Jostedalsbreen nasjonalpark
 | |||
| Land | Norge | ||
|---|---|---|---|
| Ligger i | 8 oppføringer Balestrand (–2019) Luster Sogndal Førde (–2019) Jølster kommune (–2019) Gloppen Stryn Sunnfjord kommune (2020–) | ||
| Område | Vestland | ||
| Nærmeste bosetning | Stryn, Fjærland, Jostedalen | ||
| Areal | 1 314 km²[1] | ||
| Opprettet | 1991 | ||
 Jostedalsbreen nasjonalpark 61°41′00″N 6°59′00″Ø | |||
Jostedalsbreen nasjonalpark på Commons | |||
Jostedalsbreen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i og rundt isbreen Jostedalsbreen i Vestland. Parken ble opprettet i 1991, for «å verne eit stort, variert og verdfullt breområde med tilhøyrande område frå lågland til høgfjell, med plante- og dyreliv og geologiske førekomstar i naturleg eller i det vesentlege naturleg tilstand; å gje høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt friluftsliv som er lite avhengig av teknisk tilrettelegging; og å verne om kulturminne og kulturlandskap».[2] Den dekker et område på 1310 km².[3]
Nasjonalparken ligger i kommunene Luster, Sogndal, Sunnfjord, Gloppen og Stryn; og den grenser opp til Nigardsbreen naturreservat.
Geografi, landskap, geologi
Jostedalsbreen, som er fastlandseuropas største isbre, er en platåbre som strekker seg fra 300 til 2000 moh. Breen har 28 navngitte brearmer. Rundt breen ligger et karakteristisk landskap, formet av breens vekst og bevegelser: U-daler, morener, blankskurte fjellsider, breelvsletter, rasmarker og urer.
De viktigste elvene i området er Strynevassdraget og Loenvassdraget. Høgste Breakulen (1952 moh.) og Lodalskåpa (2083 moh) er de høyeste toppene på breen og i nasjonalparken.
Flora og fauna
I dalene nedenfor breen er plante-, dyre- og fuglelivet rikt og variert. Innunder breen finnes bare noen få fuglearter, som snøspurv. Av planter bare noen få, spesialiserte hardføre arter som issolleie, greplyng, rødsildre, brearve og fjellbunke.
Kulturminner
I tidligere tider var det ferdselsvei over breen på vei mellom Øst- og Vestlandet, blant annet for heste- og storfedrifter, men dette gikk ut av bruk etterhvert som breen minket og fikk flere sprekker. Den siste kjente driften foregikk i 1923.[4]
I dalene og bøene innunder breen har det vært gårdsbruk og setre. Den engelske turisten og forfatteren W.C. Slingsby anses å ha vært den første turist på breen, med besøk flere år rundt 1880.
Forvaltning og bruk av området
Det er tre museer/informasjonssentre rundt breen: i Jostedalen ligger Breheimsenteret, i Fjærland Norsk Bremuseum og i Stryn ligger Jostedalsbreen nasjonalparksenter.
Turisthyttene Flatbrehytta, Bødalssetra og Vetledalssetra ligger inne i nasjonalparken.
Referanser
- ^ «Jostedalsbreen nasjonalpark - Norgesnasjonalparker». Miljødirektoratet.
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Jostedalsbreen nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Ryvarden, 2005; s 89
Litteratur
- Sven Bjørne-Larsen, Anne Rudsengen. Jostedalsbreen og Folgefonna. Gyldendal, 2008 (Norges nasjonalparker; 4) ISBN 978-82-05-37899-5
- Karen Weichert. Jostedalsbreen. Skald forlag, 2008 ISBN 978-82-7959-116-0. Også engelsk og tysk utgave
- Leif Ryvarden. Norges nasjonalparker. Damm, 2005. 82-04-09324-1
- Jarle Helgheim. Jølster : bygda og breen. Samlaget, 2000 ISBN 82-521-5734-3
- Erik Solheim. Jostedalsbreen vandringar i nasjonalparken. Nord 4 forlag, 1999 ISBN 82-7326-036-4
- Oddgeir Bruaset. Jostedalsbreen. Samlaget, 1996 ISBN 82-521-4627-9
- Bjørn Wold og Leif Ryvarden. Jostedalsbreen : Norges største isbre. Boksenteret forlag, 1996 ISBN 82-7683-090-0. Også engelsk og tysk utgave
- Jostedalsbreen og bygda den fikk navn etter. Grøndahl forlag, 1989 ISBN 82-504-1711-9
- Den Norske turistforenings årbok 1936. Hovedemne: Jostedalsbreen og fjordane
Eksterne lenker
- (no) Jostedalsbreen nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- Jostedalsbreen Nasjonalpark - Landingsside oppretta av Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre
