Pekahja av Israel

Født8. århundre f.Kr.

Død740 f.Kr.

SamariaBeskjeftigelseMonark

Embete

King of Israel

FarMenahem av IsraelNasjonalitetKongedømmet IsraelAnnet navnפקחיהRegjeringstid752–742 f.Kr.

Pekahja (hebraisk: פקחיה, Peqakhyāh, «Jahve har åpnet øynene»; latin: Phaceia) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Menahem som han etterfulgte. Han ble den andre og siste kongen av Israel fra Huset Gadi. Han hersket fra hovedstaden Samaria.

Pekahja ble konge i femtiende året i kongetiden til Ussia av Juda (også kalt Asarja), konge av Judea.^[1] William F. Albright har datert hans styre fra 738 til 737 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 742–740 f.Kr.^[2]

Andre Kongebok er like fordømmende for Pekahja som med de foregående kongene ved å komme med den faste bibelske frasen om at han «gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.» ^[3]

Etter å ha sittet med makten i to år ble Pekahja myrdet i borgfestningen i Samaria av sin egen hærfører, Pekah, sønn av Remalja, med hjelp av femti menn fra Gilead. Pekah tok deretter selv tronen over kongedømmet Israel.^[4]

Referanser

^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 23^{[død lenke]}
^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 24^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 25^{[død lenke]}