Ishockey under Vinter-OL 1924

Ishockey under De 1. olympiske vinterleker
Arrangement
Arrangør		LIHG
Dato		28. januar–3. februar 1924
Lag i turneringen		8
Vertsland		Frankrike
Vertsbyer		Chamonix
Plasseringer
Mester		Canada (2. tittel)
Andreplass		USA
Tredjeplass		Storbritannia
Fjerdeplass		Sverige
Turneringsstatistikk
Kamper		16
Mål		310  (19.38 i snitt)
Tilskuere		24 177  (1 511 i snitt)
Toppscorer		Harry Watson (CAN) (45/46 poeng)[a]
Navigasjon
◀ 1920 1928 ▶

Ishockey under Vinter-OL 1924
Turnering
Menn
Tropper
Menn
1920	1928

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1924 ble spilt i Chamonix i perioden 28. januar til 3. februar 1924 og ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). Turneringen var den andre olympiske ishockeyturneringen og anses av IIHF som værende det andre verdensmesterskapet i ishockey.^[4][5][6] Åtte lag deltok i turneringen. I gruppespillet ble de åtte lagene inndelt i to grupper med fire lag i hver pulje, hvor de to beste i hver gruppe avanserte til en medaljerunde. Canada var regjerende olympiske mestere.

Canada, representert av klubben Toronto Granites, gikk ubeseiret gjennom turneringen og viste med en målforskjell på 110–3 tidenes overlegenhet av et lag i OL-sammenheng. Laget forsvarte OL- og VM-gullet i ishockey etter å ha knust Tsjekkoslovakia 30–0, Sverige 22–0, Sveits 33–0 og Storbritannia 19–2.^[7] I deres mest jevnspilte kamp slo de USA 6–1 i kampen om gullmedaljene. Canadas Harry Watson scoret 36 mål og noterte seg for 45 målpoeng på fem kamper, og innehar dermed rekorden for flest mål og poeng av en spiller i en OL- eller VM-turnering.^[a][8] USA vant igjen OL- og VM-sølv mens Storbritannia vant bronse.^[9][10][11]

Medaljer

Ishockey under Vinter-OL 1924 – Chamonix
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Canada (CAN)	1	0	0	1
2.	USA (USA)	0	1	0	1
3.	Storbritannia (GBR)	0	0	1	1
Totalt		1	1	1	3

Medaljevinnere
Canada (CAN) Jack Cameron Ernie Collett Albert McCaffery Harold McMunn Duncan Munro Beattie Ramsay Cyril Slater Reginald Smith Harry Watson	USA (USA) Clarence John Abel Herbert Drury Alphonse Lacroix John Langley John Lyons Justin McCarthy Willard Rice Irving Small Frank Synott	Storbritannia (GBR) William Anderson Lorne Carr-Harris Colin Carruthers Eric Carruthers Guy Clarkson Ross Cuthbert Geoffrey Holmes Hamilton Jukes Edward Pitblado Blaine Sexton

Arena

Chamonix		Chamonix Ishockey under Vinter-OL 1924 (Frankrike)
Stade Olympique de Chamonix
Åpnet: 1923

Deltakende lag

Åtte lag deltok i turneringen, med Storbritannia som debutant i OL-sammenheng. Østerrike hadde opprinnelig tilmeldt seg turneringen og hadde sendt et lag, men trakk seg fra turneringen i siste øyeblikk.^[12]

	Antall plasser	Deltakende lag
Deltakende lag	8	Belgia  Canada  Frankrike  Storbritannia  Sveits  Sverige  Tsjekkoslovakia  USA
Tilmeldt men deltok ikke	1	Østerrike
I alt	8

Turneringsformat

Ved den første olympiske ishockeyturneringen i 1920 hadde LIHG benyttet seg av Bergvall-systemet, som hadde blitt godt mottatt innen turneringen. I løpet av turneringen ble Bergvall-systemet kritisert for å være urettferdig overfor enkelte av lagene. Formatet ble derfor avskaffet og LIHG innførte i stedet et turneringsformat bestående av en to-delt round robin. Lagene ville innledningsvist bli inndelt i to grupper, hvor de to beste i hver gruppe avanserte til en medaljerunde. Disse fire lagene ville spille en ny round robin om medaljene. Resultater mellom lag fra samme innledende gruppe ble overført til mellomrunden, slik at disse lagene ikke skulle spille mot hverandre på nytt. Dette formatet ville forbli uendret inntil Vinter-OL 1992, da den siste round robin-runden ble erstattet med et sluttspillsformat med utslagsrunder.^[4][13]

I gruppespillet var spilletiden på tre perioder à 15 minutter, mens i medaljerunden var spilletiden på tre perioder à 20 minutter. Lagene fikk to poeng for seier, ett poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort og ingen poeng ved tap.^[4]

Dommere

Dommerne under turneringen ble nominert av representanter fra de delakende lagene. De utvalgte dommerne var derfor enten spillere, trenere eller funksjonærer.^[14]

Dommere
Belgia	Paul Loicq
Canada	W. A. Hewitt Dunc Munro Beattie Ramsay
Frankrike	Robert Lacroix Alfred de Rauch
Storbritannia	Guy Clarkson
USA	Herb Drury Alphonse Lacroix Frank Synott

Tropper

Alle åtte lag sendte lag med amatørspillere, hvorav sju sendte blandede lag med spillere fra forskjellige amatørklubber. Totalt deltok 82 spillere i turneringen, med et ukjent antall reserver. Som ved den forrige OL-turneringen besluttet Canadian Amateur Hockey Association (CAHA) at årets Allan Cup-vinner skulle representere landet ved OL.^[15][16] Toronto Granites slo University of Saskatchewan i finaleserien og ble dermed Canadas representant i turneringen. Granites bestod av tidligere soldater som hadde tjenestegjort under første verdenskrig og hadde siden sin debut i Ontario Hockey Association i 1919/20-sesongen vist seg å være praktisk talt uslåelige. De vant John Ross Robertson Cup i 1920, 1922 og 1923 foruten å være Allan Cup-mestere.^[15]

W. A. Hewitt ble igjen valgt til å overse landslagets finanser under turneringen og hadde fullmakt fra CAHA til å utnevne erstatningsspillere etter behov.^[17][18] Hewitt valgte Harold McMunn (Winnipeg Maroons) and Cyril Slater (Montreal Victorias) som erstattere da fire Granites-spillere (Hughey Fox, Don Jeffrey, Jack Aggett og Eddie Rodden) ikke fikk mulighet til å delta i OL.^[19]

Tsjekkoslovakia stilte med et svakere lag enn tidligere på grunn av splittelse i Tsjekkoslovakias hockeyforbund (Československý svaz hokejový, ČSSH). I desember 1923 brøt en gruppe ledet av Karel Hartmann fra AC Sparta Praha ut og dannet Tsjekkoslovakias forbund for canadisk hockey (Československá asociace kanadského hokeje, ČSAKH). Stridighetene mellom ČSSH og ČSAKH påvirket nomineringen av landslaget til OL-turneringen da klubbene tilknyttet ČSAKH (blant dem Sparta Praha) ble boikottet av Tsjekkoslovakias olympiske komité. Den eneste spilleren tilknyttet ČSAKH som ble nominert til troppen var Sparta Prahas Josef Maleček etter ordre fra Tsjekkoslovakias forsvarsdepartement på bakgrunn av hans militære bakgrunn. Dette betød at troppen måtte ty til mange aldrende spillere og dermed hadde den eldste gjennomsnittsalderen i turneringen med 31 år og fem måneder.^[20]

Referat

Alle kampene ble spilt utendørs på isflate av naturis med europeiske mål, noe som var fremmed for de canadiske spillerne som var vant til å spille innendørs på kunstis og en mindre bane. Vantene var så lave at canadierne ikke kunne bruke dem til deres sedvanlige spillestil med taklinger og pasninger. Isforholdene var også så dårlige til tider at canadierne ikke fikk akklimatisert og treningsøkter innen turneringen.^[21]

I gruppe A gikk canadierne gjennom den første runden praktisk talt uten å møte motstand. De beseiret Tsjekkoslovakia 30–0, Sverige 22–0 og Sveits 33–0.^[21][22] I kampen mot sveitserne gjorde Harry Watson seg særlig bemerket ved å score hele tretten mål. Canadiernes dominans var så stor at målvakten Jack Cameron hadde problemer med å bevare motivasjonen og konsentrasjonen i kampene. Legenden sier at han ofte skøytet bort til vantet for å snakke med unge kvinner på tribunen. Cameron benektet senere hardnakket ryktene men fortalte at han hadde blant annet snakket med den da 11-årige kunstskøyteløperen Sonja Henie, som satt på tribunen og heiet på canadierne.^[21] Andreplassen i gruppen gikk til Sverige, som først beseiret Sveits 9–0 før de slo et svakere tsjekkoslovakisk lag på overbevisende vis 9–3. Svenskene sikret dermed den siste sluttspillsplassen i gruppen på bekostning av Tsjekkoslovakia, som i sin siste kamp reddet æren ved å beseire sveitserne 11–2.^[22]

Over i gruppe B fant USA også en enkel vei til medaljerunden, og slo Belgia, Frankrike og Storbritannia med en samlet score på 52–0. OL-debutant Storbritannia kapret den siste plassen etter overbevisende seiere over Frankrike og Belgia, men viste seg for svake mot den amerikanske overmakten, som vant 11–0. I en jevnspilt kamp mot Belgia unngikk de franske vertene sisteplassen i gruppen og vant 7–5 ledet an av kaptein Alfred De Rauchs tre mål.

I medaljerunden åpnet Canada med en 19–2–seier over Storbritannia mens amerikanerne banket svenskene 20–0. Britene ble imidlertid det første laget klarte å score et mål mot Canada i OL. Dermed var det lagt opp til en gruppefinale mellom USA og Canada om gull. I OL-turneringens mest jevnspilte kamp beseiret Storbritannia Sverige 4–3 og tok bronsen.^[22]

En kontrovers oppstod mellom Canada og USA da W. A. Hewitt og William Haddock, som var general manager for de respektive lagene, nektet det offisielle forslaget om å velge finaledommeren gjennom en trekning av navn fra en hatt. Begge fryktet at kampen ville bli dømt av en uerfaren dommer og forhandlingene endte med at canadierne foreslo Belgias Paul Loicq mens amerikanerne valgte Frankrikes Robert Lacroix. Hewitt protesterte da han hentydet til at Lacroix kunne være i familie med den amerikanske målvakten Alphonse Lacroix. Partene avgjorde krangelen ved å slå mynt og kron, og Loicq ble dermed valgt til kampens dommer.^[23]

USA fikk retten til å velge banehalvdel da Loicq bestemte at den eldste kapteinen skulle få førsteretten. USAs kaptein Irv Small valgte vestsiden noe som betød at canadierne i første og tredje periode skulle spille mot solen. Kampen ble ytterligere forsinket da kapteinene diskuterte med dommeren over hans fortolkning av body-checking (kroppstakling).^[23]

Det var dårlig stemning mellom Canada og USA innen finalen, delvist skapt av Watsons kommentarer tidligere om at Canada ville vinne kampen 10–0 eller 12–0. Kampen skulle bli en fysisk affære. Allerede to minutter etter første dropp hadde Watson blitt tacklet så han blødde fra nesen, mens Willard Rice måtte senere forlate kampen etter å ha blitt slått av en kølle. Ved slutten av kampen var amerikanerne utslitte og gispet etter pusten, mens canadierne gikk seirende ut takket være spillet til deres stjernetrio bestående av Watson, Hooley Smith og Bert McCaffrey. Watson scoret tre av Canadas mål i en overbevisende 6–1-seier.^[8][22]

Første runde

Gruppe A

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	Canada	3	3	0	0	85	0	+85	6	Avansement til medaljerunden
2	Sverige	3	2	0	1	18	25	−7	4
3	Tsjekkoslovakia	3	1	0	2	14	41	−27	2
4	Sveits	3	0	0	3	2	53	−51	0

28. januar 1924 10:30

Sverige

9–0 (3–0, 3–0, 3–0)

Sveits

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 176

Rapport
	Einar Olsson	Målvakter	René Savoie (ut 15:00) Emil Filliol (inn 15:00)	Dommer: W. A. Hewitt (Canada)
	Johansson Holmqvist Molander Burman Mål

28. januar 1924 15:00

Canada

30–0 (8–0, 14–0, 8–0)

Tsjekkoslovakia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 738

Rapport
	Jack Cameron	Målvakter	Jaroslav Stránský	Dommer: Herb Drury (USA)
	Watson – ?' 1–0 McCaffrey – ?' 2–0 Smith – ?' 3–0 Watson – ?' 4–0 Smith – ?' 5–0 Smith – ?' 6–0 Watson – ?' 7–0 Ukjent eller Watson[a] – ?' 8–0 Ramsay – ?' 9–0 Watson – ?' 10–0 Munro – ?' 11–0 Slater – ?' 12–0 Slater – ?' 13–0 Smith – ?' 14–0 McMunn – ?' 15–0 Watson – ?' 16–0 Watson – ?' 17–0 McCaffrey – ?' 18–0 Ramsay – ?' 19–0 Watson – ?' 20–0 Watson – ?' 21–0 Watson – ?' 22–0 Watson – ?' 23–0 Ramsay – ?' 24–0 Munro – ?' 25–0 Watson – ?' 26–0 Munro – ?' 27–0 McMunn – ?' 28–0 McMunn – ?' 29–0 McCaffrey – ?' 30–0

---

29. januar 1924 15:00

Canada

22–0 (5–0, 7–0, 10–0)

Sverige

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 638

Rapport
	Ernie Collett	Målvakter	Einar Olsson (ut 20:00) Carl Josefsson (inn 20:00, ut 30:00) Einar Olsson (inn 30:00)	Dommer: Frank Synnott (USA)
	Munro – ?' 1–0 Smith – ?' 2–0 McCaffrey – ?' 3–0 McCaffrey – ?' 4–0 Ramsay – ?' 5–0 Watson – ?' 6–0 Slater – ?' 7–0 McCaffrey – ?' 8–0 Watson – ?' 9–0 Watson – ?' 10–0 Ramsay – ?' 11–0 Ramsay – ?' 12–0 Watson – ?' 13–0 Watson – ?' 14–0 Ramsay – ?' 15–0 Smith – ?' 16–0 Smith – ?' 17–0 Watson – ?' 18–0 Smith – ?' 19–0 Munro – ?' 20–0 Munro – ?' 21–0 Ramsay – ?' 22–0

---

30. januar 1924 09:30

Canada

33–0 (8–0, 11–0, 14–0)

Sveits

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 258

Rapport
	Jack Cameron	Målvakter	René Savoie	Dommer: Guy Clarkson (Storbritannia)
	McCaffrey – ?' 1–0 Watson – ?' 2–0 Watson – ?' 3–0 Watson – ?' 4–0 Ramsay – ?' 5–0 Munro – ?' 6–0 McCaffrey – ?' 7–0 Watson – ?' 8–0 Munro – ?' 9–0 Smith – ?' 10–0 Watson – ?' 11–0 Watson – ?' 12–0 Watson – ?' 13–0 McCaffrey – ?' 14–0 Watson – ?' 15–0 McCaffrey – ?' 16–0 Watson – ?' 17–0 Munro – ?' 18–0 Smith – ?' 19–0 Smith – ?' 20–0 Smith – ?' 21–0 Watson – ?' 22–0 Watson – ?' 23–0 Munro – ?' 24–0 Watson – ?' 25–0 McCaffrey – ?' 26–0 Smith – ?' 27–0 Watson – ?' 28–0 Ramsay – ?' 29–0 Munro – ?' 30–0 McCaffrey – ?' 31–0 McCaffrey – ?' 32–0 McCaffrey – ?' 33–0

---

31. januar 1924 14:30

Sverige

9–3 (5–1, 1–1, 3–1)

Tsjekkoslovakia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 532

Rapport
	Einar Olsson	Målvakter	Jaroslav Stránský	Dommer: Paul Loicq (Belgia)
	Burman Molander Arwe Johansson Mål Maleček Loos

---

1. februar 1924 09:30

Sveits

2–11 (0–4, 2–3, 0–4)

Tsjekkoslovakia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 960

Rapport
	René Savoie	Målvakter	Jaroslav Stránský	Dommer: Guy Clarkson (Storbritannia)
	Unger Verdeil Mål Maleček Loos Šroubek Jirkovský

Gruppe B

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	USA	3	3	0	0	52	0	+52	6	Avansement til medaljerunden
2	Storbritannia	3	2	0	1	34	16	+18	4
3	Frankrike	3	1	0	2	9	42	−33	2
4	Belgia	3	0	0	3	8	45	−37	0

28. januar 1924 13:30

Belgia

0–19 (0–9, 0–6, 0–4)

USA

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 738

Rapport
	Victor Verschueren	Målvakter	Alphonse Lacroix (ut 25:00) Art Langley (inn 25:00)	Dommer: Dunc Munro (Canada)
	Mål Drury Rice McCarthy Synott Abel
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

---

29. januar 1924 10:30

Frankrike

2–15 (1–5, 1–3, 0–7)

Storbritannia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 307

Rapport
	Maurice del Valle	Målvakter	Lorne Carr-Harris	Dommer: Beattie Ramsay (Canada)
	Quaglia Mål E. Carruthers Cuthbert Pitblado C. Carruthers Jukes
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

---

30. januar 1924 10:45

Belgia

3–19 (1–8, 1–6, 1–5)

Storbritannia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 258

Rapport
	Paul van den Broek	Målvakter	Lorne Carr-Harris	Dommer: Alfred de Rauch (Frankrike)
	van Volxem Poplimont Mål C. Carruthers E. Carruthers Cuthbert Sexton Holmes Pitblado
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

30. januar 1924 14:30

USA

22–0 (12–0, 1–0, 9–0)

Frankrike

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 414

Rapport
	Alphonse Lacroix	Målvakter	Maurice del Valle (ut 15:00) Charles Lavaivre (inn 15:00)	Dommer: Beattie Ramsay (Canada)
	Drury – ?' 1–0 Drury – ?' 2–0 McCarthy – ?' 3–0 Rice – ?' 4–0 Abel – ?' 5–0 Abel – ?' 6–0 Abel – ?' 7–0 Rice – ?' 8–0 Small – ?' 9–0 Drury – ?' 10–0 Drury – ?' 11–0 Small – ?' 12–0 Drury – ?' 13–0 Abel – 40:10 14–0 Small – ?' 15–0 Drury – ?' 16–0 Abel – ?' 17–0 Small – ?' 18–0 Abel – ?' 19–0 Rice – ?' 20–0 Small – ?' 21–0 Synott – ?' 22–0
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

---

31. januar 1924 09:30

USA

11–0 (6–0, 2–0, 3–0)

Storbritannia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 247

Rapport
	Alphonse Lacroix	Målvakter	Lorne Carr-Harris	Dommer: Robert Lacroix (Frankrike)
	Drury (Rice) – 00:50 1–0 Small – ?' 2–0 Rice (Drury) – 6' 3–0 Drury – 7' 4–0 Abel – ?' 5–0 Small – ?' 6–0 Drury (McCarthy) – ?' 7–0 Rice (McCarthy) – ?' 8–0 McCarthy – 23' 9–0 Synott – 47' 10–0 Drury – 60' 11–0
	4 min	Utvisningsminutter	0 min

31. januar 1924 10:45

Belgia

5–7 (3–3, 1–3, 1–1)

Frankrike

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 247

Rapport
	Victor Verschueren	Målvakter	Charles Lavaivre	Dommer: Alphonse Lacroix (USA)
	Poplimont – ?' 1–0 Louette – ?' 2–0 van Volckxsom – 10' 3–0 3–1 ?' – de Rauch 3–2 ?' – Quaglia 3–3 ?' – Quaglia 3–4 ?' – de Rauch Rudolph – ?' 4–4 4–5 ?' – de Rauch 4–6 ?' – Hassler (Quaglia) Louette – 40' 5–6 5–7 45' – Quaglia

Medaljerunde

De to best rangerte lagene fra hver gruppe i første runde avanserte til medaljerunden. Resultater mellom lag fra samme innledende gruppe ble overført til mellomrunden (Canada–Sverige og USA–Storbritannia), slik at disse lagene ikke skulle spille mot hverandre på nytt.

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Resultat
1	Canada	3	3	0	0	47	3	+44	6	Gull
2	USA	3	2	0	1	32	6	+26	4	Sølv
3	Storbritannia	3	1	0	2	6	33	−27	2	Bronse
4	Sverige	3	0	0	3	3	46	−43	0

1. februar 1924 13:30

Canada

19–2 (6–2, 6–0, 7–0)

Storbritannia

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 499

Rapport
	Ernie Collett	Målvakter	Lorne Carr-Harris	Dommer: Alfred de Rauch (Frankrike)
	McCaffrey – 00:10 1–0 Watson – ?' 2–0 Smith – ?' 3–0 3–1 ?' – C. Carruthers McCaffrey – ?' 4–1 4–2 ?' – C. Carruthers McMunn – ?' 5–2 McCaffrey – ?' 6–2 Smith – ?' 7–2 Munro – ?' 8–2 Munro – ?' 9–2 Smith – ?' 10–2 Munro – ?' 11–2 McCaffrey – ?' 12–2 Smith – ?' 13–2 Munro – ?' 14–2 Watson – ?' 15–2 McCaffrey – ?' 16–2 Watson – ?' 17–2 McMunn – ?' 18–2 Slater – ?' 19–2
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

1. februar 1924 14:45

USA

20–0 (5–0, 7–0, 8–0)

Sverige

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 499

Rapport
	Alphonse Lacroix (ut 20:00) Art Langley (inn 20:00)	Målvakter	Einar Olsson	Dommer: Paul Loicq (Belgia)
	Abel – 2' 1–0 McCarthy (PP1) – 7' 2–0 Small – ?' 3–0 Rice – ?' 4–0 Drury – ?' 5–0 Abel – ?' 6–0 Drury – ?' 7–0 Drury – ?' 8–0 Abel – ?' 9–0 McCarthy – ?' 10–0 Abel – ?' 11–0 Rice – ?' 12–0 Drury – 47' 13–0 Synnott – 50' 14–0 Abel – ?' 15–0 McCarthy – ?' 16–0 Abel – ?' 17–0 Drury – ?' 18–0 Rice – ?' 19–0 Drury – 60' 20–0
	0 min	Utvisningsminutter	2 min

---

2. februar 1924 14:30

Storbritannia

4–3 (0–1, 2–2, 2–0)

Sverige

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 1 386

Rapport
	Lorne Carr-Harris	Målvakter	Einar Olsson	Dommer: Alfred de Rauch (Frankrike)
	0–1 ?' – Molander (Holmqvist) E. Carruthers – ?' 1–1 1–2 ?' – Holmqvist (Molander) 1–3 ?' – Molander (G. Johansson) E. Carruthers – ?' 2–3 Cuthbert (E. Carruthers) – ?' 3–3 E. Carruthers – ?' 4–3
	0 min	Utvisningsminutter	0 min

---

3. februar 1924 14:30

Canada

6–1 (2–1, 3–0, 1–0)

USA

Stade Olympique, Chamonix Tilskuere: 3 280

Rapport
	Jack Cameron	Målvakter	Alphonse Lacroix	Dommer: Paul Loicq (Belgia)
	Watson (Smith) – 05:00 1–0 Watson (Smith) – 08:00 2–0 2–1 08:50 – Drury (PP1) Smith (Watson) – 31:00 3–1 McCaffrey (Smith) – 32:00 4–1 Munro – 36:20 5–1 Watson (McMunn) – 52:00 6–1
	9 min	Utvisningsminutter	7 min

Sluttplassering

Turneringens sluttplassering: Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttplassering 01  Canada 5 5 0 0 110 3 +107 10 Gull 02  USA 5 4 0 1 73 6 +67 8 Sølv 03  Storbritannia 5 3 0 2 40 38 +2 6 Bronse 4  Sverige 5 2 0 3 21 49 −28 4 5  Tsjekkoslovakia 3 1 0 2 14 41 −27 2 5 Frankrike (H) 3 1 0 2 9 42 −33 2 7  Belgia 3 0 0 3 8 45 −37 0 7  Sveits 3 0 0 3 2 53 −51 0 Kilde: Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 159–160.  (H) Vert

Olympiske mestere 1924 Canada (representert av Toronto Granites) 2. tittel Spillere: Jack Cameron, Ernie Collett – Dunc Munro, Beattie Ramsay – Albert McCaffery, Harold McMunn, Cyril Slater, Reginald Smith, Harry Watson. Trener: Frank Rankin.

Statistikk

Statistikk mangler på assist og utvisningsminutter da dette ikke ble regelmessig notert på den tiden.

Toppscorere

#	Utøver	KS	M	A	P	PIM	POS
1	Harry Watson (CAN)	5	36	9	45[a]	2	L
2	Bert McCaffrey (CAN)	5	20	7	27	0	L
3	Herbert Drury (USA)	5	22	3	25	0	L
4	Reginald «Hooley» Smith (CAN)	5	18	7	25	4	L
5	Dunc Munro (CAN)	5	16	2	18	2	B
6	Clarence «Taffy» Abel (USA)	5	15	0	15	8	B

Kilde: Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998. s. 22. ,
Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 493–606. ,
Hockeyarchives.info, Hockeyarchives.info, Ice-Hockey-Stat.com og Olympedia.org.

Se også

• Ishockey under OL
• EM i ishockey for menn 1924

Noter

Referanser

Litteratur

• Pavel Bárta (2007). Velké okamžiky ledního hokeje (tsjekkisk). Flétna. 
• Karel Gut, Jaroslav Prchal (2008). 100 let českého hokeje (tsjekkisk). AS press. 
• Kenth Hansen (1996). «The Birth of Swedish Ice Hockey: Antwerp 1920» (PDF). Citius, Altius, Fortius: The ISOH Journal (engelsk). 4 (2): 5–27. 
• Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
• Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (engelsk). Toronto, ON: Doubleday Canada Limited. 
• Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (engelsk). Moydart Press for the IIHF. 
• Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. 

Eksterne lenker

• «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (engelsk). IIHF.com. 
• «Offisielle resultater» (engelsk). Olympics.com. 
• «Offisiell rapport» (PDF) (engelsk). Olympics.com. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2016. 
• «Resultater og profilside» (engelsk). Olympedia.com. 
• «Jeux Olympiques de Chamonix 1924» (fransk). Passionhockey.com. 
• Ice-Hockey-Stat.com (russisk og engelsk)
  • «1924. I зимние Олимпийские игры. Шамони-Монблан (Франция). Протокол. Статистика. Документы / 1924. I Winter Olympic Games. Chamonix-Mont-Blanc (France). Protocol. Statistics. Documentation.» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. 
  • ​«1924. ЧМ и ОИ: Франция (Шамони). Фотодокументы / 1924. World Cup and Olympic Games: France (Chamonix). Photo documents» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. 
  • ​«1924 Чемпионат Мира и Олимпийские Игры: Франция (Шамони) / 1924 World Championship and Olympic Games: France (Chamonix)» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. 
• «1st Winter Olympic Games, 2nd World Championship, 24 January - 4 February 1924, Chamonix, France» (engelsk). SFRP's Hockey Archive.