Kongetiden
Kongetiden er den betegnelsen man gjerne bruker på den tiden da kongedømmet Israel (Tistammeriket) og kongedømmet Judea (Tostammeriket) ble styrt av konger.
Den bibelske kongerekke begynner med det forente kongeriket i det 10. århundre f.Kr., og fortsetter med kongerekkene i Israels-riket frem til Samarias fall i 722 f. Kr., og i Juda-riket til Jerusalems fall i 587 f. Kr.
Det forente Israel
- Saul
- David (Sauls sønn Isjbosjet kjempet for makten i to år)
- Salomo
Tistammeriket
- Jeroboam I
- Nadab
- Basja
- Ela
- Simri
- Omri (Tibni var motkonge en tid)
- Ahab
- Ahasja
- Joram
- Jehu
- Joakas
- Joasj
- Jeroboam II
- Sakarja
- Sjallum
- Menahem
- Pekahja
- Pekah
- Hosea[1]
Tostammeriket
- Rehabeam
- Abia
- Asa
- Josjafat
- Joram
- Ahasja
- Joasj
- Amasja
- Ussia
- Jotam
- Akas
- Hiskia
- Manasse
- Amon
- Josjia
- Joakas
- Jojakim
- Jojakin
- Sidkia[2]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Kings of Israel and Judah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Portal: Litteratur
