- TCUs innendørs treningsfasiliteter er oppkalt etter ham[29]
- Inkludert som en All-Player Legend på Madden NFL 25[30] og Madden NFL 15[31] som en quarterback
- Golfbanen på Western Texas College er oppkalt etter ham
Karrierestatistikker i NFL
| Nøkkel | |
|---|---|
| NFL Player of the Year | |
| Vant NFL Championship | |
| Ledet ligaen | |
| Fet tekst | Personlig rekord |
| Understreket | Ufullstendig informasjon |
Seriespill
| År | Lag | Kamper | Pasningsspill | Punting | Interceptions | |||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| K | KS | Ful | For | Pst | Yds | Y/F | Lng | TD | Int | TD% | Int% | Rtg | Pnt | Yds | Y/P | Lng | Blk | Int | Yds | Y/I | Lng | TD | ||
| 1937 | WAS | 11 | 5 | 81 | 171 | 47,4 | 1 127 | 6,6 | 59 | 8 | 14 | 4,7 | 8,2 | 50,5 | 0 | 0 | — | 0 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1938 | WAS | 9 | 3 | 63 | 128 | 49,2 | 853 | 6,7 | 60 | 5 | 11 | 3,9 | 8,6 | 48,1 | 0 | 0 | — | 0 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1939 | WAS | 9 | 1 | 53 | 96 | 55,2 | 518 | 5,4 | 44 | 6 | 9 | 6,3 | 9,4 | 52,3 | 26 | 998 | 38,4 | 69 | 1 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1940 | WAS | 11 | 11 | 111 | 177 | 62,7 | 1 367 | 7,7 | 81 | 12 | 10 | 6,8 | 5,6 | 85,6 | 35 | 1 799 | 51,4 | 85 | 1 | 3 | 84 | 28,0 | 44 | 0 |
| 1941 | WAS | 11 | 1 | 106 | 193 | 54,9 | 1 236 | 6,4 | 55 | 10 | 19 | 5,2 | 9,8 | 52,2 | 30 | 1 462 | 48,7 | 75 | 0 | 4 | 83 | 20,8 | 35 | 0 |
| 1942 | WAS | 11 | 8 | 132 | 225 | 58,7 | 1 524 | 6,8 | 53 | 16 | 11 | 7,1 | 4,9 | 82,5 | 37 | 1 785 | 48,2 | 74 | 0 | 5 | 77 | 15,4 | 29 | 0 |
| 1943 | WAS | 10 | 7 | 133 | 239 | 55,6 | 1 754 | 7,3 | 72 | 23 | 19 | 9,6 | 7,9 | 78,0 | 50 | 2 295 | 45,9 | 81 | 3 | 11 | 112 | 10,2 | 23 | 0 |
| 1944 | WAS | 8 | 4 | 82 | 146 | 56,2 | 849 | 5,8 | 71 | 4 | 8 | 2,7 | 5,5 | 59,4 | 44 | 1 787 | 40,6 | 76 | 1 | 4 | 21 | 5,3 | 18 | 0 |
| 1945 | WAS | 8 | 8 | 128 | 182 | 70,3 | 1 669 | 9,2 | 70 | 11 | 4 | 6,0 | 2,2 | 109,9 | 33 | 1 429 | 43,3 | 57 | 0 | 4 | 114 | 28,5 | 74 | 0 |
| 1946 | WAS | 11 | 2 | 87 | 161 | 54,0 | 1 163 | 7,2 | 51 | 8 | 17 | 5,0 | 10,6 | 54,2 | 33 | 1 488 | 45,1 | 60 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1947 | WAS | 12 | 1 | 210 | 354 | 59,3 | 2 938 | 8,3 | 74 | 25 | 15 | 7,1 | 4,2 | 92,0 | 35 | 1 528 | 43,7 | 67 | 2 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1948 | WAS | 12 | 3 | 185 | 315 | 58,7 | 2 599 | 8,3 | 86 | 22 | 23 | 7,0 | 7,3 | 78,3 | 0 | 0 | — | 0 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1949 | WAS | 12 | 9 | 145 | 255 | 56,9 | 1 903 | 7,5 | 76 | 18 | 14 | 7,1 | 5,5 | 81,2 | 1 | 53 | 53,0 | 53 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1950 | WAS | 11 | 7 | 90 | 166 | 54,2 | 1 130 | 6,8 | 56 | 10 | 11 | 6,0 | 6,6 | 68,1 | 9 | 352 | 39,1 | 58 | 1 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1951 | WAS | 12 | 9 | 67 | 154 | 43,5 | 1 104 | 7,2 | 53 | 7 | 17 | 4,5 | 11,0 | 43,8 | 4 | 221 | 55,3 | 53 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1952 | WAS | 7 | 5 | 20 | 33 | 60,6 | 152 | 4,6 | 20 | 2 | 1 | 6,1 | 3,0 | 79,4 | 1 | 48 | 48,0 | 48 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| Karriere | 165 | 84 | 1 693 | 2 995 | 56,5 | 21 886 | 7,3 | 86 | 187 | 203 | 6,2 | 6,8 | 72,2 | 338 | 15 245 | 45,1 | 85 | 9 | 31 | 491 | 15,8 | 74 | 0 | |
Sluttspill
| År | Lag | Kamper | Pasningsspill | Punting | Interceptions | |||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| K | KS | Ful | For | Pst | Yds | Y/F | Lng | TD | Int | TD% | Int% | Rtg | Pnt | Yds | Y/P | Lng | Blk | Int | Yds | Y/I | Lng | TD | ||
| 1937 | WAS | 1 | 1 | 18 | 33 | 54,5 | 335 | 10,2 | 78 | 3 | 1 | 9,1 | 3,0 | 107,5 | 5 | 132 | 26,4 | 43 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1940 | WAS | 1 | 1 | 10 | 17 | 58,8 | 102 | 6,0 | 50 | 0 | 2 | 0,0 | 11,8 | 36,5 | 1 | 29 | 29,0 | 29 | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| 1942 | WAS | 1 | 1 | 5 | 13 | 38,5 | 65 | 5,0 | 38 | 1 | 2 | 7,7 | 15,4 | 41,0 | 6 | 315 | 52,5 | 61 | 0 | 1 | 0 | 0,0 | 0 | 0 |
| 1943 | WAS | 2 | 0 | 24 | 33 | 72,7 | 322 | 9,8 | 31 | 3 | 3 | 9,1 | 9,1 | 95,8 | 6 | 243 | 40,5 | 66 | 0 | 2 | 48 | 24,0 | 28 | 0 |
| 1945 | WAS | 1 | 0 | 1 | 6 | 16,7 | 7 | 1,2 | 7 | 0 | 0 | 0,0 | 0,0 | 39,6 | 2 | 65 | 32,5 | — | 0 | 0 | 0 | — | 0 | 0 |
| Karriere | 6 | 3 | 58 | 102 | 56,9 | 831 | 8,1 | 78 | 7 | 8 | 6,9 | 7,8 | 73,6 | 20 | 784 | 39,2 | 66 | 0 | 3 | 48 | 16,0 | 28 | 0 | |
Resultater som hovedtrener
College
| År | Lag | Resultat | Conference | Plassering | Bowl/Sluttspill |
|---|---|---|---|---|---|
| Hardin–Simmons Cowboys (Border Conference) (1955–1959) | |||||
| 1955 | Hardin–Simmons | 5–5 | 3–2 | 3. | |
| 1956 | Hardin-Simmons | 4–6 | 1–3 | 5. | |
| 1957 | Hardin-Simmons | 5–5 | 3–2 | D–3. | |
| 1958 | Hardin-Simmons | 6–5 | 4–0 | 1. | Sun Bowl |
| 1959 | Hardin-Simmons | 3–7 | 2–2 | D–3. | |
| Sammenlagt: | 23–28 | 13–9 | |||
| # Conference-tittel | |||||
AFL
| Lag | År | Seriespill | Sluttspill | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Seier | Tap | Uavgjort | Seier% | Plass | Seier | Tap | Seier% | Resultat | ||
| NY | 1960 | 7 | 7 | 0 | .500 | 2. i AFL East | - | - | - | |
| NY | 1961 | 7 | 7 | 0 | .500 | 3. i AFL East | - | - | - | |
| HOU | 1964 | 4 | 10 | 0 | .286 | 4. i AFL East | - | - | - | |
| NYJ total | 14 | 14 | 0 | .500 | ||||||
| HOU total | 4 | 10 | 0 | .286 | ||||||
| Total | 18 | 24 | 0 | .429 | ||||||
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sammy-Baugh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 32251622, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iht.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Sammy Baugh Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2023.
- ^ «NFL Record Factbook 2015» (PDF) (engelsk). NFL Communications. Besøkt 7. oktober 2023.
- ^ «NFL Single-Season Yards per Punt Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Schwarz, Larry. «Baugh perfected the perfect pass». ESPN (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k l Holley, Joe (4. februar 2006). «A Redskin Forever Hailed». Washington Post (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h «A Life For Two Tough Texans: Page 1». Sports Illustrated (engelsk). 20. oktober 1969. s. 84. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Sweetwater Mustangs». Lone Star Grirdiron (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c «Sammy Baugh (1951)» (engelsk). National Football Foundation. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Cotton Bowl Classic match makers». Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2007. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h i j «Sammy Baugh» (PDF). The Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers. 24 (3). 2002. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e «Sammy Baugh». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «1937 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e «Michael Wilbon: Baugh Belongs in Quarterback Conversation». The Washington Post (engelsk). 19. desember 2008. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ Lytle, Kevin (8. januar 2023). «Ryan Stonehouse breaks NFL punt record previously held by Sammy Baugh». Coloradoan (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «A brief, fact-filled history of the NFL passing game». Cold, Hard Football Facts (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2013. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Baugh to Greet C.U. Players». The Washington Post. 14. desember 1939. s. 26.
- ^ «Sammy Baugh dies». Tulsa World (engelsk). 23. desember 2008. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Sammy Baugh». IMDb (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ Rovell, Darrenn (26. februar 2003). «Old-school is new again». ESPN.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h i Hurrey, Scott. «Sammy Baugh». The-Hogs.net (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ #14: Sammy Baugh. The Top 100: NFL's Greatest Players (engelsk). NFL Films. 2010. Besøkt 8. oktober 2023 – via YouTube.
- ^ «The All-Time 11». ColdHardFootballFacts.com (engelsk). 10. oktober 2006. Arkivert fra originalen Bruk av
|arkiv_url=krever at|arkivdato=også er angitt (hjelp). Besøkt 8. oktober 2023. - ^ «The Truth Hurts». Cold, Hard Football Facts (engelsk). Arkivert fra originalen 28. april 2007. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Sammy Baugh Classic». SweetwaterTexas.org (engelsk). Sweetwater Texas Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 29. oktober 2014. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ Taylor, Cindi (27. august 2015). «Sammy Baugh Children's Home Closing». The Texas Spur (engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Sam Baugh Indoor Practice Facility & Cox Field». GoFrogs.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ Todd, Brett (26. august 2013). «Madden NFL 25 Review». Gamespot.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «20 Hall of Famers You Didn't Know Were in Madden». EASports.com (engelsk). 24. november 2014. Arkivert fra originalen 24. november 2014. Besøkt 8. oktober 2023.
Eksterne lenker
- (en) Sammy Baugh – Pro-Football-Reference.com
- (en) Sammy Baugh på Internet Movie Database
- (en) Sammy Baugh på AllMovie
- (en) Sammy Baugh hos The Movie Database
- (en) Sammy Baugh hos Find a Grave
