Francis Ford Coppola

Francis Ford Coppola
Francis Ford Coppola i 2019.
Født7. apr. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Detroit (Michigan)[5]
BeskjeftigelseManusforfatter, filmprodusent, filmregissør, skribent, filmklipper, ansvarlig produsent, komponist, vinprodusent, skuespiller (statist), regissør, produsent Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Hofstra University
UCLA School of Theater, Film and Television
University of California
John L. Miller Great Neck North High School
Jamaica High School
New York Military Academy
EktefelleEleanor Coppola (1963–2024)[6]
FarCarmine Coppola
MorItalia Coppola
SøskenTalia Shire
August Coppola
BarnSofia Coppola
Roman Coppola
Gian-Carlo Coppola
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[7]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Writers Guild of America West
Utmerkelser
20 oppføringer
Writers Guild of America Award (1971) (for: Patton – menneske og soldat)
Donostia-prisen (2002)
Directors Guild of America Award
Fyrsten av Asturias' pris for kunst (2015)
Praemium Imperiale (2013)[8]
Oscar for beste regi (1974) (for: Gudfaren 2)
Oscar for beste originalmanus (1970) (for: Patton – menneske og soldat)
Oscar for beste filmatisering (1972) (for: Gudfaren)
Oscar for beste filmatisering (1974) (for: Gudfaren 2)
Oscar for beste film (1974) (for: Gudfaren 2)
California Hall of Fame (2014)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Prix Lumière du Festival de Lyon (2019)
Writers Guild of America Award (1973) (for: Gudfaren)
Writers Guild of America Award (1975) (for: Gudfaren 2)
National Board of Review Award for beste film
BAFTA for beste regi
Inkpot Award (1992)[9]
Offiser av Æreslegionen (2007)[10]
Mary Pickford Award
Aktive år1963–
IMDbIMDb
Signatur
Francis Ford Coppolas signatur
Francis Ford Coppola på Commons

Francis Ford Coppola (født 7. april 1939 i Detroit i Michigan) er en amerikansk filmregissør, produsent og manusforfatter. Han er kjent blant annet for sin regi av Gudfaren-trilogien. Han ble nominert til Oscar for Beste regi for Gudfaren, men vant den ikke. Gudfaren vant Beste film og Beste adapterte manus (Coppola og Mario Puzo). For oppfølgeren, Gudfaren del 2 (1974) vant han Oscar for beste regi. Coppola er far til skuespillerinnen og regissøren Sofia Coppola, bror til skuespillerinnen Talia Shire og onkel til skuespilleren Nicolas Cage.

Liv og virke

Bakgrunn

Francis Ford Coppola var sønn av musikeren og komponisten Carmine Coppola og den italienske skuespilleren Italia Pennino i Detroit. Hans storebror August Floyd Coppola ble far til skuespilleren Nicolas Cage. Hans søster er Talia Shire. Mellomnavnet Ford kommer av at faren var arrangør av Ford Sunday Evening Hour på CBS Radio. Umiddelbart etter Francis' fødsel flyttet familien til New York City.

Da han var ti år ble Coppola syk med polio under en speidertur; han ble lammet på venstre side. Under de følgende ni månedene som sengeliggende, så han mye på fjernsyn og begynte å fremføre marionettespill til andres underholdning. Coppola aksepterte at han aldri ville kunne løpe igjen. Faren fikk imidlertid engasjert en fysioterapeut som satte gutten i stand til å komme seg videre på skolen. Da han nesten hadde kommet seg helt, ga foreldrene han et 8-millimeters filmkamera. Slik fikk han tatt sine første filmopptak.

Utdannelse

Han ble innskrevet på New York Military Academy, der faren håpet at han skulle lære seg å spille tuba. Han gjorde det godt på skolen, men brøt av etter 18 måneders High School og trakk seg tilbake til Manhattan. Han vendte tilbake til High School, og spilte da igjen tuba, og komponerte sine første egne stykker.

Han fikk så studiestipend til Hofstra University, der broren tidligere hadde studert. Der gikk han på teaterseminarer og iscenesatte sine første scenefremtredender. En film som gjorte sterkt inntrykk på han den gang, var Sergej Eisensteins Oktober: Ti dager som rystet verden (1927).

Etter dette studiet begynte han i 1959 på University of California, Los Angeles' filmhøyskole (UCLA School of Theater, Film and Television). Der ble han kjent med den uavhengige filmprodusenten Roger Corman og ble hans assistent. Han hjalp Corman med å produsere noen filmer, blant annet Battle Beyond the Sun, og fungerte da både som filmmanusforfatter, produksjonsassistent, lydregissør og regissør, og lærte seg på den måten alle sider av en filmproduksjon. I studietiden laget han også flere lavbudsjettsfilmer i skrekk- og pornosjangeren; dels som regissør, dels som manusforfatter.

Coppolas egen regidebut kom i 1961 med sex/westernfilmen Tonight for Sure. Deretter regisserte han i 1963 skrekkfilmen Dementia 13. Han hadde selv skrevet dreieboken til denne kultfilmen som handlet om en seriemorder. Dementia 13 hadde et budsjett på rundt 20.000 dollar og ble innspilt i Irland. I 1968 avsluttet han studiene i Los Angeles med avgangsårgangens beste karakterer.

Etablering i filmbransjen

Francis Ford Coppola (2011)

Francis Ford Coppolas avgangsfilm ved UCLA het You're a Big Boy Now (1966). Takket være den ble han engasjert av Warner Bros. til å regissere Broadway-suksessen Finian's Rainbow, et teaterstykke fra 1947. I juni 1968 begynte Coppola med innspillingen av Finian's Rainbow og møtte da George Lucas, som hadde vunnet et «Samuel Warner Memorial»-stipend som innebar at han kunne få følge en av Warner Bros.' filmproduksjoner for å lære mer om bransjen. Lucas valgte seg Finian's Rainbow. Coppola engasjerte Lucas som assistent i filmingen av Finian's Rainbow. Filmen ble en fiasko, og dessuten bidro et element av handlingen til at han ble beskyldt for rasisme.[trenger referanse]

Men ut av det hele var det oppstått et vennskap mellom Coppola og Lucas. Regissøren fortalte Lucas at han aktet å produsere en road movie på grunnlag av novellen Echoes, som han selv hadde skrevet. The Rain People forteller om en gravid kvinne som forlates midt på natten av sin ektemann. Hun begir seg så ut på en reise uten mål sammen med en boms. Coppola ville ha med seg Lucas på reise fra New York til Nebraska og filme det hele underveis sammen, helst helt uavhengig av Hollywoods filmstudioer. Ettersom Lucas på den tid selv ville begynne på sitt eget prosjekt THX 1138, kom Coppola med et tilbud: Han ville sikre Lucas en avtale med Warner Bros.-Seven Arts, så Lucas skulle få betalt for å skrive dreieboken til THX 1138. Slik kunne Lucas ledsage Coppola som assistent for The Rain People og samtidig på reisen arbeide på THX 1138.

Coppola, som lenge hadde ønsket å bli uavhengig av Hollywoods filmindustri, foreslo for Lucas at de skulle starte sitt eget filmstudio. Coppola undersøkte også andre uavhengige studioer, som Lanterna Films i Danmark, og fikk der en zoetrop som gave ved besøket. Kort etter bestilte han og Lucas sitt eget filmutstyr og fant passende lokaler i San Francisco i 1969. Så startet de studioet American Zoetrope.

Videre karriere

Så fikk han et uimotståelig tilbud[11] om å filme mafiaeposet The Godfather av 1972, etter en roman av Mario Puzo. Dette ble hans gjennombrudd som regissør. Oppfølgeren to år etter ble også en stor suksess. Coppolas siste store suksess var så i 1979 Vietnam-eposet Apocalypse Now, der stjernene Marlon Brando og Robert Duvall fra Gudfaren også var ledende skuespillere. Innspillingen av denne antikrigsfilmen varte fra 1976 til 1979, og det var til tider konflikter mellom ham og United Artists. Filmen ble likevel en stor økonomisk og kunstnerisk suksess. Apocalypse Now fikk også en varig kultstatus.

Etter den kostbare fiaskoen One from the Heart (1982) innspilte Coppola slike filmer som kunne innbringe nok til å kvitte seg med gjelden. I 1983 kom på bakgrunn av S. E. Hinton romaner, Coming-of-Age-filmene The Outsiders og Rumble Fish. Skuespillerne, blant dem Brat Pack, var unge stjerner den gang. The Outsider fikk svake kritikker, men innbragte masse penger, mens den svart-hvite Rumble Fish ikke slo an. Hans The Cotton Club, som han hadde store forhåpninger til, ble også en fiasko, og Coppola spilte så inn Peggy Sue Got Married. Han var imidlertid havnet i en fiaskospiral; lite hjalp.

Dermed lot han seg overtale til å produsere Gudfaren 3. Kritikerne var mellomfornøyde. Slik var det også med barnefilmen Jack med Robin Williams og John-Grisham-filmatiseringen Regnmakeren. I 2007 kom den mer personlige filmen Youth without Youth, om alder, død, angst, kjærlighet, språk, prehistorie, drøm, reinkarnasjon og atomvåpen. Den var digitalt innspilt og ble høyt verdsatt i Les Cahiers du cinéma, men i USA slo den ikke an.

Coppola produserte mange filmer for andre regissører, som George Lucas' American Graffiti (1973), Akira Kurosawas Kagemusha (1980), Godfrey Reggios Koyaanisqatsi (1983), Paul Schraders Mishima: A Life in Four Chapters (1985) og Tim Burtons Sleepy Hollow (1999). Jack Claytons prisbelønte The Great Gatsby (1974) var det Coppola som skrev dreieboken til. Han klarte med denne å adaptere til Hollywoods behov en film som var tro mot Fitzgeralds roman, noe blant annet Truman Capote ikke hadde fått til.

Det Coppola senere skulle ta inn penger på, ble fremfor alt hans vingods.

Utvalgt filmografi

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Ford-Coppola, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014342, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15907[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Variety, J. Kim Murphy, «Eleanor Coppola, ‘Hearts of Darkness’ Director and Francis Ford Coppola’s Wife, Dies at 87», verkets språk engelsk, utgitt 12. april 2024, besøkt 12. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 26626, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.comic-con.org, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ladepeche.fr, besøkt 13. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://www.cbsnews.com/stories/2007/11/29/sunday/main3553863.shtml.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

Eksterne lenker

Priser vunnet av Francis Ford Coppola
  • v
  • d
  • r
1928–1940
Benjamin Glazer (1928)

 · Hanns Kräly (1929)  · Joseph W. Farnham, Martin Flavin, Frances Marion og Lennox Robinson (1930)  · Howard Estabrook (1931)  · Edwin J. Burke (1932)  · Victor Heerman og Sarah Y. Mason (1933)  · Robert Riskin (1934)  · Dudley Nichols (1935)  · Pierre Collings og Sheridan Gibney (1936)  · Heinz Herald, Geza Herczeg og Norman Reilly Raine (1937)  · Ian Dalrymple, Cecil Arthur Lewis, W.P. Lipscomb og George Bernard Shaw (1938)  · Sidney Howard (1939)

 · Donald Ogden Stewart (1940)
1941–1960
Sidney Buchman og Seton I. Miller (1941)

 · George Froeschel, James Hilton, Claudine West og Arthur Wimperis (1942)  · Philip G. Epstein, Julius J. Epstein og Howard Koch (1943)  · Frank Butler og Frank Cavett (1944)  · Charles Brackett og Billy Wilder (1945)  · Robert Sherwood (1946)  · George Seaton (1947)  · John Huston (1948)  · Joseph L. Mankiewicz (1949)  · Joseph L. Mankiewicz (1950)  · Harry Brown og Michael Wilson (1951)  · Charles Schnee (1952)  · Daniel Taradash (1953)  · George Seaton (1954)  · Paddy Chayefsky (1955)  · John Farrow, S.J. Perelman og James Poe (1956)  · Carl Foreman og Michael Wilson (1957)  · Alan Jay Lerner (1958)  · Neil Paterson (1959)

 · Richard Brooks (1960)
1961–1980
Abby Mann (1961)

 · Horton Foote (1962)  · John Osborne (1963)  · Edward Anhalt (1964)  · Robert Bolt (1965)  · Robert Bolt (1966)  · Stirling Silliphant (1967)  · James Goldman (1968)  · Waldo Salt (1969)  · Ring Lardner jr. (1970)  · Ernest Tidyman (1971)  · Francis Ford Coppola og Mario Puzo (1972)  · William Peter Blatty (1973)  · Francis Ford Coppola og Mario Puzo (1974)  · Bo Goldman og Laurence Hauben (1975)  · William Goldman (1976)  · Alvin Sargent (1977)  · Oliver Stone (1978)  · Robert Benton (1979)

 · Alvin Sargent (1980)
1981–2000
Ernest Thompson (1981)

 · Costa-Gavras og Donald E. Stewart (1982)  · James L. Brooks (1983)  · Peter Shaffer (1984)  · Kurt Luedtke (1985)  · Ruth Prawer Jhabvala (1986)  · Bernardo Bertolucci og Mark Peploe (1987)  · Christopher Hampton (1988)  · Alfred Uhry (1989)  · Michael Blake (1990)  · Ted Tally (1991)  · Ruth Prawer Jhabvala (1992)  · Steven Zaillian (1993)  · Eric Roth (1994)  · Emma Thompson (1995)  · Billy Bob Thornton (1996)  · Curtis Hanson og Brian Helgeland (1997)  · Bill Condon (1998)  · John Irving (1999)

 · Stephen Gaghan (2000)
2001–nå
Akiva Goldsman (2001)

 · Ronald Harwood (2002)  · Philippa Boyens, Peter Jackson og Fran Walsh (2003)  · Alexander Payne og Jim Taylor (2004)  · Larry McMurtry og Diana Ossana (2005)  · William Monahan (2006)  · Joel og Ethan Coen (2007)  · Simon Beaufoy (2008)  · Geoffrey S. Fletcher (2009)  · Aaron Sorkin (2010)  · Alexander Payne, Jim Rash og Nat Faxon (2011)  · Chris Terrio (2012)  · John Ridley (2013)  · Graham Moore (2014)  · Adam McKay og Charles Randolph (2015)  · Barry Jenkins og Tarell Alvin McCraney (2016)

 · James Ivory (2017)
  • v
  • d
  • r
1940–1960
Preston Sturges (1940)

 · Herman J. Mankiewicz og Orson Welles (1941)  · Michael Kanin og Ring Lardner jr. (1942)  · Norman Krasna (1943)  · Lamar Trotti (1944)  · Richard Schweizer (1945)  · Muriel Box og Sydney Box (1946)  · Sidney Sheldon (1947)  · Ingen pris (1948)  · Robert Pirosh (1949)  · Charles Brackett, D.M. Marshman jr. og Billy Wilder (1950)  · Alan Jay Lerner (1951)  · T.E.B. Clarke (1952)  · Charles Brackett, Richard L. Breen og Walter Reisch (1953)  · Budd Schulberg (1954)  · Sonya Levien og William Ludwig (1955)  · Albert Lamorisse (1956)  · George Wells (1957)  · Nathan E. Douglas og Harold Jacob Smith (1958)  · Clarence Greene, Maurice Richlin, Russell Rouse og Stanley Shapiro (1959)

 · I.A.L. Diamond og Billy Wilder (1960)
1961–1980
William Inge (1961)

 · Ennio de Concini, Pietro Germi og Alfredo Giannetti (1962)  · James R. Webb (1963)  · Peter Stone og Frank Tarloff (1964)  · Frederic Raphael (1965)  · Claude Lelouch og Pierre Uytterhoeven (1966)  · William Rose (1967)  · Mel Brooks (1968)  · William Goldman (1969)  · Francis Ford Coppola og Edmund H. North (1970)  · Paddy Chayefsky (1971)  · Jeremy Larner (1972)  · David S. Ward (1973)  · Robert Towne (1974)  · Frank Pierson (1975)  · Paddy Chayefsky (1976)  · Woody Allen og Marshall Brickman (1977)  · Robert C. Jones, Waldo Salt og Nancy Dowd (1978)  · Steve Tesich (1979)

 · Bo Goldman (1980)
1981–2000
Colin Welland (1981)

 · John Briley (1982)  · Horton Foote (1983)  · Robert Benton (1984)  · William Kelley, Pamela Wallace og Earl W. Wallace (1985)  · Woody Allen (1986)  · John Patrick Shanley (1987)  · Ronald Bass og Barry Morrow (1988)  · Tom Schulman (1989)  · Bruce Joel Rubin (1990)  · Callie Khouri (1991)  · Neil Jordan (1992)  · Jane Campion (1993)  · Quentin Tarantino og Roger Avary (1994)  · Christopher McQuarrie (1995)  · Joel og Ethan Coen (1996)  · Ben Affleck og Matt Damon (1997)  · Marc Norman og Tom Stoppard (1998)  · Alan Ball (1999)

 · Cameron Crowe (2000)
2001–i dag
Julian Fellowes (2001)

 · Pedro Almodóvar (2002)  · Sofia Coppola (2003)  · Pierre Bismuth, Michel Gondry og Charlie Kaufman (2004)  · Paul Haggis og Robert Moresco (2005)  · Michael Arndt (2006)  · Diablo Cody (2007)  · Dustin Lance Black (2008)  · Mark Boal (2009)  · David Seidler (2010)  · Woody Allen (2011)  · Quentin Tarantino (2012)  · Spike Jonze (2013)  · Alejandro González Iñárritu, Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris jr. og Armando Bó (2014)  · Thomas McCarthy og Josh Singer (2015)  · Kenneth Lonergan (2016)

 · Jordan Peele (2017)
  • v
  • d
  • r
1927–1950
Frank Borzage (1927)

 · Lewis Milestone (1928)  · Frank Lloyd (1929)  · Lewis Milestone (1930)  · Norman Taurog (1931)  · Frank Borzage (1932)  · Frank Lloyd (1933)  · Frank Capra (1934)  · John Ford (1935)  · Frank Capra (1936)  · Leo McCarey (1937)  · Frank Capra (1938)  · Victor Fleming (1939)  · John Ford (1940)  · John Ford (1941)  · William Wyler (1942)  · Michael Curtiz (1943)  · Leo McCarey (1944)  · Billy Wilder (1945)  · William Wyler (1946)  · Elia Kazan (1947)  · John Huston (1948)  · Joseph L. Mankiewicz (1949)

 · Joseph L. Mankiewicz (1950)
1951–1975
George Stevens (1951)

 · John Ford (1952)  · Fred Zinnemann (1953)  · Elia Kazan (1954)  · Delbert Mann (1955)  · George Stevens (1956)  · David Lean (1957)  · Vincente Minnelli (1958)  · William Wyler (1959)  · Billy Wilder (1960)  · Jerome Robbins og Robert Wise (1961)  · David Lean (1962)  · Tony Richardson (1963)  · George Cukor (1964)  · Robert Wise (1965)  · Fred Zinnemann (1966)  · Mike Nichols (1967)  · Carol Reed (1968)  · John Schlesinger (1969)  · Franklin J. Schaffner (1970)  · William Friedkin (1971)  · Bob Fosse (1972)  · George Roy Hill (1973)  · Francis Ford Coppola (1974)

 · Miloš Forman (1975)
1976–2000
John G. Avildsen (1976)

 · Woody Allen (1977)  · Michael Cimino (1978)  · Robert Benton (1979)  · Robert Redford (1980)  · Warren Beatty (1981)  · Richard Attenborough (1982)  · James L. Brooks (1983)  · Miloš Forman (1984)  · Sydney Pollack (1985)  · Oliver Stone (1986)  · Bernardo Bertolucci (1987)  · Barry Levinson (1988)  · Oliver Stone (1989)  · Kevin Costner (1990)  · Jonathan Demme (1991)  · Clint Eastwood (1992)  · Steven Spielberg (1993)  · Robert Zemeckis (1994)  · Mel Gibson (1995)  · Anthony Minghella (1996)  · James Cameron (1997)  · Steven Spielberg (1998)  · Sam Mendes (1999)

 · Steven Soderbergh (2000)
2001–i dag
Ron Howard (2001)

 · Roman Polański (2002)  · Peter Jackson (2003)  · Clint Eastwood (2004)  · Ang Lee (2005)  · Martin Scorsese (2006)  · Joel og Ethan Coen (2007)  · Danny Boyle (2008)  · Kathryn Bigelow (2009)  · Tom Hooper (2010)  · Michel Hazanavicius (2011)  · Ang Lee (2012)  · Alfonso Cuarón (2013)  · Alejandro González Iñárritu (2014)  · Alejandro González Iñárritu (2015)  · Damien Chazelle (2016)  · Guillermo del Toro (2017)  · Alfonso Cuarón (2018)

 · Bong Joon-ho (2019)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE