Klaus Kinkel

Klaus Kinkel

Født		17. des. 1936^[1]^[2]^[3]^[4] Metzingen (Nazi-Tyskland, Den frie folkestaten Württemberg)
Død		4. mars 2019^[5]^[6]^[1]^[3] (82 år) Sankt Augustin
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Embete		Tysklands utenriksminister (1992–1998) medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, 1994–1998) Liste over Tysklands visekanslere (1993–1998) Tysklands justisminister (1991–1992) statssekretær (1982–1991) medlem av den tyske forbundsdagen (14th German Bundestag, 1998–2002)
Akademisk grad		Dr.juris (1964) (utdannet ved: Universität zu Köln)^[7]
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen (–1960) (studieretning: juss) Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universität zu Köln Gymnasium Hechingen (–1956) (akademisk grad: abitur)
Parti		Freie Demokratische Partei (1991–)
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		AV Guestfalia Tübingen
Utmerkelser		Reinhold Maier-Medaille (2005) Order of Freedom
Klaus Kinkel på Commons

Klaus Kinkel (født 17. desember 1936 i Metzingen i Baden-Württemberg i Tyskland, død 4. mars 2019 i Sankt Augustin^[8]) var en tysk politiker (FDP) og statstjenestemann. Han var justisminister, utenriksminister og visekansler i Helmut Kohls regjering.

Han beskrives som en politisk liberaler og sto som utenriksminister for en mer selvbevisst tysk holdning. Kinkel var en av Tysklands ledende politikere i forbindelse med innlemming av de østlige delstatene, krigen i Jugoslavia og utviklingen av EU på 1990-tallet. Kinkel ble partimedlem i 1991. Han trakk seg fra politikken i 2002.^[9]^[10]

Liv og virke

Bakgrunn

Kinkel ble født inn i en katolsk familie. Hans far, som i 1946 kom hjem fra sovjetisk krigsfangenskap, var indremedisiner og kardiolog.^[11]^[12]

Kinkel tok sin abitur ved Staatliches Gymnasium Hechingen og studerte jus ved universitetene i Tübingen, Bonn og Köln. Han tok sin første juridiske statseksamen i Tübingen, den andre i Stuttgart og ble deretter dr. jur. i 1964. Han begynte som tjenestemann i delstaten Baden-Württemberg og gikk i 1968 over til Forbundsrepublikkens innenriksdepartement. Der ble han taleskriver for Hans-Dietrich Genscher som i mange år var hans politiske mentor.^[9]^[10]

Karriere

Fra 1979 til 1982 var han president for BND (etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst).^[13] I oktober 1982 ble han under Hans A. Engelhard utnevnt til statssekretær i Tysklands justisdepartement. Etter forbundsdagsvalget i 1990 ble han den 18. januar 1991 justisminister, under forbundskansler Helmut Kohl. Det skjedde etter at FDP uventet hadde avvist Kohls nominasjon av Irmgard Schwaetzer.^{[trenger referanse]}

Han ble medlem av FDP i 1991 og var medlem av parlamentet fra 1994 til 2002.

Han forble justisminister til mai 1992. Som justisminister arbeidet han for å få hjemsendt fra Chile den tidligere østtyske lederen, Erich Honecker, slik at han kunne stilles for retten. Han engasjerte seg også i forhandlinger med terroristgruppen Rote Armé Fraktion, og lyktes i å få dem til å ta avstand fra voldsbruk.^[14]^[15]

Kinkel ble deretter utenriksminister frem til regjeringen Kohl gikk av i 1998. Han var en nøkkelfigur ved opprettelsen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og bidro vesentlig til utformingen av dets statutter.^[16]^[17] Han forsøkte også, uten hell, å få vedtatt en resolusjon under et møte for EFs utenriksministre om at hvert av medlemslandene skulle ta i mot flere flyktninger fra Balkan.^[18]

Han ble også visekansler etter at Jürgen Möllemann gikk av i 1993.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015084, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31135^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kinkel-klaus^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002696, besøkt 13. april 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.zdf.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.sueddeutsche.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». DW.COM (engelsk). Besøkt 5. mars 2019.
^ ^a ^b «Former German Foreign Minister Klaus Kinkel dies age 82 | DW | 05.03.2019». Deutsche Welle (engelsk). 5. mars 2019. Besøkt 9. mars 2019.
^ ^a ^b «Klaus Kinkel, high-profile German foreign minister after reunification, who had earlier led West Germany’s intelligence agency – obituary». The Telegraph (engelsk). 6. mars 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 9. mars 2019. «As foreign minister, he personified a more assertive foreign policy than that pursued prior to reunification – something which he realised America, in particular, found hard to take.»
^ https://www.munzinger.de/search/portrait/Klaus+Kinkel/0/15084.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ Klaus Kinkel im Gespräch mit Isabella Schmid, BR Alpha, 15. desember 2016, lest 5. mars 2019
^ Erich Schmidt-Eenboom: Der Schattenkrieger. Klaus Kinkel und der BND. Econ, Düsseldorf 1995, ISBN 3-430-18014-7.
^ Stephen Kinzer (18 April 1992), German Terrorist Group Says It Will End Attacks New York Times.
^ Stephen Kinzer (29 April 1992), Party in Bonn Rebels on Genscher's Successor New York Times.
^ Eikel, Markus (1. juli 2018). «‘Germany’s Global Responsibility’ and the Creation of the International Criminal Court, 1993–1998». Journal of International Criminal Justice. 16 (3): 543–570. doi:10.1093/jicj/mqy022.
^ «Germany: Parliament Urges More Support for the ICC». Human Rights Watch (engelsk). 9. juli 2018.
^ Stephen Kinzer (29 July 1992), Germany Chides Europe About Balkan Refugees New York Times.

Eksterne lenker

(en) Klaus Kinkel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Klaus Kinkel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Presidenter for BND
	Reinhard Gehlen · Gerhard Wessel · Klaus Kinkel · Eberhard Blum · Heribert Hellenbroich · Hans-Georg Wieck · Konrad Porzner · Gerhard Güllich (fungerende) · Hansjörg Geiger · August Hanning · Ernst Uhrlau · Gerhard Schindler · Bruno Kahl

v d r Tysklands utenriksministre etter 1951
Konrad Adenauer (1951–1955) · Heinrich von Brentano (1955–1961) · Gerhard Schröder (1961–1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Helmut Schmidt (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Klaus Kinkel (1992–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Frank-Walter Steinmeier (2005–2009) · Guido Westerwelle (2009–2013) · Frank-Walter Steinmeier (2013–2017) · Sigmar Gabriel (2017–2018) · Heiko Maas · (2018–2021) · Annalena Baerbock (2021–)

Tysklands utenriksministre etter 1951

Konrad Adenauer (1951–1955) · Heinrich von Brentano (1955–1961) · Gerhard Schröder (1961–1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Helmut Schmidt (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Klaus Kinkel (1992–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Frank-Walter Steinmeier (2005–2009) · Guido Westerwelle (2009–2013) · Frank-Walter Steinmeier (2013–2017) · Sigmar Gabriel (2017–2018) · Heiko Maas · (2018–2021) · Annalena Baerbock (2021–)

v d r Tysklands visekanslere etter 1949
Franz Blücher (1949–1957) · Ludwig Erhard (1957–1963) · Erich Mende (1963–1966) · Hans-Christoph Seebohm (1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Egon Franke (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Jürgen Möllemann (1992–1993) · Klaus Kinkel (1993–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Franz Müntefering (2005–2007) · Frank-Walter Steinmeier (2007–2009) · Guido Westerwelle (2009–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Sigmar Gabriel (2013– )

Tysklands visekanslere etter 1949

Franz Blücher (1949–1957) · Ludwig Erhard (1957–1963) · Erich Mende (1963–1966) · Hans-Christoph Seebohm (1966) · Willy Brandt (1966–1969) · Walter Scheel (1969–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1982) · Egon Franke (1982) · Hans-Dietrich Genscher (1982–1992) · Jürgen Möllemann (1992–1993) · Klaus Kinkel (1993–1998) · Joschka Fischer (1998–2005) · Franz Müntefering (2005–2007) · Frank-Walter Steinmeier (2007–2009) · Guido Westerwelle (2009–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Sigmar Gabriel (2013– )

v d r Tysklands justisministre etter 1949
Thomas Dehler (1949–1953) · Fritz Neumayer (1953–1956) · Hans-Joachim von Merkatz (1956–1957) · Fritz Schäffer (1957–1961) · Wolfgang Stammberger (1961–1962) · Ewald Bucher (1962–1965) · Karl Weber (1965) · Richard Jaeger (1965–1966) · Gustav Heinemann (1966–1969) · Horst Ehmke (1969) · Gerhard Jahn (1969–1974) · Hans-Jochen Vogel (1974–1981) · Jürgen Schmude (1981–1982) · Hans A. Engelhard (1982–1991) · Klaus Kinkel (1991–1992) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (1992–1995) · Edzard Schmidt-Jortzig (1996–1998) · Herta Däubler-Gmelin (1998–2002) · Brigitte Zypries (2002–2009) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (2009–2013) · Heiko Maas (2013–2018) · Katarina Barley (2018–2019) · Christine Lambrecht (2019–2021) · Marco Buschmann (2021–)

Tysklands justisministre etter 1949

Thomas Dehler (1949–1953) · Fritz Neumayer (1953–1956) · Hans-Joachim von Merkatz (1956–1957) · Fritz Schäffer (1957–1961) · Wolfgang Stammberger (1961–1962) · Ewald Bucher (1962–1965) · Karl Weber (1965) · Richard Jaeger (1965–1966) · Gustav Heinemann (1966–1969) · Horst Ehmke (1969) · Gerhard Jahn (1969–1974) · Hans-Jochen Vogel (1974–1981) · Jürgen Schmude (1981–1982) · Hans A. Engelhard (1982–1991) · Klaus Kinkel (1991–1992) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (1992–1995) · Edzard Schmidt-Jortzig (1996–1998) · Herta Däubler-Gmelin (1998–2002) · Brigitte Zypries (2002–2009) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (2009–2013) · Heiko Maas (2013–2018) · Katarina Barley (2018–2019) · Christine Lambrecht (2019–2021) · Marco Buschmann (2021–)

v d r FDPs ledere
Theodor Heuss (1948–1949) · Franz Blücher (1949–1954) · Thomas Dehler (1954–1957) · Reinhold Maier (1957–1960) · Erich Mende (1960–1968) · Walter Scheel (1968–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1985) · Martin Bangemann (1985–1988) · Otto Graf Lambsdorff (1988–1993) · Klaus Kinkel (1993–1995) · Wolfgang Gerhardt (1995–2001) · Guido Westerwelle (2001–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Christian Lindner (2013– )

FDPs ledere

Theodor Heuss (1948–1949) · Franz Blücher (1949–1954) · Thomas Dehler (1954–1957) · Reinhold Maier (1957–1960) · Erich Mende (1960–1968) · Walter Scheel (1968–1974) · Hans-Dietrich Genscher (1974–1985) · Martin Bangemann (1985–1988) · Otto Graf Lambsdorff (1988–1993) · Klaus Kinkel (1993–1995) · Wolfgang Gerhardt (1995–2001) · Guido Westerwelle (2001–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Christian Lindner (2013– )

Oppslagsverk/autoritetsdata	Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · Munzinger (iba)