Ishockey under Vinter-OL 1988

Ishockey under Vinter-OL 1988
Arrangement
Dato		13.–28. februar 1988
Vertsland		Canada
Vertsbyer		Calgary
Arenaer		Olympic Saddledome Stampede Corral Father David Bauer Olympic Arena
Plasseringer
Mester		Sovjetunionen (7. tittel)
Andreplass		Finland
Tredjeplass		Sverige
Fjerdeplass		Canada
Turneringsstatistikk
Kamper		42
Mål		316  (7.52 i snitt)
Tilskuere		424 000  (10 095 i snitt)
Toppscorer		Vladimir Krutov (URS) (15 poeng)
Navigasjon
◀ Sarajevo 1984 Albertville 1992 ▶

Ishockey under Vinter-OL 1988
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Kvalifisering
Menn
1984	1992

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988 ble arrangert fra 13. til 28. februar 1988. Kampene ble spilt i Olympic Saddledome, Stampede Corral og Father David Bauer Olympic Arena i Calgary, Alberta, Canada. Tolv lag deltok i ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988. To grupper med seks lag i hver, der de tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalegruppen. Sovjetunionen var de regjerende olympiske mesterne.

For første gang noensinne fikk profesjonelle spillere delta i OL etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) i oktober 1986 hadde vedtatt å åpne turneringen for alle spillere uansett om deres status som amatører eller profesjonelle fra 1988.^[1][2] Verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL), valgte ikke å frigi spillerne til å delta i OL ettersom at turneringen ble avholdt i midten av ligaens grunnserie.^[3][4]

Sovjetunionen vant sin syvende OL-tittel. Turneringen er den eneste i Nord-Amerika som ikke ble vunnet av enten Canada eller USA. Etter tre tap på rad året før — sølv ved ishockey-VM i Wien, finaletap i Canada Cup og tap til Canada i Izvestija-turenringen på hjemmebane — ble det spekulert i om Viktor Tikhonov skulle avgå som trener for det sovjetiske landslaget. Ledet an av Igor Larionov og Vjatsjeslav Fetisovs suverene spill dominerte «The Big Red Machine» turneringen og tapte kun én kamp turneringen – til Finland etter at gullet allerede var sikret.^[5]

Finlands fikk sitt internasjonale gjennombrudd ved denne turneringen: etter et skuffende 1–2-tap til Sveits i åpningskampen spilte finnene uavgjort 3–3 mot Sverige og slo Canada 3–1 i gruppespillet. I finalen sto Finland for turneringens største skrell da de beseiret Sovjetunionen 2–1 i finalerunden. Finland fikk ikke kun sin første seier noensinne over russerne i VM eller- OL-sammenheng, men finnene vant sølv tok for første gang i historien OL-medalje.^[6][7] Sverige vant bronse.

Det var store forventninger til vertsnasjonen Canada, som ble ansett som en gullmedaljekandidat for første gang siden 1968 etter at de beseiret de sovjetiske favorittene to ganger i oppkjøringen til OL, blant annet ved den årlige Izvestija-turneringen som ble arrangert i desember 1987 i Moskva. Canadierne endte istedet på en skuddende fjerdeplass etter tap til Finland i gruppespillet og tap på 0–5 til Sovjet i finalerunden. På tross av bruken av tidligere NHL-spillere og andre profesjonelle spillere så slet canadierne med målproduksjonen gjennom hele turneringen.^[8][9] Tsjekkoslovakia, som var utfordret av at målvaktene Jaromír Šindel slet med feber og Dominik Hašek ute av form etter et lengre skadefravær, skuffet også i turneringen. Tapet til Vest-Tyskland satte sitt preg på resten av turneringen og tsjekkoslovakernes oppnådde med en sjetteplass sin dårligste OL-plassering siden 1928.

De ble ikke avholdt VM-turnering siden det var OL-år. Lagene som ikke deltok i OL ble invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.

Medaljer

Ishockey under Vinter-OL 1988 – Calgary
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Sovjetunionen (URS)	1	0	0	1
2.	Finland (FIN)	0	1	0	1
3.	Sverige (SWE)	0	0	1	1
Totalt		1	1	1	3

Medaljevinnere

Medaljevinnere
Sovjetunionen (URS) Jevgenij Belosjeikin Ilja Bjakin Vjatsjeslav Bykov Vjatsjeslav Fetisov Aleksej Gusarov Sergej Jasjin Valerij Kamenskij Sergej Svetlov Aleksej Kasatonov Andrej Khomutov Vladimir Krutov Igor Larionov Aleksandr Kozjevnikov Igor Kravtsjuk Andrej Lomakin Aleksandr Tsjernykh Sergej Makarov Aleksandr Mogilnyj Sergej Mylnikov Vitālijs Samoilovs Anatolij Semjonov Sergej Starikov Igor Stelnov	Finland (FIN) Timo Blomqvist Kari Eloranta Raimo Helminen Iiro Järvi Esa Keskinen Erkki Laine Kari Laitinen Erkki Lehtonen Jyrki Lumme Reijo Mikkolainen Jarmo Myllys Teppo Numminen Janne Ojanen Arto Ruotanen Reijo Ruotsalainen Simo Saarinen Kai Suikkanen Timo Susi Jukka Tammi Jari Torkki Pekka Tuomisto Jukka Virtanen	Sverige (SWE) Mikael Andersson Peter Andersson Bo Berglund Jonas Bergqvist Thom Eklund Anders Eldebrink Peter Eriksson Thomas Eriksson Michael Hjälm Lars Ivarsson Mikael Johansson Lars Karlsson Mats Kihlström Peter Lindmark Lars Molin Lars-Gunnar Pettersson Thomas Rundqvist Tommy Samuelsson Ulf Sandström Håkan Södergren Jens Öhling Peter Åslin

Arenaer

Calgary
Olympic Saddledome	Stampede Corral	Father David Bauer Olympic Arena
Åpnet: 1983	Åpnet: 1950	Åpnet: 1963
Kapasitet: 20 000	Kapasitet: 6 479	Kapasitet: 2 000
Calgary Ishockey under Vinter-OL 1988 (Canada)

Format

Turneringsformatet var stort sett uendret siden det ble introdusert ved Vinter-OL 1980.

Spilleformat

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens de resterende lagene skulle spille plasseringskamper om 7., 9. og 11. plass.^[10]

Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.^[10]

Organisasjonskomitéen Olympiques Calgary Olympics '88 (OCO'88) ønsket å fornye turneringen ved å øke antallet av kamper for de mere konkurransedyktige lagene. I forrige OL-turneringer var det kun de fire beste lagene gikk videre fra gruppespillet. Calgary hadde i stedet til hensikt å la seks lag avansere, noe som hadde effekten av å øke det totale antallet ishockeykamper i OL fra 36 til 42.^[11] Den internasjonale olympiske komité (IOK) klarte å overbevise IIHF om å la OCO'88 få planlegge kampprogrammet etter at seedingen hadde funnet sted for å sikre at de antatt mest populære kampene ble spilt i Olympic Saddledome med høyere kapasitet. Derimot var IIHF motvillige til å øke antallet av kamper i turneringen da dette ville forlenge pausen for de europeiske ligaene. Til slutt inngikk IIHF og IOK ett kompromiss hvor IIHF i bytte mot det økte antallet kamper fikk økonomisk kompensasjon til av IOK.^[11]

Poengsystem

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

• 2 poeng for seier
• 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
• 0 poeng for tap

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

I 1980 innførte IIHF og IOK spilleforlengelse og straffeslagskonkurranser for å avgjøre plasseringskamper som var uavgjort etter ordinær spilletid. Kampen skulle så avgjøres med spilleforlengelse på 10 minutter som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Fem forskjellige spillere fra hvert lag skulle skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål ble scoret. Hvis det fortsatt sto likt etter de fem forsøkene fortsatte straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge hvor en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. De samme eller nye spillere kunne utvelges til de avgjørende straffeslagene.^[12]

IOC tillater profesjonelle utøvere

Bakgrunn

Grunnleggeren av de moderne olympiske lekene, Pierre de Coubertin, var sterkt påvirket av aristokratiets etos om idretten som en viktig del av danningen hvor øving eller trening ble ansett jevngodt med juks. De som praktiserte en idrett profesjonelt, ble dermed ansett å ha en urettferdig fordel. Derfor var profesjonelle ishockeyspillere utelukket fra Vinter-OL fra begynnelsen.

Etter hvert som klassestrukturen utviklet seg gjennom det 20. århundre, ble definisjonen av amatørutøveren utdatert. Særlig var Canada kritiske til statsstøtten som de østeuropeiske landene ga til «fulltids amatøridrettsutøvere», som de mente eroderte amatørideologien og ga de vestlige amatørspillerne en ulempe. På midten av 1960-tallet følte Canadian Amateur Hockey Association (CAHA) at deres amatørspillere ikke lenger var konkurransedyktige mot de europeiske landslagene, og særlig statsamatørene fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. De møtte motstand fra IIHF og IOK men fikk ved IIHFs årskongress i 1969 til å bruke ni profesjonelle spillere ved ishockey-VM 1970.^[13] IIHF reverserte vedtaket i januar 1970 da IOK-president Avery Brundage advarte at beslutningen om å tillate profesjonelle spillere ville true ishockeyens status som olympisk idrettsgren. I protest trakk Canada seg fra internasjonal ishockey og erklærte de først ville returnere når ble åpnet for profesjonelle utøvere.^[13] I 1975 vedtok IIHF å åpne verdensmesterskapet for profesjonelle utøvere fra 1976, og etter forhandlinger ledet av IIHF-president Günther Sabetzki returnerte Canada til internasjonal ishockey fra 1977.^[14] OL-turneringen forble derimot forbeholdt for amatørutøvere, delvist fordi at National Hockey League (NHL), prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, ikke var villige til å stoppe ligaen midt i sesongen for å la spillerne delta i OL, og delvist på grunn av IOK holdt seg til de tradisjonelle reglene om amatørutøvere.^[15][16]

I forkant av Vinter-OL 1984 oppsto det seg en strid om hva som gjorde en spiller til en profesjonell, ettersom at tolkningen av amatørregelverket hadde vært uklart.^[17] Etter et krisemøte kom IOK med følgende presisering av regelverket: en spiller var ikke «spilleberettiget dersom han har eller har hatt en kontrakt med NHL.» Dette gjorde at seks spillere — en østerriker, en nordmann, to italienere og to canadiere — ikke var spilleberettigede. Vedtaket belyste den åpenbare dobbeltmoralen og anakronismen i IOKs regelverk ettersom at kun NHL ble ansett som profesjonell liga, hvorimot spillere som hadde spilt i andre profesjonelle ligaer fikk spille. Den canadiske hockeyfunksjonæren Alan Eagleson, som var sjef for spillerfagforbundet National Hockey League Players' Association (NHLPA), kritiserte vedtaket og uttalte at regelen bare ble brukt på NHL og at profesjonelt kontrakterte spillere i europeiske ligaer fortsatt ble ansett som amatører. Murray Costello fra CAHA antydet at en canadisk tilbaketrekning fra IOC var mulig.

IOC tillater profesjonelle utøvere fra 1988

Striden mellom IOK og de profesjonelle interessene til idrettsgrenene ishockey, fotball og tennis førte til ett kompromiss i mars 1985, da IOK vedtok at profesjonelle utøvere under 23 år kunne delta i lekene.^[18] Dette vedtaket ble utvidet i mars 1986, da IOK uttrykte at de vurderte å la alle utøvere uavhengig av deres status kunne delta i lekene.^[19]

Den 15. oktober 1986 vedtok IOK at profesjonelle utøvere kunne delta i OL forutsatt det var godkjent av sin respektive særforbund.^[1] Den 20. oktober bekreftet IIHF-president Günther Sabetzki at alle profesjonelle spillere, inkludert NHL-spillere, var spilleberettigede til å delta i OL.^[20]

NHL avviser OL-deltakelse

NHL, derimot, var skeptiske, mens Canadas sportsminister Otto Jelinek (PC) oppfordret NHL om å justere spillterminen for 1987/88-sesongen for å la spillerne kunne være tilgjengelige for OL.^[21][3] Den 17. januar 1987 avviste ligaen og NHL-president John Ziegler «utvetydig» forslaget da ligaen ikke var villig til å gi avkall på en inntjening på ca. 30 millioner USD for de tre ukene som ligaen måtte holde pause. Forslaget om at NHL-klubbene kunne stille enkeltspillere til rådighet til landslagene mens NHL-sesongen fortsatte ble også avvist:^[3][4][2]

Jeg tror ikke det er rettferdig for kunden hvis vi sier: «Du har betalt $16 for billetten din — å, forresten, de neste tre ukene vil du ikke kunne se dine spillere som Gretzky, dine Paul Coffey og Ray Bourque og så videre.» Hva ville det gjøre med integriteten til ligaen?

NHL-president John Ziegler, Jr., 17. januar 1987.^[3]

Kvalifisering

De elleve beste lagene ved ishockey-VM 1987 (åtte fra A-VM og de tre beste fra B-VM) var direkte kvalifisert til turneringen. Det 12. rangerte laget skulle spille mot vinneren av C-VM om den siste OL-plassen.

	Dato	Sted	Antall plasser	Kvalifiserte land
De 8 beste ved A-VM i ishockey 1987	17. april. – 3. mai 1987	Wien	8	Canada  Finland  Sovjetunionen  Sveits  Sverige  Tsjekkoslovakia  USA  Vest-Tyskland
De 3 beste ved B-VM i ishockey 1987	26. mars – 5. april 1987	Canazei	3	Polen  Norge  Østerrike
Playoff om den siste OL-plassen	11. – 12. april 1987	Ratingen	1	Frankrike
I alt			12

Seeding

Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved forrige års VM (markert i parentes).

Gruppe A  Sverige (1)  Canada (4)  Finland (5)  Sveits (8)  Polen (9)  Frankrike (12)

Gruppe B  Sovjetunionen (2)  Tsjekkoslovakia (3)  Vest-Tyskland (6)  USA (7)  Norge (10)  Østerrike (11)

Dommere

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:^[22]

Hoveddommere  Canada Charlie Banfield  Finland Antti Koskinen  Sovjetunionen Nikolai Morozov  Sveits Willi Vögtlin  Sverige Kjell Lind  Tsjekkoslovakia Milan Jirka  Vest-Tyskland Herbert Vogt  USA Dennis LaRue

Linjedommere  Canada Doug Brousseau Bob Porter  Finland Lasse Vanhanen  Norge Bjørn Lundby  Polen Julian Gorski  Sovjetunionen Igor Prusov  Sverige Anders Ekhagen  Tsjekkoslovakia Jan Tatíček  USA Ed Horne  Østerrike Karl Korentschnig

Tropper

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Gruppespill

Gruppe A

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	FINALE
1	Finland	5	3	1	1	22	8	+14	7[a]	Avansement til finalerunden
2	Sverige	5	2	3	0	23	10	+13	7[a]
3	Canada	5	3	1	1	17	12	+5	7[a]
4	Sveits	5	3	0	2	19	10	+9	6	Plasseringskamper om 7. til 12. plass
5	Polen	5	0	1	4	3	13	−10	1[b]
6	Frankrike	5	1	0	4	10	41	−31	0[b]

14. februar 1988 10:30

Sverige

13–2 (1–1, 9–1, 3–0)

Frankrike

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 2 500

Rapport
	Peter Åslin	Målvakter	Patrick Foliot	Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Karl Korentschnig (Østerrike)
	Sandström (Eldebrink, Samuelsson) – 07:03 1–0 1–1 12:50 – Bordeleau (Ville) Södergren (Eldebrink, Rundqvist) – 20:45 2–1 Karlsson (P. Andersson, Södergren) – 24:06 3–1 Pettersson (Ivarsson) – 25:00 4–1 Johansson (Eldebrink, Sandström) – 25:18 5–1 M. Andersson (Pettersson, Eriksson) – 27:41 6–1 P. Andersson (Berglund, Öhling) – 29:16 7–1 Bergqvist (Södergren) – 30:29 8–1 Berglund (Johansson) – 32:58 9–1 9–2 34:54 – Almasy (Leblanc, Pajonkowski) Södergren (Ivarsson, Pettersson) – 37:46 10–2 Ivarsson (Öhling, Berglund) – 45:47 11–2 Pettersson (Eldebrink, M. Andersson) – 52:16 12–2 Pettersson (Berglund, Johansson) – 56:50 13–2
	4 min	Utvisningsminutter	4 min
	44	Skudd	17

14. februar 1988 14:30

Polen

0–1 (0–1, 0–0, 0–0)

Canada

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000

Rapport
	Gabriel Samolej	Målvakter	Andy Moog	Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Lasse Vanhanen (Finland)
	0–1 04:22 – Habscheid (Sherven, Yawney)
	4 min	Utvisningsminutter	6 min
	17	Skudd	29

14. februar 1988 18:30

Sveits

2–1 (2–0, 0–0, 0–1)

Finland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 10 000

Rapport
	Richard Bucher	Målvakter	Jukka Tammi	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen)
	Jaks (Lüthi, Vrabec) – 06:19 1–0 Kölliker – 07:50 2–0 2–1 43:41 – Mikkolainen (Lehtonen, Susi)
	12 min	Utvisningsminutter	6 min
	15	Skudd	33

---

16. februar 1988 10:00

Sverige

1–1 (0–0, 1–1, 0–0)

Polen

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000

Rapport
	Peter Lindmark	Målvakter	Andrzej Hanisz	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen)
	Eldebrink (Södergren, Rundqvist) (PP1) – 23:50 1–0 1–1 24:33 – Morawiecki (Podsiadlo, Kondziołka)
	4 min	Utvisningsminutter	4 min
	32	Skudd	15

16. februar 1988 14:00

Canada

4–2 (0–0, 1–1, 3–1)

Sveits

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000

Rapport
	Sean Burke	Målvakter	Richard Bucher	Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen)
	Boisvert (Roy) – 24:05 1–0 1–1 31:15 – Schlagenhauf (Kölliker, Boucher) (PP1) Sherven (Zalapski, Berry) – 44:56 2–1 Yaremchuk (Malinowski) – 55:04 3–1 Habscheid (Berry, Sherven) – 56:01 4–1 4–2 56:22 – Eberle (Neuenschwander)
	8 min	Utvisningsminutter	10 min
	45	Skudd	23

16. februar 1988 18:15

Finland

10–1 (4–0, 4–0, 2–1)

Frankrike

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000

Rapport
	Jarmo Myllys	Målvakter	Daniel Maric	Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Karl Korentschnig (Østerrike)
	Mikkolainen (Numminen, Lehtonen) – 00:33 1–0 Tuomisto (Ruotsalainen, Saarinen) – 04:27 2–0 Järvi (Helminen) (PP1) – 05:15 3–0 Mikkolainen (Susi, Lehtonen) – 07:18 4–0 Mikkolainen (Lehtonen) – 20:26 5–0 Torkki (Helminen, Järvi) – 26:47 6–0 Ruotsalainen (Lumme, Helminen) (PP1) – 34:52 7–0 Laitinen (Ojanen) – 35:42 8–0 8–1 45:55 – Woodburn (Dupuis, Lessard) Numminen (Susi, Lehtonen) (PP1) – 50:02 9–1 Lehtonen (Susi) – 56:49 10–1
	12 min	Utvisningsminutter	16 min
	41	Skudd	20

---

18. februar 1988 14:00

Frankrike

2–0 2–6 (0–1, 0–1, 2–4)

Polen

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 4 000

Rapport
	Patrick Foliot	Målvakter	Gabriel Samolej	Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Karl Korentschnig (Østerrike)
	0–1 15:14 – Christ (Sikorski) 0–2 21:03 – Steblecki (Morawiecki, Cholewa) 0–3 41:54 – Sikorski (Stebnicki, Christ) 0–4 43:16 – Świątek Pajonkowski – 50:03 1–4 1–5 50:12 – Morawiecki Almasy (Paulin Bordeleau, Woodburn) – 52:36 2–5 2–6 57:00 – Christ (Stebnicki)
	22 min	Utvisningsminutter	6 min
	23	Skudd	31

18. februar 1988 14:15

Sveits

2–4 (0–3, 1–1, 1–0)

Sverige

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 8 000

Rapport
	Richard Bucher (ut 20:00) Olivier Anken (inn 20:00)	Målvakter	Peter Lindmark	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Julian Górski (Polen) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
	0–1 04:08 – Södergren (Rundqvist, Karlsson) 0–2 10:56 – M. Andersson (Karlsson) (PP1) 0–3 11:59 – Berglund (Kihlström) 0–4 31:26 – Kihlström (Hjälm, Eriksson) Schlagenhauf (Eberle) – 39:03 1–4 Eberle (Lüthi, Kölliker) – 44:00 2–4
	8 min	Utvisningsminutter	14 min
	12	Skudd	22

18. februar 1988 18:15

Canada

1–3 (0–3, 1–0, 0–0)

Finland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000

Rapport
	Sean Burke	Målvakter	Jarmo Myllys	Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Ed Horne (USA)
	0–1 13:11 – Laine (Helminen, Järvi) 0–2 15:02 – Laine (Helminen, Numminen) 0–3 19:20 – Lehtonen (Mikkolainen, Eloranta) Gregg (Tambellini) – 33:05 1–3
	2 min	Utvisningsminutter	8 min
	39	Skudd	26

---

20. februar 1988 13:00

Finland

3–3 (0–1, 2–2, 1–0)

Sverige

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000

Rapport
	Jarmo Myllys	Målvakter	Peter Lindmark	Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Ed Horne (USA)
	0–1 14:47 – Berglund (Johansson) (SH1) Susi (Eloranta, Numminen) – 20:27 1–1 1–2 23:25 – Hjälm (Samuelsson, Sandström) 1–3 25:34 – Eldebrink (Berglund) Helminen (Järvi, Saarinen) – 26:48 2–3 Blomqvist (Laine, Järvi) – 42:04 3–3
	4 min	Utvisningsminutter	6 min
	17	Skudd	24

20. februar 1988 14:15

Canada

9–5 (7–3, 0–1, 2–1)

Frankrike

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 5 500

Rapport
	Andy Moog	Målvakter	Jean-Marc Djian (ut 20:00) Patrick Foliot (inn 20:00)	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
	Boisvert (Zalapski, Tambellini) – 06:57 1–0 1–1 08:16 – Bozon (Woodburn) Boisvert (Peplinski, Tambellini) (PP1) – 09:36 2–1 Yawney (Habscheid, Roy) (PP1) – 10:47 3–1 3–2 16:16 – Richer (Perez, Bozon) Yaremchuk – 16:57 4–2 Malinowski (Schreiber, Felix) – 17:24 5–2 5–3 17:57 – Bozon (Lemoine, Ville) Habscheid (Sherven, Berry) – 18:58 6–3 Tambellini (Boisvert) – 19:20 7–3 7–4 26:14 – Bozon (Almasy) Malinowski (Yaremchuk, Zalapski) (PP1) – 46:34 8–4 8–5 57:36 – Woodburn (Leblanc) Felix (Roy, Habscheid) – 58:41 9–5
	10 min	Utvisningsminutter	12 min
	48	Skudd	20

20. februar 1988 18:15

Polen

1–4 (0–4, 0–0, 1–0)

Sveits

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 4 000

Rapport
	Andrzej Hanisz (ut 20:00) Gabriel Samolej (inn 20:00)	Målvakter	Olivier Anken	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Karl Korentschnig (Østerrike)
	0–1 01:05 – Mazzoleni (Eberle, Neuenschwander) 0–2 09:34 – Mazzoleni (Kölliker) (PP1) 0–3 15:32 – Eberle (PS) 0–4 18:27 – Ritsch (Jaks, Vrabec) (PP1) Stebnicki (Kondziołka, Szopiński) (PP1) – 49:04 1–4
	23 min	Utvisningsminutter	20 min
	22	Skudd	23

---

22. februar 1988 10:00

Finland

5–1 (1–1, 2–0, 2–0)

Polen

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000

Rapport
	Jarmo Myllys	Målvakter	Gabriel Samolej	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Bob Porter (Canada)
	0–1 09:58 – Pacula (Szopiński, Copija) Helminen (Blomqvist, Eloranta) – 19:16 1–1 Ruotsalainen (Ruotanen) – 25:13 2–1 Ruotsalainen (Eloranta) – 39:32 3–1 Suikkanen (Keskinen, Ruotsalainen) – 50:29 4–1 Laine (Helminen) – 55:21 5–1
	4 min	Utvisningsminutter	2 min
	36	Skudd	18

22. februar 1988 14:00

Sverige

2–2 (1–1, 0–1, 1–0)

Canada

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 000

Rapport
	Peter Lindmark	Målvakter	Sean Burke	Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Ed Horne (USA)
	Eldebrink (Molin) – 02:23 1–0 1–1 06:34 – Malinowski (Felix) 1–2 39:30 – Boisvert Öling (Johansson, Eriksson) – 48:26 2–2
	2 min	Utvisningsminutter	0 min
	30	Skudd	25

22. februar 1988 18:30

Frankrike

0–9 (0–1, 0–3, 0–5)

Sveits

Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 1 500

Rapport
	Patrick Foliot (ut 44:06) Daniel Maric (inn 44:06)	Målvakter	Olivier Anken	Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Karl Korentschnig (Østerrike)
	0–1 05:38 – Eberle (Rogger, Lüthi) 0–2 26:16 – Hollenstein (Kölliker) (SH1) 0–3 36:28 – Lüthi (Anken) (PP1) 0–4 39:14 – Eberle (Cunti) 0–5 42:39 – Cunti (Burkart) 0–6 44:06 – Rogger (Jaks, Vrabec) 0–7 46:34 – Weger (Kölliker, Celio) 0–8 49:26 – Mazzoleni (Eberle, Neuenschwander) 0–9 50:43 – Vrabec (Lüthi)
	20 min	Utvisningsminutter	14 min
	30	Skudd	40

Gruppe B

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	FINALE
1	Sovjetunionen	5	5	0	0	32	10	+22	10	Avansement til finalerunden
2	Vest-Tyskland	5	4	0	1	19	12	+7	8
3	Tsjekkoslovakia	5	3	0	2	23	14	+9	6
4	USA	5	2	0	3	27	27	0	4	Plasseringskamper om 7. til 12. plass
5	Østerrike	5	0	1	4	12	29	−17	1[a]
6	Norge	5	0	1	4	11	32	−21	1[a]

13. februar 1988 14:30

Tsjekkoslovakia

1–2 (1–0, 0–1, 0–1)

Vest-Tyskland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 3 000

Rapport
	Jaromír Šindel	Målvakter	Karl Friesen	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Doug Brousseau (Canada)
	Hrdina (Volek, Benák) (PP1) – 16:01 1–0 1–1 25:39 – Steiger (G. Truntschka) 1–2 52:59 – Schiller (Roedger, Fischer)
	14 min	Utvisningsminutter	14 min
	31	Skudd	33

13. februar 1988 14:30

Norge

0–5 (0–0, 0–3, 0–2)

Sovjetunionen

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 7 000

Rapport
	Vern Mott	Målvakter	Sergej Mylnikov	Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen)
	0–1 22:34 – Gusarov (Starikov, Khomutov (PP1) 0–2 23:30 – Mogilnyj (Tsjernykh, Kasatonov) 0–3 37:13 – Krutov (Gusarov, Larionov) (PP1) 0–4 45:00 – Khomutov (Bykov, Kasatonov) 0–5 47:29 – Stelnov (Krutov, Bjakin)
	12 min	Utvisningsminutter	20 min
	12	Skudd	30

13. februar 1988 18:30

Østerrike

6–10 (1–2, 0–4, 5–4)

USA

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 15 000

Rapport
	Brian Stankiewicz	Målvakter	Mike Richter (ut 52:21) Chris Terreri (inn 52:21)	Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen)
	0–1 08:32 – MacDonald (Leach) 0–2 14:42 – Millen (Granato, Norton) Harand (Znenahlik, Koren) (PP1) – 19:25 1–2 1–3 23:48 – Janney (Leetch, Young) (PP1) 1–4 25:12 – Bourbeau (Millen) 1–5 32:06 – Fusco (Granato, Millen) (PP1) 1–6 35:08 – Leetch Kert (Dorn, Lebler) – 42:14 2–6 2–7 43:31 – Millen (Norton, Brown) 2–8 44:04 – Snuggerud (Miller) Schadler (Kert, Lebler) (PP1) – 45:38 3–8 3–9 50:55 – Young (Granato) (PP1) 3–10 51:23 – Johannson (Stevens, Donatelli) Koren (Znenahlik, Sulzer) – 53:13 4–10 Lebler (Hutz, Cijan) – 57:43 5–10 Kert (Platzer, Sulzer) (PP1) – 59:38 6–10
	12 min	Utvisningsminutter	16 min
	36	Skudd	40

---

15. februar 1988 14:15

Norge

3–7 (0–2, 1–3, 2–2)

Vest-Tyskland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 4 000

Rapport
	Vern Mott	Målvakter	Helmut de Raaf	Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Doug Brousseau (Canada)
	0–1 05:45 – Franz (Obresa) 0–2 08:46 – G. Truntschka (Kießling, Steiger) 0–3 20:31 – Steiger (Hegen, G. Truntschka) Foyn (P. Salsten, Løvdal) (PP1) – 26:24 1–3 1–4 27:11 – G. Truntschka (Steiger) (PP1) 1–5 36:07 – Holzmann (SH1) P. Salsten (Billkvam) – 49:54 2–5 2–6 51:18 – Brittig (PP1) 2–7 54:27 – Kießling (Holzmann) (SH1) Bergseng (Andersen) (PP1) – 56:34 3–7
	18 min	Utvisningsminutter	26 min
	26	Skudd	41

15. februar 1988 18:00

Sovjetunionen

8–1 (3–1, 5–0, 0–0)

Østerrike

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 8 000

Rapport
	Sergej Mylnikov	Målvakter	Andreas Salat (inn 20:00) Robert Mack (inn 20:00)	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen)
	Krutov (Gusarov, Makarov) – 04:34 1–0 1–1 05:58 – Szybisty (Sulzer, Puschnik) Krutov (Kasatonov, Makarov) – 09:01 2–1 Makarov (Kasatonov, Krutov) (PP1) – 14:25 3–1 Khomutov (Kozjevnikov, Kamenskij) (PP1) – 22:53 4–1 Jasjin (Semjonov, Bjakin) – 26:08 5–1 Kamenskij (Fetisov, Khomutov) – 26:53 6–1 Tsjernykh (Starikov, Gusarov) – 27:08 7–1 Kozjevnikov (Kamenskij, Mogilnyj) – 37:46 8–1
	12 min	Utvisningsminutter	8 min
	35	Skudd	18

15. februar 1988 18:15

USA

5–7 (3–1, 1–2, 1–4)

Tsjekkoslovakia

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000

Rapport
	Mike Richter	Målvakter	Dominik Hašek (ut 06:08) Jaromír Šindel (inn 06:08)	Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Lasse Vanhanen (Finland)
	Millen – 03:27 1–0 Janney (Miller) – 04:44 2–0 Bourbeau (Granato, Millen)– 06:08 3–0 3–1 17:19 – Rosol (Růžička, Vlach) Snuggerud (Janney, Young) (PP1) – 25:15 4–1 4–2 33:17 – Stavjaňa (Růžička, Rosol) 4–3 35:11 – Růžička (Vlach, Rosol) 4–4 44:03 – Stavjaňa (Doležal, Ščerban) Fusco (Granato, Young) (PP1) – 46:27 5–4 5–5 52:35 – Pašek (Liba, Stavjaňa) (PP1) 5–6 54:31 – Liba (Pašek) (SH1) 5–7 59:51 – Pašek (SH1, ENG)
	8 min	Utvisningsminutter	10 min
	27	Skudd	32

---

17. februar 1988 14:00

Vest-Tyskland

3–1 (1–1, 1–0, 1–0)

Østerrike

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 6 000

Rapport
	Karl Friesen	Målvakter	Brian Stankiewicz	Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bjørn Lundby (Norge)
	0–1 01:59 – Kert (Hutz, Raffl) G. Truntschka (Kießling) – 08:51 1–1 Steiger (Niederberger, Hegen) (PP1) – 20:38 2–1 Obresa (Franz, Kreis) – 42:57 3–1
	16 min	Utvisningsminutter	12 min
	32	Skudd	24

17. februar 1988 14:15

Tsjekkoslovakia

10–1 (1–0, 5–0, 4–1)

Norge

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000

Rapport
	Jaromír Šindel	Målvakter	Jarl Eriksen	Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Karl Korentschnig (Østerrike)
	Pašek (Liba) – 01:58 1–0 Benák (Lála, Haščák) – 24:37 2–0 Pašek (Hořava, Šindel) (PP1) – 31:21 3–0 Lála (Haščák, Vlk) – 32:44 4–0 Liba – 35:20 5–0 Volek (Hrdina, Doležal) – 38:18 6–0 6–1 48:30 – P. Salsten (Eikeland, Billkvam) (PP1) Hrdina (Stavjaňa, Benák) (PP1) – 52:06 7–1 Stavjaňa (Benák, Liba) (PP1) – 55:45 8–1 Suchánek (Hořava, Hrdina) (PP1) – 56:38 9–1 Vlk (Stavjaňa, Ščerban) – 57:22 10–1
	24 min	Utvisningsminutter	33 min
	35	Skudd	11

17. februar 1988 18:15

Sovjetunionen

7–5 (2–0, 4–2, 1–3)

USA

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000

Rapport
	Sergej Mylnikov	Målvakter	Chris Terreri	Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Anders Ekhagen (Sverige)
	Makarov (Fetisov) – 07:23 1–0 Kasatonov (Larionov, Fetisov) (PP1) – 09:41 2–0 2–1 21:30 – MacDonald (Brown) Kasatonov (Fetisov, Krutov) (PP1) – 28:58 3–1 3–2 31:40 – Bourbeau (Millen) Kamenskij (Khomutov, Bykov) – 34:24 4–2 Larionov (Svetlov) – 36:16 5–2 Fetisov (Krutov, Larionov) (PP1) – 38:46 6–2 6–3 43:15 – MacDonald (Young, Leetch) (PP1) 6–4 45:47 – Fusco (Laviolette, Young) 6–5 49:08 – Okerlund (Gosselin, Miller) Fetisov (Krutov, Makarov) – 57:59 7–5
	8 min	Utvisningsminutter	10 min
	28	Skudd	31

---

19. februar 1988 14:00

Tsjekkoslovakia

4–0 (2–0, 1–0, 1–0)

Østerrike

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 2 000

Rapport
	Jaromír Šindel	Målvakter	Brian Stankiewicz	Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bjørn Lundby (Norge)
	Hořava (Růžička) – 01:44 1–0 Šejba (Benák, Pašek) – 15:51 2–0 Božík (Volek, Hrdina) – 22:58 3–0 Pašek (Stavjaňa, Ščerban) – 59:36 4–0
	12 min	Utvisningsminutter	8 min
	32	Skudd	18

19. februar 1988 14:15

Vest-Tyskland

3–6 (1–2, 1–2, 1–2)

Sovjetunionen

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000

Rapport
	Josef Schlickenrieder	Målvakter	Sergej Mylnikov	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Bob Porter (Canada)
	0–1 04:52 – Fetisov (Larionov, Makarov) 0–2 05:50 – Svetlov Schiller (Kießling, B. Truntschka) – 12:27 1–2 1–3 28:10 – Kravtsjuk (Larionov, Makarov) (PP1) Franz (PP1) – 30:02 2–3 2–4 30:16 – Bjakin (Kasatonov, Lomakin) 2–5 51:44 – Svetlov (Semjonov) 2–6 53:47 – Tsjernykh (Fetisov) (PP1) Hegen (Kreis, G. Truntschka) – 59:52 (PP1) 3–6
	12 min	Utvisningsminutter	10 min
	20	Skudd	38

19. februar 1988 18:15

USA

6–3 (1–0, 3–2, 2–1)

Norge

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000

Rapport
	Mike Richter	Målvakter	Vern Mott (ut 13:07) Tommy Skaarberg (inn 13:07, ut 20:00) Vern Mott (in 20:00)	Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Julian Górski (Polen)
	MacDonald (Leach, Fusco) – 17:13 1–0 1–1 20:24 – Thoresen (Ellingsen) (SH1) Granato (Leetch, Millen) – 28:49 2–1 2–2 30:41 – Billkvam (Thoresen, Gulliksen) MacDonald (Brown, Fusco) – 35:02 3–2 Janney (Young) – 36:24 4–2 Millen (Granato) – 40:23 5–2 5–3 45:03 – Gulliksen (Billkvam) Millen (Granato, Bourbeau) – 52:42 6–3
	2 min	Utvisningsminutter	6 min
	34	Skudd	13

---

21. februar 1988 13:30

Sovjetunionen

6–1 (2–0, 3–0, 1–1)

Tsjekkoslovakia

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000

Rapport
	Sergej Mylnikov	Målvakter	Jaromír Šindel (ut 27:41) Dominik Hašek (inn 27:41)	Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Bob Porter (Canada)
	Larionov (Krutov, Makarov) – 04:24 1–0 Lomakin (Tsjernykh, Mogilnyj) – 07:07 2–0 Krutov (Larionov, Makarov) – 20:47 3–0 Krutov (Fetisov, Larionov) – 27:41 4–0 Bykov (Krutov, Makarov) – 35:58 5–0 Kamenskij (Bykov, Kasatonov) – 46:44 6–0 6–1 52:10 – Lála (Vlk, Haščák)
	4 min	Utvisningsminutter	6 min
	44	Skudd	21

21. februar 1988 17:00

Østerrike

4–4 (1–1, 1–2, 2–1)

Norge

Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 2 000

Rapport
	Brian Stankiewicz	Målvakter	Vern Mott	Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Julian Górski (Polen) Igor Prusov (Sovjetunionen)
	0–1 03:59 – Friis (T. Kristiansen, P. Salsten) (PP1) Sadler (Znenahlik, Dorn) (PP1) – 19:00 1–1 1–2 21:29 – Foyn (Løvdal, T. Kristiansen) (PP1) 1–3 26:51 – Foyn (Friis, Søgaard) Pöck (Shea, Greenbank) – 36:47 2–3 Cijan (PS) – 46:06 3–3 Kerth (Cijan, Sadler) – 50:59 4–3 4–4 52:08 – Hoff (T. Kristiansen)
	10 min	Utvisningsminutter	14 min
	26	Skudd	23

21. februar 1988 18:15

Vest-Tyskland

4–1 (2–0, 0–0, 2–1)

USA

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000

Rapport
	Karl Friesen	Målvakter	Mike Richter	Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
	Hegen (G. Truntschka, Schiller) – 11:19 1–0 Fischer (Draisaitl, Kießling) – 14:32 2–0 Obresa (Franz, Holzmann) – 42:12 3–0 3–1 45:54 – Scott Fusco (MacDonald) Roedger (G. Truntschka) (PP1, ENG) – 59:09 4–1
	12 min	Utvisningsminutter	6 min
	23	Skudd	34

Plasseringskamper

Kamp om 11. plass

23. februar 1988 14:15

Norge

6–8 e.str. (0–2, 3–3, 3–1, 0–0) (SO: 0–2)

Frankrike

Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 2 000

Rapport
	Vern Mott	Målvakter	Patrick Foliot	Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Doug Brousseau (Canada)
	0–1 02:19 – Haas (Bordeleau) 0–2 09:47 – Almasy (Bozon, Perez) 0–3 24:29 – Pajonkowski (Peloffy, Dupuis) Billkvam (Bergseng, Salsten) – 26:03 1–3 1–4 29:44 – Pajonkowski (Peloffy, Dupuis) 1–5 34:37 – Pajonkowski (Dupuis, Peloffy) (PP1) M. Andersen (Løvdal) – 35:18 2–5 Friis (Foyn) – 39:43 3–5 3–6 40:43 – Pajonkowski (Dupuis) Bergseng (Thoresen, Eikeland) (PP1) – 42:21 4–6 Hoff (Løvdal, Friis) – 46:46 5–6 Thinn (Ellingsen, Løvdal) (PP1) – 55:58 6–6
	Løvdal Friis Billkvam Eikeland	Straffeslagskonkurranse 0–0 0–1 0–1 0–2	Almasy Haas Pajonkowski Bordeleau
	4 min	Utvisningsminutter	16 min
	37	Skudd	34

Kamp om 9. plass

23. februar 1988 18:15

Polen

2–3 (1–0, 1–3, 0–0)

Østerrike

Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 1 000

Rapport
	Franciszek Kukla (ut 40:00) Gabriel Samolej (inn 40:00)	Målvakter	Brian Stankiewicz	Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Bob Porter (Canada)
	Stopczyk (Gruth, Potz) (PP1) – 15:59 1–0 1–1 24:30 – Lebler (Cijan, Stankiewicz) 1–2 26:23 – Koren 1–3 27:05 – Puschnik (Greenbank, Kerth) Kondziołka – 34:31 2–3
	6 min	Utvisningsminutter	2 min
	32	Skudd	14

Kamp om 7. plass

25. februar 1988 13:30

USA

8–4 (2–1, 3–0, 3–3)

Sveits

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000

Rapport
	Chris Terreri	Målvakter	Olivier Anken	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Karl Korentschnig (Østerrike) Julian Górski (Polen)
	0–1 00:19 – Jaks Donatelli (Snuggerud, Stevens) – 08:56 1–1 Stevens (Gosselin, Leetch) – 16:45 2–1 Young (Snuggerud) (PP1) – 21:00 3–1 MacDonald (Fusco, Laviolette) – 31:45 4–1 Miller (Greg, Norton) (PP1) – 39:15 5–1 5–2 46:08 Celio (Hollenstein, Burkart) (PP1) Snuggerud (Stevens, Donatelli) (PP1) – 46:40 6–2 6–3 49:38 Rogger (Jaks, Ritsch) Millen (Norton, Terreri) – 51:17 7–3 Leach (Gosselin, Leetch) – 52:06 8–3 8–4 54:25 Rogger (Vrabec)
	22 min	Utvisningsminutter	24 min
	31	Skudd	27

Medaljerunde

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Sluttresultat
1	Sovjetunionen	5	4	0	1	25	7	+18	8	OL-gull
2	Finland	5	3	1	1	18	10	+8	7	OL-sølv
3	Sverige	5	2	2	1	15	16	−1	6	OL-bronse
4	Canada	5	2	1	2	17	14	+3	5
5	Vest-Tyskland	5	1	0	4	8	26	−18	2[a]
6	Tsjekkoslovakia	5	1	0	4	12	22	−10	2[a]

24. februar 1988 10:30

Sverige

6–2 (0–1, 3–0, 3–1)

Tsjekkoslovakia

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 10 000

Rapport
	Peter Lindmark	Målvakter	Dominik Hašek	Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bob Porter (Canada)
	0–1 10:34 – Růžička (Stavjaňa, Vlach) (PP1) Bergqvist (Öhling) – 25:07 1–1 P. Andersson – 26:53 2–1 Sandström (Johansson) – 28:14 3–1 M. Andersson (P. Andersson, Karlsson) (PP1) – 40:32 4–1 4–2 42:38 – Haščák (Raděvič, Vlk) Eldebrink (M. Andersson, Pettersson) – 45:13 5–2 Eklund (M. Andersson, Pettersson) – 56:49 6–2
	30 min	Utvisningsminutter	24 min
	12	Skudd	12

24. februar 1988 14:30

Sovjetunionen

5–0 (0–0, 2–0, 3–0)

Canada

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 500

Rapport
	Sergej Mylnikov	Målvakter	Sean Burke	Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Anders Ekhagen (Sverige)
	Jasjin (Semjonov) –20:45 1–0 Bykov (Khomutov, Bjakin) (PP1) – 27:22 2–0 Mogilnyj (Lomakin) – 48:00 3–0 Krutov (Larionov, Fetisov) – 56:37 4–0 Makarov (Lomakin) – 58:16 5–0
	6 min	Utvisningsminutter	8 min
	33	Skudd	17

24. februar 1988 18:30

Finland

8–0 (3–0, 3–0, 2–0)

Vest-Tyskland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000

Rapport
	Jarmo Myllys	Målvakter	Karl Friesen	Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Ed Horne (USA) Igor Prusov (Sovjetunionen)
	Tuomisto (Laitinen, Lehtonen) – 10:19 1–0 Keskinen (Tuomisto) – 12:34 2–0 Ruotsalainen (Ruotanen, Laitinen) – 15:25 3–0 Laitinen – 23:05 4–0 Susi (Numminen, Eloranta) (PP1) – 25:55 5–0 Järvi (Helminen) – 37:09 6–0 Laitinen (Helminen) – 42:15 7–0 Lehtonen (Susi) – 50:03 8–0
	8 min	Utvisningsminutter	2 min
	30	Skudd	26

---

26. februar 1988 10:30

Vest-Tyskland

1–8 (0–1, 1–4, 0–3)

Canada

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 14 000

Rapport
	Josef Schlickenrieder (ut 31:20) Karl Friesen (inn 31:20)	Målvakter	Andy Moog	Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Julian Górski (Polen)
	0–1 19:34 – Boisvert (Roy, Bradley) Hegen (G. Truntschka) – 25:45 1–1 1–2 Zalapski – 26:22 1–3 29:46 – Yaremchuk (Gregg, Malinowski) 1–4 31:04 – Habscheid 1–5 31:20 – Berry (Sherven) 1–6 43:59 – Schreiber (Bradley, Boisvert) (PP1) 1–7 56:05 – Boisvert (Schreiber) 1–8 59:29 – Habscheid (Roy, Yaremchuk) (PP1)
	8 min	Utvisningsminutter	10 min
	31	Skudd	38

26. februar 1988 14:30

Tsjekkoslovakia

5–2 (1–0, 2–1, 2–1)

Finland

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 14 000

Rapport
	Dominik Hašek	Målvakter	Jarmo Myllys	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bob Porter (Canada)
	Šejba (Pašek, Božík) (PP1) – 07:16 1–0 Pašek (Liba) (PP1) – 22:06 2–0 2–1 26:31 – Laine Liba (Božík, Pašek) (PP1) – 33:24 3–1 Růžička (Rosol, Hrdina) – 46:46 4–1 4–2 52:24 – Ojanen (Järvi) Liba (Pašek, Božík) (PP1) – 54:06 5–2
	26 min	Utvisningsminutter	26 min
	30	Skudd	18

26. februar 1988 18:30

Sovjetunionen

7–1 (4–1, 1–0, 2–0)

Sverige

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 15 000

Rapport
	Sergej Mylnikov	Målvakter	Peter Lindmark (ut 20:00) Peter Åslin (inn 20:00)	Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Ed Horne (USA)
	Fetisov (Larionov) – 00:26 1–0 1–1 06:46 – Sandström (Kihlström, T. Eriksson) (PP1) Larionov (Krutov, Bjakin) (PP1) – 13:32 2–1 Jasjin (Semjonov, Svetlov) – 14:14 3–1 Kamenskij (Fetisov) – 15:13 4–1 Semjonov (Svetlov, Stelnov) – 34:49 5–1 Larionov (Krutov, Fetisov) (PP1) – 48:42 6–1 Semjonov (Jasjin) – 53:25 7–1
	10 min	Utvisningsminutter	10 min
	29	Skudd	13

---

27. februar 1988 13:00

Canada

6–3 (3–1, 1–2, 2–0)

Tsjekkoslovakia

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000

Rapport
	Andy Moog	Målvakter	Dominik Hašek	Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Bjørn Lundby (Norge)
	Boisvert (Roy) – 02:14 1–0 1–1 02:48 – Stavjaňa (Liba, Šejba) Joyce (Yaremchuk, Watters) – 09:00 2–1 Berry (Bradley, Roy) (PP1) – 19:18 3–1 3–2 23:46 – Šejba (Liba) Sherven (Habscheid, Kerry) – 24:52 4–2 4–3 33:50 – Růžička (Hrdina) Sherven (Bradley, Gregg) – 52:59 5–3 Sherven (SH1, ENG) – 59:51 6–3
	12 min	Utvisningsminutter	12 min
	30	Skudd	22

---

28. februar 1988 10:00

Vest-Tyskland

2–3 (1–0, 1–1, 0–2)

Sverige

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000

Rapport
	Karl Friesen	Målvakter	Peter Lindmark	Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Karl Korentschnig (Østerrike)
	Hegen (Steiger, G. Truntschka) – 11:45 1–0 Hegen (Kießling, Steiger) – 23:40 2–0 2–1 26:35 – Södergren (Molin, Eldebrink) 2–2 40:29 – Bergqvist (Eldebrink, Södergren) 2–3 53:27 – Berglund (Öhling, Johansson)
	12 min	Utvisningsminutter	10 min
	18	Skudd	42

28. februar 1988 14:00

Finland

2–1 (0–0, 1–0, 1–1)

Sovjetunionen

Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 000

Rapport
	Jukka Tammi	Målvakter	Sergej Mylnikov	Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Anders Ekhagen (Sverige)
	Ojanen (Virtanen, Laine) – 30:53 1–0 1–1 46:40 – Mogilnyj Lehtonen (Susi, Eloranta) (PP1) – 58:20 2–1
	10 min	Utvisningsminutter	6 min
	19	Skudd	32

Sluttplassering

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat 1  Sovjetunionen 8 7 0 1 45 13 +32 14 OL-gull 2  Finland 8 5 1 2 34 14 +20 11 OL-sølv 3  Sverige 8 4 3 1 33 21 +12 11 OL-bronse 4  Canada 8 5 1 2 31 21 +10 11 5  Vest-Tyskland 8 4 0 4 22 31 −9 8 6  Tsjekkoslovakia 8 4 0 4 33 28 +5 8 7  USA 6 3 0 3 35 31 +4 6 Slått ut i gruppespillet 8  Sveits 6 3 0 3 23 18 +5 6 9  Østerrike 6 1 1 4 15 31 −16 3 10  Polen 6 0 1 5 5 16 −11 1 11  Frankrike 6 2 0 4 18 47 −29 2 12  Norge 6 0 1 5 17 40 −23 1 Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.

Olympiske mestre 1988 Sovjetunionen 7. tittel Spillere: Jevgenij Belosjeikin, Sergej Mylnikov, Vitālijs Samoilovs – Ilja Bjakin, Aleksej Gusarov, Vjatsjeslav Fetisov, Aleksej Kasatonov, Igor Kravtsjuk, Sergej Starikov, Igor Stelnov – Vjatsjeslav Bykov, Sergej Jasjin, Valerij Kamenskij, Andrej Khomutov, Aleksandr Kozjevnikov, Vladimir Krutov, Igor Larionov, Andrej Lomakin, Sergej Makarov, Aleksandr Mogilnyj, Anatolij Semjonov, Sergej Svetlov, Aleksandr Tsjernykh. Trener: Viktor Tikhonov

Statistikk

Toppscorere

#	Utøver	KS	M	A	P	PIM	POS
1	Vladimir Krutov (URS)	8	6	9	15	0	L
2	Igor Larionov (URS)	8	4	9	13	4	L
3	Vjatsjeslav Fetisov (URS)	8	4	9	13	6	B
4	Corey Millen (USA)	6	6	5	11	4	L
5	Dušan Pašek (TCH)	8	6	5	11	8	L
6	Sergej Makarov (URS)	8	3	8	11	10	L
7	Erkki Lehtonen (FIN)	8	4	6	10	2	L
8	Anders Eldebrink (SWE)	8	4	6	10	4	B
9	Igor Liba (TCH)	8	4	6	10	8	L
10	Gerd Truntschka (FRG)	8	3	7	10	8	L

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Hat-tricks

• Gordon Sherven (CAN) (mot Tsjekkoslovakia)
• Reijo Mikkolainen (FIN) (mot Frankrike)
• Philippe Bozon (FRA) (mot Canada)
• Franck Pajonkowski (FRA) (mot Norge)
• Lars-Gunnar Pettersson (SWE) (mot Frankrike)

Beste målvakter

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

#	Utøver	KS	MIN	SOG	SVS	GA	SVS%	GAA	SO
1	Jarmo Myllys (FIN)	6	360:00	153	142	11	92,8%	1,83	1
2	Gabriel Samolej (POL)	5	239:04	105	97	8	92,3%	2,01	0
3	Jaromír Šindel (TCH)	5	261:19	110	101	9	91,8%	2,07	1
4	Sergej Mylnikov (URS)	8	479:30	151	138	13	91,3%	1,63	2
5	Karl Friesen (FRG)	6	328:00	180	163	17	90,5%	3,11	0

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

• Andy Moog (CAN) (mot Polen)
• Jarmo Myllys (FIN) (mot Vest-Tyskland)
• Jaromír Šindel (TCH) (mot Østerrike)
• Sergej Mylnikov (URS) (2) (mot Canada og Norge)
• Olivier Anken (SUI) (mot Frankrike)

Utvisninger (fair play)

Lag	KS	Utvisninger			PIM
		2	5	10
Tsjekkoslovakia	8	55	0	1	120:00
Vest-Tyskland	8	52	0	0	104:00
Frankrike	6	40	0	1	90:00
Sveits	6	44	0	0	88:00
Norge	6	41	1	0	87:00
Sovjetunionen	8	38	0	0	76:00
Finland	8	35	0	0	70:00
USA	8	32	0	0	64:00
Sverige	8	31	0	0	62:00
Canada	8	28	0	0	56:00
Østerrike	6	26	0	0	52:00
Polen	6	20	1	0	45:00

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Referanser

Litteratur

• Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
• Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (engelsk). Moydart Press. 
• Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. 

Eksterne lenker

• «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (engelsk). IIHF.com. 
• «Jeux Olympiques de Calgary 1988» (fransk). Hockeyarchives.info. 
• «1988 Олимпийские Игры: Канада (Калгари) / 1988 Olympic Games: Canada (Calgary)» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. 
• «5th Winter Olympic Games, 13 - 28 February 1988, Calgary, Canada» (engelsk). SFRP's Hockey Archive.