Raet nasjonalpark

Raet nasjonalpark
Møkkalasset fyr er et av de fire fredede fyrene i nasjonalparken. Foto: Frode Inge Helland
Land		Norge
Ligger i		Arendal Tvedestrand Grimstad
Område		Aust-Agder
Nærmeste bosetning		Arendal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		607 km² 8 km² 599 km²
Opprettet		16. desember 2016
Raet nasjonalpark 58°25′56″N 8°48′00″Ø
Raet nasjonalpark på Commons

Raet nasjonalpark er en nasjonalpark i kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad i Agder fylke. Nasjonalparken ble opprettet 16.desember 2016 for å verne et stort naturområde i sjø og på land.^[1]

Området består av et variert kystlandskap og interessante økosystemer med stort artsmangfold samt godt bevarte kvartærgeologiske lokaliteter med stor naturhistorisk verdi. Raet er en endemorene fra isens fremstøt for om lag 12 000 år tilbake. Området har stor betydning for friluftslivet. Landskapet er preget av menneskers bruk gjennom tidene. Nasjonalparken utgjør ca. 607 km², hvorav 599 km² i sjø. Den strekker seg fra Snerte i Tvedestrand i nordøst til Valøyene i Grimstad i sørvest. I Arendal omfatter nasjonalparken hele kommunens kyststripe, og mesteparten av nasjonalparkens landareal ligger her på øyene Tromøy og Merdø.

Raet landskapsvernområde, Hasseltangen landskapsvernområde, Søm-Ruager naturreservat og en rekke naturreservater for sjøfugl ble innlemmet i nasjonalparken ved opprettelsen. Søm landskapsvernområde ble opprettet samtidig som nasjonalparken og forvaltes sammen med nasjonalparken av Raet nasjonalparkstyre.

Raet

Raet er en kvartærgeologisk formasjon fra siste istid og den kan spores rundt hele Skandinavia og Russland; i Raet nasjonalpark dels over land og dels under sjøen. Strender med rullestein er karakteristisk der morenen er sterkt utvasket av sjøen; på mer beskyttede lokaliteter er det fine sandstrender som er attraktive for badeliv. Dette gjelder bl.a. på Hove, Merdø og Hasseltangen. Morenens landside har mange steder gode jordbruksarealer, blant annet på Tromøy og på Søm.

Hasseltangen er en lokalitet i nasjonalparken som ligger der Raet går i land på fastlandet. Her vokser det bøkeskog, et treslag som trives særlig godt på morenejord. Rett utenfor ligger Jerkholmen, en liten øy som hovedsakelig består av morenemateriale. Øya har flere imponerende gravrøyser fra bronsealder / jernalder.

En helt spesiell lokalitet i Raet nasjonalpark er den lille rullesteinsholmen Målen (130 m lang) øst for Tromøy. Her stikker toppen av raet så vidt opp over havoverflaten og danner en liten, ustabil øy av rullestein. Mange skip har forlist i dette området, som er kjent som en skipskirkegård.

Raet fortsetter østover fra Raet nasjonalpark til Jomfruland nasjonalpark i Telemark og videre til Mølen i Vestfold.

Verneverdier

Verneverdiene i de foreslåtte verneområdene er i hovedsak knyttet til kvartærgeologi, naturmangfold på land og i sjø og landskapstyper. Den geologiske formasjonen Ra-morenen fra siste istid er gjennomgående i hele den foreslåtte nasjonalparken, både over- og undersjøisk. Det er et rikt mangfold av både særegne og representative arter og naturtyper både på land og i sjø, herunder en rekke rødlistearter av planter og dyr. Som eksempler kan plantene tusengylden, strandrørtopp, og dverglin, kokstrompetsopp og praktrørsopp nevnes. Blant fuglene kan svartrødstjert, sanglerke, teist og alke nevnes. Det er registrert hele 1530 sommerfuglarter innenfor den foreslåtte nasjonalparken og 168 av disse er rødlistet. Flere av naturverdiene er av nasjonal og internasjonal verdi.

Verneplan for Raet nasjonalpark.^[1]

Sjøarealet

Sjøarealet er grunt og utsatt for kyststrømmen, som beveger seg vestover nær kysten. Her er det hard bunn av stein og fjell med sand og grus. Større områder med bløtbunn er hovedsakelig i de mer beskyttede områdene som Fevikkilen, Sømskilen, Hovekilen, Alvekilen og innenfor Tromlingene. I kyststrømmen vokser tareskog sammen med andre alger og et rikt dyreliv. Ålegras vokser på mer beskyttede bløtbunnområder. I nasjonalparken er det registrert 87 ålegrasenger med et samlet areal på ca. 0,87 km². Fiskeartene i de grunnere områdene er kutlinger og leppefiskarter, mens sjøørret, torsk og sei ofte går inn på grunna på jakt etter mat. I tillegg er sild og brisling, torsk, sei, en rekke flyndrefisk, lyr, steinbit, breiflabb og lange vanlige i området. På dypet finnes bl.a. arter som lysing, tobis, øyepål skolest og havmus. De vanligste skalldyrene er reke, taskekrabbe, sjøkreps og hummer. På grunner er strandreke og strandkrabber tallrike, i tillegg til en rekke andre arter av skall- og krepsdyr som lever i tilknytning til tang- og tarevegetasjonen og langs sjøbunnen. Trollkrabben, som er til forveksling lik kongekrabben, samt trollkreps er også vanlige.^[1]

Strandlinjen

Strandlinjen varierer: Rullesteinstrand, svaberg og enkelte steder lune sandstrender. Våtmarkssamfunn i strandlinjen er stedvis vanlig.^[1]

Kystarealene

På holmene finnes jordsmonn flekkvis, ofte med små matter med ulike urte- og gressarter som er tilpasset de ustabile forholdene på holmene. Her finnes rester av atlantisk kystlynghei som tidligere utgjorde et felles kulturlandskap langs Europas atlanterhavskyst. Brakkvannsdelta finnes ved Nidelvas utløp og er et rikt og produktivt økosystem med ulike typer våtmark. Nasjonalparken har et rikt fugleliv, med store mengder fugler som raster og søker etter mat. Her finnes flere store hekkekolonier, særlig stormåke og storskarv, men også kolonier av fiskemåke som er nær truet, og makrellterne som er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter, 2015.^[1]

Kulturhistorie og kulturminner

Området har en rik kulturhistorie, med tilhørende kulturlandskap og kulturminner; mange av disse er automatisk fredete kulturminner på grunn av sin alder. Flere av de eldste kulturminnene er gravminner; også steingjerder er det mange av. Innenfor nasjonalparken er det også en rekke kulturminner fra seilskutetida og krigsminner fra 2. verdenskrig.

Norsk Maritimt Museum har registrert 67 lokaliteter med kulturminner under vann. Et av skipene som forliste i området var slaveskipet Fredensborg; det skjedde ved Gitmertangen, nordligst på Tromøya. Et særdeles interessant maritim lokalitet er innseilingen til Tromøysund østfra med holmen Bonden der det er varde og lykt og skipskirkegården omkring rullesteinsøya Molen.

Mange steder viser vegetasjonen en historisk tilknytning til seilskutetiden, i form av varmekjære og sydlandske ballastplanter.^[1]

Merdøgaard museum og bebyggelsen i uthavna Merdø grenser direkte mot nasjonalparken.

Truslene

Verneverdiene står overfor en rekke trusler: Klimaendringer, forurensning, fremmede arter (bl.a. stillehavsøsters) , overfiske, gjengroing, ferdsel og slitasje. Det ligger 133 fritidsboliger innenfor nasjonalparken.^[1]

Galleri

• 
  Spornesstranda - et av de mest besøkte steder i nasjonalparken

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  Spornesstranda endrer seg stadig med havdønningene og flo og fjære.
• 
  Rullesteinstrand Lille Spornes
• 
  Fra Lille Spornes
• 
  Bonden - en holme ved innseiling til Tromøysund.

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  Molen rullesteinsøy
• 
  Rullesteinstrand på Spornes
• 
  Merdø fyrlykt er fredet av Riksantikvaren.
• 
  Torungene fyr.
• 
  Lille Torungen
• 
  Varde på Torungen til markering av lokalitet for nedskutt alliert fly under 2.verdenskrig.
• 
  Turvei og steingjerde på Bjellandstrand, Tromøy
• 
  Kalvøysund representerer kulturhistorie i og nær ved nasjonalparken.
• 
  Bjellandstrand

  Foto: Karl Ragnar Gjertsen
• 
  Lyngør fyr

Referanser

Eksterne lenker

• Raet Nasjonalpark - utredning om kulturminner. Aust-Agder fylkeskommune. 2014 [1]
• Mulighetsstudie for universell utforming Raet nasjonalpark 2020
• raetnasjonalpark.no/ Besøksside for nasjonalparken
• nasjonalparkstyre.no/Raet Styrets hjemmeside med info om forvaltning
• \vitensor.no/raet/ Besøkssenter for Raet nasjonalpark på Vitensenter Sørlandet- Arendal
• (no) Raet nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
• (no) Raet nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
• Faktaark Raet nasjonalpark