Ingrid Bergman
| Ingrid Bergman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1915[1][2][3][4] Hedvig Eleonora församling[2] | ||
| Død | 29. aug. 1982[3][4][5][6] (67 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Dramatens elevskola Palmgrenska samskolan | ||
| Ektefelle | Roberto Rossellini (1950–1957) Lars Schmidt (1958–1979) | ||
| Partner(e) | John Van Eyssen | ||
| Far | Justus Bergman | ||
| Barn | Pia Lindström Isotta Ingrid Rossellini Isabella Rossellini | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1983)[7][8][9][10] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer Oscar for beste kvinnelige birolle (1975) (for: Mord på Orientekspressen)[11] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for: Gasslys)[12] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1957) (for: Anastasia)[13] Tony Award for Best Actress in a Play (1947) Æres-César (1976) Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie (1982) (for: A Woman Called Golda) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Donaldson Awards | ||
| Aktive år | 1934–1982 | ||
| Kjente roller | Anna Anderson, Golda Meir | ||
| Nettsted | http://www.ingridbergman.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ingrid Bergman på Commons | |||
Ingrid Bergman (født 29. august 1915 i Stockholm, død 29. august 1982 i London) var en svensk skuespiller. Hun er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene, og er en av få skandinaver som med rette kan kalles Hollywood-stjerne. Bergman var gift tre ganger, med Petter Lindström (1937–1950), Roberto Rossellini (1950–1956) og Lars Schmidt (1957–1976). I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Liv og virke
Bakgrunn
Ingrid Bergman ble født i Stockholm; faren Justus Samuel Bergman var svensk og moren Friedel Henrietta Augusta Louise født Adler var opprinnelig tysk og født i Kiel. Foreldrene ble gift i Hamburg i 1907. Moren døde da Ingrid var tre år gammel og faren døde da hun var 12 år gammel. Faren hadde vært fotograf og hadde tidlig fremmet Ingrids talent.
Etter foreldrenes død vokste Bergman opp hos slektninger. Skuespillerkarrieren begynte med studier på Dramatens elevskole, og i løpet av denne tiden hadde hun en liten rolle i filmen Munkbrogreven (1935).
Karriere
Etter omkring et dusin filmer i Sverige fikk hun kontakt med USA og Hollywood-produsenten David O. Selznick, som gav henne filmkontrakt. Hennes første Hollywood-film Intermezzo var en nyinnspilling av en film hun hadde spilt inn med Gösta Ekman i Sverige i 1935.
En av hennes mest kjente filmer er Casablanca (1942), der hun spilte mot Humphrey Bogart. Hun har også hatt roller i Alfred Hitchcocks filmer Trollbundet (1945) og Notorious (1946).
I 1950 møtte hun filmregissøren Roberto Rossellini. Hun ble hans elskerinne, og fikk samtidig en rolle i hans film Stromboli. Begge var allerede gift, og kjærlighetsaffæren ble en medieskandale som gav henne visse yrkesmessige problemer, med færre rolletilbud. Det ble også demonstrert utenfor kinoer som viste filmene hennes og enkelte kinoer valgte å boikotte henne. Paret fikk to døtre, tvillingene Ingrid og Isabella, og sønnen Robertino.
Etter noen filmer for Rosselini, filmer som ble verken kunstneriske eller økonomiske suksesser, fikk Bergman igjen filme i Hollywood. Med Anastasia (1956) var hun igjen en lysende stjerne på Hollywoods himmel. Deretter fulgte en rekke Hollywood-filmer, inntil Ingmar Bergman i Høstsonaten (1978) gav henne muligheten til å gjøre karrierens beste rolleprestasjon. For rollen som Greta Ohlsson i filmen Mord på Orientekspressen (1974) i vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle. Bergmans siste film ble en TV-film i 1982, Golda Meir, der hun spilte Israels tidligere statsminister, Golda Meir. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Bergman døde på sin fødselsdag i 1982 etter en tids sykdom. I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[14] Den svenske dokumentarfilmen Jeg er Ingrid fra 2015 handler om Bergmans liv og virke.[15]
Galleri
-
Ingrid Bergman 9 år,med far Justus 1921. -
Ingrid Bergman 14 år. -
Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i Casablanca 1942. -
Cary Grant og Ingrid Bergman i Notorious! 1946. -
Ingrid Bergman 1960. -
Ingrid Bergman som Golda Meir i A Woman Called Golda 1982. -
Ingrid Bergmans grav i Stockholm.
Filmografi (utvalg)
- 1932 – Landskamp
- 1935 – Diamant-Lasse
- 1935 – Bränningar
- 1935 – Swedenhielms
- 1935 – Valborgsaften
- 1935 – På solsiden
- 1936 – Intermezzo
- 1936 – Dollar
- 1938 – En kvinnes ansikt
- 1938 – De fire kamerater
- 1939 – En eneste natt
- 1939 – Intermezzo
- 1940 – Juninatten
- 1941 – Sjalusi
- 1941 – Dr Jekyll og Mr Hyde
- 1941 – Adam hadde fire sønner
- 1942 – Casablanca
- 1943 – Klokkene ringer for deg
- 1944 – Gasslys
- 1945 – Trollbundet
- 1945 – Klokkene i St. Mary
- 1946 – Høyt spill i Saratoga
- 1946 – Notorious
- 1948 – Triumfbuen
- 1948 – Jeanne d'Arc
- 1949 – Under Capricorn
- 1950 – Stromboli
- 1952 – Hun ofret seg selv
- 1953 – Reisen til Italia
- 1956 – Elena og hennes menn
- 1956 – Anastasia
- 1961 – Liker De Brahms?
- 1969 – Kaktusblomsten
- 1974 – Mord på Orientekspressen
- 1978 – Høstsonaten
Referanser
- ^ Rotemansarkivet, digitalastadsarkivet.stockholm.se, oppført som Personuppgifter Namn Ingrid BergmanTitel: DotterFödelseuppgifter: 1915-08-29 (Hedvig Eleonora)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0006/C I/43 (1913-1916), bildid: 00012320_00128», side(r) 141, «207,Aug,29,,1...Ingrid,Fader: Bergman Justus Samuel Fabrikör (18)71 2/5// Moder h.h. Frida Henrietta Augusta Lovisa Auler? - Strandvägen 2 (18)84 2/9 22/9 14»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ingrid-Bergman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Ingrid Bergman», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hittagraven, etjanst.stockholm.se, besøkt 18. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ kulturgravar.se, «Norra begravningsplatsen - Sydvästra delen 4 - Skådespelerskan Ingrid Bergman (1915-1982)», YouTube-videoidentifikator k_WT8kqrVmc, besøkt 17. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Svenska - 8 Ingrid Bergmans familjegrav», SoundCloud-ID stadsmuseet/ingrid-bergmans-familjegrav, besøkt 14. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Bergman, Ingrid, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016.
- ^ Sigurd Vik (27. august 2015). «Jeg er Ingrid». Filmpolitiet. NRK. Besøkt 1. september 2015.
Eksterne lenker
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Ingrid Bergman
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ingrid Bergman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ingrid Bergman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ingrid Bergman på Internet Movie Database
- (sv) Ingrid Bergman i Svensk Filmdatabas
- (da) Ingrid Bergman på Filmdatabasen
- (da) Ingrid Bergman på Scope
- (fr) Ingrid Bergman på Allociné
- (en) Ingrid Bergman på AllMovie
- (en) Ingrid Bergman hos The Movie Database
- (en) Ingrid Bergman hos Internet Broadway Database
- (en) Ingrid Bergman på Discogs
- (en) Ingrid Bergman på MusicBrainz
- (en) Ingrid Bergman på Spotify
- (en) Ingrid Bergman på Facebook
- (en) Ingrid Bergman hos American National Biography
