Ole Gabriel Ueland
For senterpartipolitikeren som satt på stortinget 1977–1993, se Ole Gabriel Ueland (1931–2009).
| Ole Gabriel Ueland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. okt. 1799[1][2][3] Lund[1] | ||
| Død | 9. jan. 1870[1][2][4][3] (70 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, omgangsskolelærer, bonde | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Gabriel Olsen Ueland Jonas Ueland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Gabriel Ueland på Commons | |||
Ole Gabriel Ueland (født 28. oktober 1799, død 9. januar 1870) var en norsk politiker og stortingsrepresentant. Ueland var haugianer og kom fra lave samfunnslag, men arbeidet seg frem til å bli en ledende politiker. Han regnes som sentral i å folkeliggjøre politikk i Norge. Han banet vei for at også personer fra fattige kår kunne oppnå politiske posisjoner.
Liv og virke
Ueland var født inn i en bondefamilie på gården Skaaland i Lund i Dalane. Som ung het han Ole Gabriel Gabrielsen Skaaland. Han var nest yngst av fire søsken. Til tross for mangelfull formell utdanning viste han evne til læring og lesing. 17 år gammel ble han bedt om å undervise barna i området. I 1825 giftet han seg[5] med gårdsjenta Marthe Gurie Osmundsdatter Ueland og ble eier av gården Ueland. Han arbeidet som klokker i Heskestad i Lund kommune.
I 1833 ble han valgt inn på Stortinget, der han satt som representant frem til 1869. Han ble leder for bondebevegelsen, og dannet i 1859, sammen med Johan Sverdrup, den politiske sammenslutningen Reformforeningen. Foreningen bestod av stortingsrepresentanter som i særlig grad gikk inn for demokratiske reformer.
Ueland la merke til at regjeringen ofte avviste vedtak som ikke tilgodeså embetsmannsstanden, slik som i 1833, da Stortinget for første gang hadde vedtatt formannskapsloven, men måtte oppleve at den ikke ble sanksjonert før i 1837. Ueland ville ha igjennom at Stortinget ikke skal bøye av for sanksjonsnektelser, men gjenta sine vedtak helt til de vedtas i lovs form. Som andre bondepolitikere opplevde han hovedstaden som et utrygt sted på 1830-tallet. Ryktene gikk om at han skulle arresteres, og at politiet lyttet ved vinduet hans når han fikk besøk av meningsfeller. Etter politiske møter ble han oftest fulgt hjem av venner som var redde for at han skulle bli overfalt på veien.[6]
Ettermæle
I 1879 ble en gate i Oslo kalt opp etter ham - Uelands gate. I Stavanger finnes samme gatenavn i Sandvigå, i Eiganes og Våland bydel. Det er reist minnestøtte av Ole Gabriel Ueland på Steinsland på Ualand i Lund kommune for å hedre hans minne.
Bjørnstjerne Bjørnson hyllet Ueland i diktform:
- Så mangen gammel herre
- seg reiste og gikk fram.
- Men først blant dem kong Sverre:
- Han var i slekt med ham![7]
Referanser
- ^ a b c d Encyclopædia Britannica, «Ole Gabriel Gabrielson Ueland»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 910[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Ole Gabriel Gabrielsen Ueland, SNAC Ark-ID w6sf5tzt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Gabriel_Ueland[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norsk biografisk leksikon». Store Norske Leksikon.
- ^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 178-79), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4
- ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 323), forlaget Gyldendal, Oslo 1945
Eksterne lenker
- (en) Ole Gabriel Ueland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ole Gabriel Ueland hos Virksomme ord
- Om Ueland og Uelandsgate Arkivert 7. april 2005 hos Wayback Machine.
