Hatt

Les Modernes Incroyables, karikaturtegning av unge incroyables, franske moteløver med jålete hatter 1810. Hattetypen i midten er en snutehatt, som utviklet seg fra de populære trekanthattene, de andre er forløpere for høye flosshatter.Hattemotene har variert stort gjennom tidene, i ulike kulturer og geografiske områder, også med tydelige forskjeller mellom sivile, militære og religiøse draktskikker.

En hatt er et hodeplagg som vanligvis brukes utendørs og består av en hattepull (topp) og som oftest en liten eller stor brem nederst. Hatter fins i utallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer. Hatter har vært praktiske plagg til beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også blitt brukt som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon.

Hatter kan lages av mange slags lette materialer, oftest filt, men også lerretsstoffer eller flettverk. Finere flosshatter kan være laget av silke som er trukket stramt rundt en pappkjerne. Hattemakere kan også kalles modister, særlig hvis de lager damehatter.

Luer skiller seg fra hatter ved at de vanligvis er enten mindre, mykere eller mangler brem.

Forskjellige slags hatter og hodeplagg

De fleste hatter er oppkalt etter utførelsen, bruken eller brukeren, for eksempel filthatt, bulehatt, vinterhatt, strandhatt, damehatt, kunstnerhatt, yankeehatt, pilegrimshatt, rallarhatt, sjørøverhatt, gangsterhatt og så videre. I tillegg er det en mengde forskjellige hatter med egne navn, blant annet som del av folkelige og lokale drakttradisjoner, historisk mote eller religiøse og militære draktskikker. Skillet mellom myke luer og større, stivere hatter med brem er flytende.

  • Admiralhatt, også kalt snutehatt
  • Akubra, australsk bredbremmet filthatt)
  • Alpelue, også kalt baskerlue
  • Apeks, kjegleformet, spiss seremonihatt
  • Badehette
  • Barett, flat, myk hatt på 1400- og 1500-tallet
  • Baskerlue, alpelue
  • Beret, flat, rund baskerlue eller militær alpelue
  • Biretta
  • Bispelue, også kalt mitra
  • Bolero, damehatt
  • Bonnet
  • Borsalino, italiensk kvalitetshatt
  • Bowlerhatt, også kalt bowler og skalk
  • Bøttehatt
  • Båtlue, båtformet uniformslue
  • Camauro, rød pavelue av fløyel
  • Caps, også kalt keps
  • Chapeau-claque, sammenleggbar flosshatt
  • Chapeaubas, flat mannshatt
  • Chaperon, damehette
  • Cowboyhatt
  • Chaperon, turbanliknende hattepynt fra middelalderen
  • Erkehertughatt (østerriksk rangkrone)
  • Fedora, Trilby, myk herrehatt i filt
  • Fess, også skrevet fe og fez
  • Florentiner, damehatt med vid brem og av strå
  • Flosshatt, sylinderhatt
  • Frygisk lue, historisk topplue
  • Garibaldihatt, også kalt garibaldilue
  • Hennin, høy, kjegleformet damehatt med slør
  • Hodelin
  • Homburg
  • Hylk, også kalt høllik og hyllik, enkel barnelue i eldre tid
  • Hårkappe
  • Jegerlue
  • Jødehatt, vid hatt med spiss topp påbudt i katolske land fra 1200-tallet

Andre betydninger av ordet

Ordet «hatt» kan også brukes om noe hatteliknende, for eksempel deksler på skorsteiner, såkalte pipehatter, eller den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper.

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Hats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Hat – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Oppslagsordet «Hatt» i det svenske Nordisk Familjebok fra slutten av 1800-tallet (på svensk)
  • Oppslagsordet «Hat» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
  • Digitalkopi av Terence Terrys Hatt over hatt : modistenes og hattemakernes hemmeligheter (Boksenteret forlag, 1998)
  • Digitalkopi av Anne Brit Vihovdes og Anne Ågotnes' På hodet : hud, hår, hatt og pynt : velstelt og vurdert siden middelalderen : Bryggens museum 25. april 1997-januar 1998
  • Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BBC Things