Michael Cimino
| Michael Cimino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1939[1][2][3][4] New York (New York) | ||
| Død | 2. juli 2016[1][5][3][4] (77 år) Los Angeles[5] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, regissør | ||
| Utdannet ved | Yale University Yale School of Art Michigan State University Westbury High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Writers Guild of America West | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Directors Guild of America Award Oscar for beste regi (1979) (for: Hjortejegeren) Oscar for beste film (1979) (for: Hjortejegeren) Golden Raspberry for verste regi (1982) (for: Himmelporten)[6] Golden Globe for beste regi (1979) (for: Hjortejegeren) | ||
Michael Cimino på Commons | |||
Michael Cimino (født 3. februar 1939 i New York City, død 2. juli 2016 i Los Angeles[7]) var en amerikansk filmregissør. Han vant Oscar for beste regi med filmen Hjortejegeren (1978).
Oppvekst
Michael Cimino ble født i New York City enten 16. november 1943 (ifølge sin egen biografi) eller 3. februar 1939 (som er datoene på skolepapirene hans). Han har også oppgitt 3. februar 1943 som en fødselsdag. Cimino var utdannet ved Yale University, der han gikk ut med en mastergrad i kunst i 1963.
Tidlig karriere
Etter å ha blitt kreditert som manusfaorfatter på filmene Silent Running (1972) og Magnum '44 (1973) (Magnum Force, den andre Dirty Harry-filmen), fikk han muligheten til å regissere sin egen historie, Tordensky og Rappfot (Thunderbolt and Lightfoot) (1974), med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwoods produksjonsselskap, Malpaso, kjøpte rettighetene til manuset med Eastwood i tankene som regissør, men Cimino overtalte Eastwood til å la han regissere selv. Filmen ble en suksess, og spilte inn 25 millioner dollar på kino. Filmens budsjett var på 44 millioner dollar.
Hjortejegeren
Etter suksessen til Tordensky og Rappfot, fikk Cimino full støtte til sin neste film, Hjortejegeren (The Deer Hunter) (1978). Kreativ frihet og en magisk rollebesetning gjorde filmen til en suksess både blant presse og publikum. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste regissør og beste film.
Himmelporten
Etter Hjortejegeren fikk Cimino frie tøyler fra United Artists på sin nye film, Himmelporten (Heaven's Gate) (1980). Filmen endte med å fordoble budsjettet sitt flere ganger, og endte opp som en økonomisk katastrofe som dyttet United Artists ut på kanten mot konkurs. Filmen ble sett på som et skrekkeksempel på datidens Hollywood, der alt «var ute av kontroll» siden regissørene hadde kontroll over filmene, og ikke produsentene. Dette ble begynnelsen på slutten på «Det Nye Hollywood», som hadde vokst seg frem på 1970-tallet, etter mange tiår dominert av de store studioene og dere studioproduksjoner.
Filmen førte også til at Cimino selv ble stemplet som umulig å jobbe med, og selv Hjortejegeren ble sett på med nye kritiske øyne. Filmen som ble sluppet på kino var riktignok en forkortet utgave av Ciminos visjon. Da filmen senere ble vist på kabel-TV i Los Angeles i hele sin lengde, ble kritikken litt mildere. Dette var også begynnelsen på begrepet director's cut.
Footloose
Da Footloose skulle spilles inn i 1984, ble ikke Paramount Pictures enige med Herbert Ross om kontrakten hans, og tilbød overraskende[klargjør] nok jobben til Cimino. Han jobbet med filmen i fire måneder før han ble sparket etter å kommet med flere (for studioet) uholdbare krav om scenekonstruksjoner, som studioet fryktet ville føre dem inn i en ny Himmelporten-situasjon.[klargjør]
Dette ble sett på som spikeren i kisten på Ciminos Hollywood-karriere.[trenger referanse]
Senere karriere
Cimino skrev flere filmmanus som aldri ble realisert etter Himmelporten. I 1985 regisserte han krimdramaet Dragens år (Year of the Dragon), med Mickey Rourke i hovedrollen. Manus var skrevet sammen med Oliver Stone, basert på romanen av Robert Daley. Filmen ble ikke godt mottatt, og kritisert for hvordan den portretterte kinesere i USA. Filmen ble nominert til fem Razzie-priser.
I 1987 regisserte han Sicilianeren (The Sicilian), basert på en roman av Mario Puzo, og i 1990 Desperate timer (Desperate Hours), en nyinnspilling av en Humphrey Bogart film, med Anthony Hopkins og Mickey Rourke.
Ciminos siste film var The Sunchaser fra 1996 med Woody Harrelson. Cimino var[når?] i gang med preproduksjon av Man's Fate, en prisvinnende eksistensiell roman av André Malraux.
I 2001 ble Ciminos første roman utgitt, Big Jane.
Filmografi
- 1972 – Flukt i verdensrommet (kun manus)
- 1973 – Magnum '44 (kun manus)
- 1974 – Tordensky og Rappfot
- 1978 – Hjortejegeren
- 1980 – Himmelporten
- 1985 – Dragens år
- 1987 – Sicilianeren
- 1990 – Desperate timer
- 1996 – The Sunchaser
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Cimino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018021, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13738660v[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Le Monde, Le Monde ID disparitions/article/2016/07/03/le-realisateur-americain-michael-cimino-est-mort_4962698_3382.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, razzies.com, besøkt 16. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Regissøren bak «Hjortejegeren» er død». VG. Norsk Telegrambyrå. 3. juli 2016. Besøkt 3. juli 2016.
Eksterne lenker
- (en) Michael Cimino på Internet Movie Database
- (sv) Michael Cimino i Svensk Filmdatabas
- (da) Michael Cimino på Filmdatabasen
- (da) Michael Cimino på Scope
- (fr) Michael Cimino på Allociné
- (en) Michael Cimino på AllMovie
- (en) Michael Cimino hos Turner Classic Movies
- (en) Michael Cimino hos Rotten Tomatoes
- (en) Michael Cimino hos The Movie Database
Portal: Film
