Otto Graf Lambsdorff

Født20. des. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Aachen[5]Død5. des. 2009[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Bonn[6]BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på WikidataAkademisk gradDr.juris[7]Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Universität zu KölnEktefelleAlexandra Gräfin LambsdorffFarQ125810255SøskenHagen Graf LambsdorffPartiFreie Demokratische ParteiNasjonalitetTysklandGravlagtSüdwestkirchhof StahnsdorfMedlem avDen trilaterale kommisjonUtmerkelser
14 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2006)
Eric M. Warburg-prisen (2000)
Light of Truth Award (2004)
Alexander Men-prisen
Reinhold Maier-Medaille (1998)
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Den hellige skatts orden
Den oppadstigende sols orden
Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1977)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1980)
Ludwig Erhard Prize for Publications in Economics (2007)
Tysklands minister for økonomi og teknologi1976-1980, 1980-1982,RegjeringSchmidt II, Schmidt III,ForgjengerHans FriedrichsEtterfølgerManfred LahnsteinTysklands minister for økonomi og teknologi1982-1983, 1983-1984RegjeringKohl I, Kohl IIForgjengerManfred LahnsteinEtterfølgerMartin Bangemann
Otto Graf Lambsdorff på Commons

Otto von der Wenge Graf Lambsdorff (født 20. desember 1926 i Aachen, død 5. desember 2009 i Bonn[8]) var en tysk liberal politiker (FDP) og regjeringsminister.

Han deltok i andre verdenskrig, hvor han fra våren 1944 tjenestegjorde som offisersaspirant i Wehrmacht etter å ha gått på offiserskolen Ritterakademie i Brandenburg an der Havel fra 1941. Rett før krigens slutt ble han sterkt skadet. Etter krigen studerte han juss. Han ble dr. juris. i 1952. Han arbeidet i bankvesenet frem til 1971, og virket fra 1960 dessuten som advokat.

Han var føderal næringsminister fra 1977 til 1982, og fra 1988 til 1993 formann for FDP. Mellom 1972 og 1998 var han medlem av Forbundsdagen.

Lambsdorff ble i 1987 dømt for medvirkning til skatteforbrytelser med bøter som en følge av Flickaffæren. Affæren var også utløsende for at han gikk av som økonomi- og teknologiminister i 1984.

Han var eldste sønn av grev Herbert von Lambsdorff og Eva von Schmid, og var gift i andre ekteskap med Alexandra von Quistorp. Fra sitt første ekteskap hadde han tre barn. Hans nevø Alexander Graf Lambsdorff representerer fra 2004 FDP i Europaparlamentet.

Lambsdorff var medlem av den tyske evangeliske Johanniter-ordenen. Han ble i 2000 tildelt storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[9] I 2006 ble han tildelt Nordrhein-Westfalens fortjenstorden.[10]

Lambsdorff er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013618, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Otto Friedrich Wilhelm Lambsdorff, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lambsdorff-otto-friedrich-wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001272, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Otto Graf Lambsdorff gestorben», Die Welt, 6. desember 2009.
  9. ^ Verleihung des Großkreuzes des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland an Dr. Otto Graf Lambsdorff[død lenke], Bundespräsidialamt.
  10. ^ Ministerpräsident Jürgen Rüttgers verleiht den Verdienstorden des Landes an 14 Bürgerinnen und Bürger, Staatskanzlei des Landes Nordrhein-Westfalen.

Eksterne lenker


  • v
  • d
  • r
Ludwig Erhard (1949–1963) · Kurt Schmücker (1963–1966) · Karl Schiller (1966–1972) · Helmut Schmidt (1972) · Hans Friderichs (1972–1977) · Otto Graf Lambsdorff (1977–1982) · Manfred Lahnstein (1982) · Otto Graf Lambsdorff (1982–1984) · Martin Bangemann (1984–1988) · Helmut Haussmann (1988–1991) · Jürgen Möllemann (1991–1993) · Günter Rexrodt (1993–1998) · Werner Müller (1998–2002) · Wolfgang Clement (2002–2005) · Michael Glos (2005–2009) · Karl-Theodor zu Guttenberg (2009) · Rainer Brüderle (2009–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Sigmar Gabriel (2013–2017) · Brigitte Zypries (2017–2018) · Peter Altmaier (2018–2021) · Robert Habeck (2021–)
  • v
  • d
  • r
FDPs ledere
Theodor Heuss (1948–1949) · Franz Blücher (1949–1954) · Thomas Dehler (1954–1957) · Reinhold Maier (1957–1960) · Erich Mende (1960–1968) · Walter Scheel (1968–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1985) · Martin Bangemann (1985–1988) · Otto Graf Lambsdorff (1988–1993) · Klaus Kinkel (1993–1995) · Wolfgang Gerhardt (1995–2001) · Guido Westerwelle (2001–2011)  · Philipp Rösler (2011–2013)  · Christian Lindner (2013– )
Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · Munzinger (iba) · Discogs