Kiel

Kiel
Land		Tyskland
Delstat		Schleswig-Holstein
Status		Kommune
Grunnlagt		1242 (Julian)
Postnummer		24103–24159
Retningsnummer		0431
Areal		118,65 km²[1]
Befolkning		247 717[2] (2022)
Bef.tetthet		2 087,8 innb./km²
Høyde o.h.		5 meter
Nettside		www.kiel.de/
Kiel 54°19′24″N 10°08′22″Ø
Kiel på Commons

Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime emner og var lenge vertsby for den tyske hovedmarinebasen.

Geografi

Kiel ligger på begge sider av Kielfjorden, som danner en naturlig havn ved Østersjøen. Vannskillet mellom Nordsjøen og Østersjøen går gjennom de sørlige bydelene, slik at de to elvene i byområdet, Schwentine og Eider, munner ut i henholdsvis Kielfjorden og Nordsjøen. I bydelen Holtenau ligger den østlige inngangen til Kielkanalen (Nord-Ostsee-Kanal). Området er preget av moreneåser, som øst for byen danner det Holsteinske Sveits.

Historie

Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein mellom 1233 og 1242. Kun ved Kiel berørte Sachsens territorium Østersjøen – området nord for Levensau var dansk, og øst for Schwentine, bak Limes Saxoniae, lå Wagrien, som var et slavisk område. Dermed var Kiel en av de nordligste byene i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.

Opprinnelig het byen Holstenstadt tom Kyle (Holstensk by ved fjorden). Ordet Kiel er det samme som norrønt kíll ≈ smal bukt).^[3]

• 1242 mottar Kiel Lübecks byrett.
• 1283 blir byen medlem av hansaen.
• 1301 er byen allerede befestet.
• Fra 1329 omgis Kiel av en bymur av stein.
• 1469 nevnes markedet Kieler Umschlag første gang.
• 1518 blir Kiel utelukket fra hansaen.
• 1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf; CAU er dermed det nordligste universitet i tysk-romerske riket.
• 1773 blir byen dansk.
• 1813 inntar Sverige Kiel.
• 1814 Kielfreden: Hertugdømmet Holstein regjeres fremdeles av danske kongen.
• 1838 blir Schweffel und Howaldt grunnlagt, Kiels første store industribedrift som senere kommer dagens HDW ut fra.
• 1844 blir Kiels østersjøhavn knyttet til Elben og Nordsjøen ved jernbanelinjen til Altona. På den tiden var Kiel og Altona under den danske kongen og linjen var den første danske jernbanen.^[4]
• 1848 konstitueres i Kiel en provisorisk Schleswig-Holsteinsk regjering som fører begge hertugdømmer i krig mot Danmark (Første slesvigske krig), men forsøket på å løse seg fra den danske kronen mislykkes.
• 1850 bygges i Kiel verdens første undervannsbåt.
• 1864 blir Schleswig-Holstein erobret av Preußen og Østerrike i Andre slesvigske krigen; Kiel administreres av begge to.
• 1865 blir Østersjømarinen flyttet fra Danzig (Gdańsk) til Kiel. Kiel utvikles raskt til storby.
• 1866 blir Kiel definitivt prøyssisk.
• 1867 Kiel blir "krigshavn" av Det nordtyske forbund.
• 1882 finner første Kieler Woche sted.
• 1887 Kiel blir rikskrigshavn; befolkningstallet stiger raskt med utvikling av verftindustrien.
• 1895 Kaiser-Wilhelm-Kanalen (i dag Nord-Ostsee-Kanalen) åpnes, og blir snart verdens mest beferdete kunstig vannvei. Som følge blir Kiel hovedhavn til tyske flåten.
• 1918 fører matrosenes opprør i Kiel til første verdenskrigs slutt og novemberrevolusjonen i Tyskland, og i dens følge til Weimarrepublikken.
• 1936 er Kiel sted for seilkonkurranser i Olympiske leker.
• 1939–1945 blir Kiel på grunn av sin militære betydning på 80 % ødelagt. Samtidig flytter folk fra andre tyske Østersjø-områder inn i byen.
• 1945 tilhører Kiel den britiske okkupasjonssonen som danner en leir for Displaced Persons i Kiel. Mesteparten er tidligere tvangsarbeidere fra Polen og Baltikum.
• 1946 blir Kiel hovedstaden i Schleswig-Holstein.
• 1968 bygges ved HDW Tysklands eneste atomskip.
• 1972 er Kiel for andre gang sted for seilkonkurranser i Olympiske leker, denne gang i bydelen Schilksee.

Befolkningsutvikling

I 1885 hadde Kiel mer en 50 000 innbyggere. I 1900 var folketallet 100 000, og Kiel ble storby. Fram til 1910 ble tallet mer enn fordoblet til 211 000. Det største antallet innbyggere hadde byen i desember 1942 med 306 000. I 2006 bodde 230 918 mennesker i Kiel

Religion

Kristendom

Opprinnelig tilhørte Kiel erkebispedømmet Bremen, og lå under bispedømmet Schleswig. Etter at reformasjonen nådde byen i 1526, ble Kiel overveiende protestantisk og tilhørte Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein som i 1977 ble del av Nordelbische Evangelisch-Lutherische Kirche.

I tillegg til den Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, finnes den Danske Kirke i Sydslesvig, den Evangelisch-Freikirchliche Gemeinde, den Evangelisch-methodistische Kirche, den Freie evangelische Gemeinde, den Pfingstkirche, den Apostolische Gemeinschaft og Adventistene.

I 1891 ble den første katolske kirken etter reformasjonen bygget. Kiel tilhører den 1993 grunnlagte erkebispedømme Hamburg.

Dessuten er Den nyapostoliske kirke, De siste dagers hellige (mormoner) og Kristensamfunnet representert i byen.

Dagens befolkningen er ca. 48 % protestantisk og 7 % katolsk.

Jødedom

Det foreligger ingen historiske bevis for at det bodde jøder i Kiel før slutten av 17. århundre. Det var Christian VII som hjalp jøder å bosette seg i Kiel. I 1782 ble det første bedehuset grunnlagt. I 1933 hadde menigheten rundt 600 medlemmer. Under krystallnatten i 1938 ble den daværende synagogen ødelagt, men på det tidspunktet hadde allerede halveparten av byens jøder flyttet fra byen. De fleste av dem som fremdeles var i byen i 1939, ble deportert og drept av nasjonalsosialister.

I 1961 bodde bare 27 jøder fremdeles i Kiel, men etter 1989 førte innvandring fra Øst-Europa til at menigheten vokste til omtrent 400. Siden 2004 er det 2 jødiske menigheter i Kiel.

Islam

Den første muslimske menigheten i Kiel ble grunnlagt 1978. I dag har tallet vokst til 10 menigheter. Sommeren 2004 ble byens første moské ferdigstilt.

Politikk

Opprinnelig var byens øverste en fogd som ble innsatt av landsherren. Ved siden av fogden hadde Kiel tidlig et bystyre som etter 1315 i større grad utøvde makt i byen. Bystyret kalles i dag Ratsversammlung og dets formann Stadtpräsident, mens Oberbürgermeister betegner rådmannen. Siden 2003 velges også denne direkte av befolkningen.

Den rådmannen Angelika Volquartz (CDU) var den første kvinnen i denne stillingen i byens historie.

Partiene i Ratsversammlung er:

• SPD: 19
• CDU: 17
• Bündnis 90/Die Grünen: 10
• Die Linke: 6
• FDP: 4
• SSW: 1
• NPD: 1

SPD og Bündnis 90/Die Grünen har avtalt å samarbeide.

Våpen

Kiels våpenskjold er det såkalte "holsteinske neslebladet" i sølv på rødt med en mørkegrå båt. Dette sølv-neslebladet på rød grunn er våpenet til grevene av Schauenburg og Holstein. Den murede båten symboliserer byrettet (ved bymuren) og beliggenheten som havneby.

Partnerbyer

• Brest, siden 1964
• Coventry, siden 1967
• Vasa, siden 1967
• Gdynia, siden 1985
• Tallinn, siden 1986
• Stralsund, siden 1987
• Kaliningrad, siden 1992
• Sovjetsk, siden 1992

Vennskapsbyer

• Drammen
• Göteborg
• Helsingfors
• Jerusalem
• København
• Malmö
• Oslo
• Riga
• Rostock
• Stockholm
• Vilnius

Økonomi og infrastruktur

Kiel er tjenesteytelsessted. 78,5 % av alle ansatte i Kiel jobber i tertiærnæringer, 21,4 % i sekundærnæringer og 0,2 % i jordbruk.

Utsikten over Kiels skyline er preget av store portalkraner, noe som vitner om at byen er en viktig verftsby. Dessuten finnes maskinfabrikker og andre industrier, for eksempel EDB- og kontormaskinfabrikasjon. Kiel er også Tysklands viktigste cruiseskiphavn. Inntil 60 meter høye ferger (bl. a. MS Color Fantasy) og cruiseskip preger byens havneområde.

Ferdsel

Skipsfart

Kiel er et viktig fergested ved Østsjøen

Passasjer/frakt-ferger seiler til

• Göteborg (Stena Line, 13½ h, daglig)
• Oslo (Color Line, 19½ h, daglig)
• Klaipėda (DFDS, 21 h, 7x/uke)

I Kiel ligger østenden av Nord-Ostsee-Kanalen (Kiel-Kanalen). Siden Kieler fjorden skiller østlige og vestlige bydeler fra hverandre, kjøres ferger på fjorden som del av kollektivtrafikken.

Veier

Ved motorveiene A 210 og A 215 er Kiel knyttet til A 7/E 45 Hamburg–Danmark. Andre hovedveier er B 4, B 76, B 202, B 404, B 502 og B 503.

I Kiel begynner den 2004 åpnet fergeruten Deutsche Fährstraße (Tysk fergerute) til Bremervörde som knytter sammen omtrent 50 forskjellige ferger, broer, sluser, demninger og maritime museer; kjennemerkene er svevefergene i Rendsburg og på Osten.

Kollektivtransport

Kommunal kollektivtransport betjenes av busser av Kieler Verkehrsgesellschaft (KVG) og ferger av Schlepp- und Fährgesellschaft Kiel (SFK). Regional busstrafikk betjenes av Autokraft.

Nå betraktes det som feil å ha innstilt trikken i 1985. Det finnes planer om å bygge en bybane, men uklar finansiering har forsinket dette.

Jernbane

Sentralstasjonen ble renovert 1999–2006. Det er kun strekningen mot Neumünster–Hamburg som er elektrifisert. Som fjerntog kjøres daglige ICE mot

• Dortmund–Köln–Frankfurt
• Frankfurt–Stuttgart
• Frankfurt–Basel–Zürich
• Berlin–Leipzig–München.

Regionaltog kjøres minst hver time mot

• Eckernförde–Flensburg (DB)
• Rendsburg–Husum (NOB)
• Neumünster–Hamburg (DB)
• Eutin–Lübeck (DB)

Flytrafikk

Flyplassen Kiel-Holtenau har hatt noen forbindelser en stund til oktober 2006, men fordi flyplassen Hamburg-Fuhlsbüttel ligger bare en times kjøring fra Kiel, viste de seg ikke å være rentable. Utvidelsen er blitt forkastet i mellomtiden.

Media

I Kiel ligger både NDRs og ZDFs regionalstudioene for Schleswig-Holstein. Kommersielle radiostasjoner er R.SH (Radio Schleswig-Holstein), NORA (Nord-Ostsee-Radio) og Delta Radio. Åpne kanaler er TV-stasjonen Kiel.tv og Radiostasjonen 101.2 KielFM.

Fra Kiel-Nord sender den britiske hærens radiostasjon, British Forces Broadcasting Service (BFBS).

Den lokale dagsavisen heter Kieler Nachrichten og utgis av Kieler Zeitung Verlags- und Druckerei KG-GmbH & Co.

Undervisning og forskning

• Christian-Albrechts-Universität zu Kiel

Kultur og severdigheter

Bybilde

Kiel er preget av nærheten til havet. Den første byen ble grunnlagt på halvøya mellom fjorden og Lille kielen. Den nordlige landtilgangen var sikret av borgen. Byen var dannet regelmessig med torget i midten og åtte veier fra dets hjørner i rett vinkel til hverandre.

I århundrer sto Kiel i skyggen av andre østersjøbyer (først og fremst Flensburg og Lübeck), men ble talt som en av Holsteins største byer og har vært medlem av hansaen lang tid. Kun ved slutten av 1700-tallet begynte byen å utbre seg ut over halvøya. Når Kiel ble skilt fra Danmark i 1864 og ble litt senere til prøyssisk krigshavn, begynte byen å vokse i alle retninger, raskere enn de fleste byer i Tyskland. Villabydeler oppsto i nord, mens rundt sentrum ble det bygårder. På østbredden ble Europas største verft og flere arbeiderkvarterer bygd. Trangheten i sentrum førte allerede i 1920-årene til planer for å ombygge byen. Planene ble realisert etter andre verdenskrig som hadde ødelagt hele byen. I 1950- til 1970-årene ble byen omgjort til en mer moderne og åpen by. Byens sentrum ble integrert, mens man avsto fra å rekonstruere historiske bygninger. I dag betraktes oppheving av små veier og store vare-, parkerings- og kontorhus mer kritisk. En kan si at Kiel har et sentrum, men ingen gamleby.

Kieler Woche

Kieler Woche arrangeres hvert år i siste juni-uken. Det er verdens største seilarrangement og Nord-Europas største omreisende tivoli.

Sport

• Kiels fotballklubb Holstein Kiel ble tysk mester i 1912, men har aldri fått fast plass i Tysklands øverste divisjoner. I 2017-18 sesongen spiller klubben i 2. Bundesliga.
• Derimot har håndballklubben THW Kiel vunnet en rekke nasjonale og internasjonale titler og er per 2017 den mestvinnende klubben i Tyskland. Flere nordmenn har spilt for klubben som Steinar Ege, Frode Hagen og Børge Lund.
• Ved siden av Kieler Woche finnes det flere yachtklubber omkring fjorden. Den største er Kieler Yacht Club (KYC).
• Med Erste Kieler Ruder-Club von 1862 e.V. har Kiel også Tysklands eldste roklubb.

Kulinarisk spesialiteter

• Kieler Sprotten (røykt brisling)
• Köm (en akevitt)

Kjente personer

• Peter III av Russland (1728–1762), tsar av Russland, født på Kiel slott
• Detlev von Liliencron (1844–1909), forfatter, født i Kiel
• Maria Ney (1890–1961), revyartist, født i Kiel
• Max Planck (1858–1947), fysiker, fikk nobelprisen, født i Kiel
• Annik Saxegaard (1905–1990), forfatter, død i Kiel
• Gerhard Stoltenberg (1928–2001), politiker, født i Kiel
• Ferdinand Tönnies (1855–1936), sosiolog, død i Kiel
• Carl Friedrich von Weizsäcker (1912–2007), fysiker og filosof, født i Kiel
• Harald Wust (1921–2010), generalinspektør for Bundeswehr, født i Kiel
• Sidney Sam (1988-), fotballspiller, født i Kiel

Referanser

Eksterne lenker

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Kiel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kiel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Kiel hos Wikivoyage
• Panoramabilder over Kiel
• Vis alle webkameraer i Kiel