Klaus Kinkel

Klaus Kinkel
Født17. des. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Metzingen (Nazi-Tyskland, Den frie folkestaten Württemberg)
Død4. mars 2019[5][6][1][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Sankt Augustin
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Tysklands utenriksminister (1992–1998)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, 1994–1998)
  • Liste over Tysklands visekanslere (1993–1998)
  • Tysklands justisminister (1991–1992)
  • statssekretær (1982–1991)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (14th German Bundestag, 1998–2002) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1964) (utdannet ved: Universität zu Köln)[7]
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen (–1960) (studieretning: juss)
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Universität zu Köln
Gymnasium Hechingen (–1956) (akademisk grad: abitur)
PartiFreie Demokratische Partei (1991–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avAV Guestfalia Tübingen
UtmerkelserReinhold Maier-Medaille (2005)
Order of Freedom

Klaus Kinkel på Commons

Klaus Kinkel (født 17. desember 1936 i Metzingen i Baden-Württemberg i Tyskland, død 4. mars 2019 i Sankt Augustin[8]) var en tysk politiker (FDP) og statstjenestemann. Han var justisminister, utenriksminister og visekansler i Helmut Kohls regjering.

Han beskrives som en politisk liberaler og sto som utenriksminister for en mer selvbevisst tysk holdning. Kinkel var en av Tysklands ledende politikere i forbindelse med innlemming av de østlige delstatene, krigen i Jugoslavia og utviklingen av EU på 1990-tallet. Kinkel ble partimedlem i 1991. Han trakk seg fra politikken i 2002.[9][10]

Liv og virke

Bakgrunn

Kinkel ble født inn i en katolsk familie. Hans far, som i 1946 kom hjem fra sovjetisk krigsfangenskap, var indremedisiner og kardiolog.[11][12]

Kinkel tok sin abitur ved Staatliches Gymnasium Hechingen og studerte jus ved universitetene i Tübingen, Bonn og Köln. Han tok sin første juridiske statseksamen i Tübingen, den andre i Stuttgart og ble deretter dr. jur. i 1964. Han begynte som tjenestemann i delstaten Baden-Württemberg og gikk i 1968 over til Forbundsrepublikkens innenriksdepartement. Der ble han taleskriver for Hans-Dietrich Genscher som i mange år var hans politiske mentor.[9][10]

Karriere

Kinkel i 1982 som sjef for etterretningstjenesten, sammen med forbundspresident Karl Carstens (til venstre).
Foto: Bundesarchiv, B 145 Bild-F063645-0020 / Wienke, Ulrich

Fra 1979 til 1982 var han president for BND (etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst).[13] I oktober 1982 ble han under Hans A. Engelhard utnevnt til statssekretær i Tysklands justisdepartement. Etter forbundsdagsvalget i 1990 ble han den 18. januar 1991 justisminister, under forbundskansler Helmut Kohl. Det skjedde etter at FDP uventet hadde avvist Kohls nominasjon av Irmgard Schwaetzer.[trenger referanse]

Han ble medlem av FDP i 1991 og var medlem av parlamentet fra 1994 til 2002.

Han forble justisminister til mai 1992. Som justisminister arbeidet han for å få hjemsendt fra Chile den tidligere østtyske lederen, Erich Honecker, slik at han kunne stilles for retten. Han engasjerte seg også i forhandlinger med terroristgruppen Rote Armé Fraktion, og lyktes i å få dem til å ta avstand fra voldsbruk.[14][15]

Kinkel ble deretter utenriksminister frem til regjeringen Kohl gikk av i 1998. Han var en nøkkelfigur ved opprettelsen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og bidro vesentlig til utformingen av dets statutter.[16][17] Han forsøkte også, uten hell, å få vedtatt en resolusjon under et møte for EFs utenriksministre om at hvert av medlemslandene skulle ta i mot flere flyktninger fra Balkan.[18]

Han ble også visekansler etter at Jürgen Möllemann gikk av i 1993.

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015084, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31135[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kinkel-klaus[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002696, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.zdf.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.sueddeutsche.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». DW.COM (engelsk). Besøkt 5. mars 2019. 
  9. ^ a b «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». Deutsche Welle (engelsk). 5. mars 2019. Besøkt 9. mars 2019. 
  10. ^ a b «Klaus Kinkel, high-profile German foreign minister after reunification, who had earlier led West Germany’s intelligence agency – obituary». The Telegraph (engelsk). 6. mars 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 9. mars 2019. «As foreign minister, he personified a more assertive foreign policy than that pursued prior to reunification – something which he realised America, in particular, found hard to take.» 
  11. ^ https://www.munzinger.de/search/portrait/Klaus+Kinkel/0/15084.html.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  12. ^ Klaus Kinkel im Gespräch mit Isabella Schmid, BR Alpha, 15. desember 2016, lest 5. mars 2019
  13. ^ Erich Schmidt-Eenboom: Der Schattenkrieger. Klaus Kinkel und der BND. Econ, Düsseldorf 1995, ISBN 3-430-18014-7.
  14. ^ Stephen Kinzer (18 April 1992), German Terrorist Group Says It Will End Attacks New York Times.
  15. ^ Stephen Kinzer (29 April 1992), Party in Bonn Rebels on Genscher's Successor New York Times.
  16. ^ Eikel, Markus (1. juli 2018). «‘Germany’s Global Responsibility’ and the Creation of the International Criminal Court, 1993–1998». Journal of International Criminal Justice. 16 (3): 543–570. doi:10.1093/jicj/mqy022. 
  17. ^ «Germany: Parliament Urges More Support for the ICC». Human Rights Watch (engelsk). 9. juli 2018. 
  18. ^ Stephen Kinzer (29 July 1992), Germany Chides Europe About Balkan Refugees New York Times.

Eksterne lenker

  • (en) Klaus Kinkel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Klaus Kinkel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Våpen
Reinhard Gehlen · Gerhard Wessel · Klaus Kinkel · Eberhard Blum · Heribert Hellenbroich · Hans-Georg Wieck · Konrad Porzner · Gerhard Güllich (fungerende) · Hansjörg Geiger · August Hanning · Ernst Uhrlau · Gerhard Schindler · Bruno Kahl
Tysklands flagg
  • v
  • d
  • r
Konrad Adenauer (1951–1955) · Heinrich von Brentano (1955–1961) · Gerhard Schröder (1961–1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Helmut Schmidt (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Klaus Kinkel (1992–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Frank-Walter Steinmeier (2005–2009) · Guido Westerwelle (2009–2013) · Frank-Walter Steinmeier (2013–2017) · Sigmar Gabriel (2017–2018) · Heiko Maas · (2018–2021) · Annalena Baerbock (2021–)
  • v
  • d
  • r
Franz Blücher (1949–1957) · Ludwig Erhard (1957–1963) · Erich Mende (1963–1966) · Hans-Christoph Seebohm (1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Egon Franke (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Jürgen Möllemann (1992–1993) · Klaus Kinkel (1993–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Franz Müntefering (2005–2007) · Frank-Walter Steinmeier (2007–2009) · Guido Westerwelle (2009–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Sigmar Gabriel (2013– )
  • v
  • d
  • r
Thomas Dehler (1949–1953) · Fritz Neumayer (1953–1956) · Hans-Joachim von Merkatz (1956–1957) · Fritz Schäffer (1957–1961) · Wolfgang Stammberger (1961–1962) · Ewald Bucher (1962–1965) · Karl Weber (1965) · Richard Jaeger (1965–1966) · Gustav Heinemann (1966–1969) · Horst Ehmke (1969) · Gerhard Jahn (1969–1974) · Hans-Jochen Vogel (1974–1981) · Jürgen Schmude (1981–1982) · Hans A. Engelhard (1982–1991) · Klaus Kinkel (1991–1992) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (1992–1995) · Edzard Schmidt-Jortzig (1996–1998) · Herta Däubler-Gmelin (1998–2002)  · Brigitte Zypries (2002–2009) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (2009–2013) · Heiko Maas (2013–2018) · Katarina Barley (2018–2019) · Christine Lambrecht (2019–2021) · Marco Buschmann (2021–)
  • v
  • d
  • r
FDPs ledere
Theodor Heuss (1948–1949) · Franz Blücher (1949–1954) · Thomas Dehler (1954–1957) · Reinhold Maier (1957–1960) · Erich Mende (1960–1968) · Walter Scheel (1968–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1985) · Martin Bangemann (1985–1988) · Otto Graf Lambsdorff (1988–1993) · Klaus Kinkel (1993–1995) · Wolfgang Gerhardt (1995–2001) · Guido Westerwelle (2001–2011)  · Philipp Rösler (2011–2013)  · Christian Lindner (2013– )
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · Munzinger (iba)