Oppland Regiment

Oppland Regiment var et norsk infanteriregiment med historie tilbake til 1657. Regimentet ble lagt ned 6. oktober 2002 i forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

Siden 1800-tallet har Oppland Regiment hatt standkvarter på Terningmoen på Elverum. Oppland Regiments oppgaver ble videreført av KampUKS. Regimentet var involvert i kampene mot tyskerne etter invasjonen av Norge den 9. april 1940.

Historie

Det opplandske regiment nevnes første gang i september 1658, da det ble sendt til Frederikshald under oberst Krafse og tvang svenskene til å heve beleiringen av festningen. Det ble stående i Frederikshald til krigens opphør. i krigen 1675–79 deltok regimentet i alle felttog og ble ofte anvendt som flyvende korps på streiftogene inn i den svenske grenseprovinsene. Regimentet tok også del i den store nordiske krig fra 1709–10. En bataljon deltok i Akershus' forsvar 1716. 1717 ble regimentet liksom de andre norske regimentene delt i to: 1. og 2. opplandske regimenter. I 1718 var regimentet i det opplandske korps, som sto mellom Vorma og Glomma, og opererte mot fiendens flanker. 1719 deltok begge regimenter i felttoget i Bohuslän. Etter krigen fikk 1. regiment stabskvarter i Akersgård ved Christiania, 2. regiment i selve Christiania.

1758 ble det sendt en bataljon fra hvert regiment til Holsten; de vendte hjem 1763. Ifølge hærloven av 1. juli 1789 ble 2. opplandske regiment føyd til det nordenfjelske regiment, mens 1. opplandske ble til opplandske regiment og fikk en bataljon av 2. akershusiske samt de to bergenske grenaderkompanier. Regimentets grenaderer utmerket seg under Müller i trefningen ved Lier 18. april 1808, mens en bataljon av regimentet under Vejby var med på å slå svenskene ved Høland 19. og 20. april.

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 valgte regimentet oberst D.Hegermann og kommandersersjant P.T. Harildstad Aamodt regimentet.^[1][2]
Under den svensk norske krigen i 1814 sto tre av regimentets bataljoner i brigaden Hegermann, som avslo svenskenes angrep på skansene ved Langnes og Onstadsund 9. august.

Uniformer

1675 hadde regimentet hvitgrå kjole med rød krave. 1720 hadde 1. regiment rød kjole med lysegrå krave, mens 2. regiment hadde rød kjole med lyseblå krave. 1740 hadde 1. regiment rød kjole med gul besetning, rød magevest og røde bukser. 2. regiment hadde rød kjole med mørkeblå besetning. 1789 hadde regimentet rød kjole med blå besetning. 1803 hadde det rød kjole med mørkegrønn besetning og blå bukser.

Sjefer

Årstall angir utnevnelsesåret.

• Otto Krafse
• Georg Reichwein
• 1654 Knud Hadeln
• 1670 Christoffer Frederik Gersdorff
• 1676 Johan Vibe
• 1682 Kaspar Brockenhuus
• 1711 Jørgen Otto Brockenhuus
• 1789 Johan Frederik Leth
• 1789 Johan Christian Svendsen
• 1796 Niels Harbou
• 1801 Frederik Peder Theodor Lovzow
• 1812 Diderik Hegermann

Sjefer for 1. opplandske eller øst-opplandske regiment

• 1717 Jørgen Otto Brockenhuus
• 1733 Frederik von Lützow
• 1733 Kristian Frederik Reichau
• 1750 Peder Todderud
• 1764 Friederich Maximillian Gottschalck von Haxthausen
• 1768 Ejler Ditlev Lowzow

Sjefer for 2. opplandske eller vest-opplandske regiment

• 1717 Bartold Ernst Pentz
• 1734 Claude de Place
• 1742 Knud Gyldenstjerne Sehested
• 1760 Christian Frederik Glese
• 1765 Henrik Schlanbusch

Referanser

Litteratur

• Sigmund Amundsen og Jakob Bragstad: Vestoppland infanteriregiment nr 6., Elanders Publishing AS, Oslo 2000

Eksterne lenker

• «Da krigen kom til bygda vår i april 1940.» Arkivert 10. oktober 2014 hos Wayback Machine., fra nettstedet jevnaker.org