Trekantet hatt

Den norsk-danske komedieforfatteren Ludvig Holberg (1684–1754) er i Holbergstatuen på Vågsalmenningen i Bergen framstilt ulastelig kledt i samtidas mote med tresnutet hatt, pudret parykk, halstørkle og kalvekryss i halsen, åpen livkjole (*justacorps*), knebukser, silkestrømper, høyhælte spennesko og spaserstokk i handa.

Trekantet hatt, også kalt trekanthatt og tresnutet hatt, er en type filthatt med lav, rund pull og en bred hattebrem som er brettet opp på tre sider slik at hatten sett ovenfra får en trekantet form med en spiss framover. Forskjellige varianter av trekantede hatter var vanlig i den europeiske herremoten fra omkring 1690 til 1790, både som sivilt hodeplagg og ikke minst som uniformshatt.

På engelsk og fransk brukes ofte tricorne og liknende betegnelser om trekanthatt.

Historie

Trekanthattene oppstod i barokken som en variant av de store filthattene med bred skygge, ofte kalt kavalérhatter. Hattene ble brukt av alle samfunnsklasser og ble typiske for mannsdrakta på 1700-tallet, særlig rokokkomoten. Også fornemme kvinner kunne fra tid til annen bære små, «feminine» trekanthatter i sin rokokkomote. På 1600- og 1700-tallet påvirket den sivile og militære mannsmoten hverandre gjensidig, og trekanthatter ble båret både som sivilt hodeplagg og som uniformshatt.

Trekanthattene ble laget av et stort, mer eller mindre sirkelrundt og oftest svart stykke filt. men hadde alle en rund hattepull i midten og kraftig oppbrettede bremmer i tre sider slik at hatten dannet en triangel med en flat brem bak og tre hjørner, spisser eller snuter. Hattene kunne også flettes som billige, lette stråhatter. De kunne ellers ha forskjellig utforming og størrelse, men ble ofte dekorert med kantbånd, kokarder og fjær. Kokardene oppstod som dekorsløyfer som ble festet til sida av hatten. De ble gjerne utstyrt med en stropp eller hempe (krampe) som holdt bremmen brettet opp til hattepullen med en knapp. Kokardene utviklet seg på 1700-tallet til runde, plisserte rosetter i klare farger og ble særlig brukt som regiments- og nasjonalitetsmerke.

Trekantede hatter fortsatte videre som hatter med annen form. Fra 1770- til 1790-tallet ble hattene høyere med mer oppreiste snuter og bretter. Særlig ble snuten foran kortere og endte etter hvert i brede, høye napoleonshatter som satt på tvers av hodet. Disse utviklet seg videre til tosnutede admiralhatter som satt på langs som ei båtlue og var mindre utsatt for vind. Tosnutede ble særlig brukt som uniformsplagg. Under napoleonskrigene var hattene svært høye, men ble fra 1850-tallet lavere og mindre. Til sivilt antrekk overtok ulike typer kastor- og flosshatter, som på 1800-tallet ble like populære og karakteristiske for mannsdrakten da som trekanthattene hadde vært det i århundret før.

Formvarianter

Trekanthattene forekom i en mengde varianter med ulik bredde og oppbrett på bremmen. Mange av disse hadde egne navn, deriblant Kevenhüller, The Denmark Cock, Fantail, Macaroni og Nivernois.

En formvariant ble på fransk kalt chapeau bras, det vil si «armhatt». Disse var flatere og ble gjerne båret under armen, fordi pudderparykkene på 1700-tallet delvis erstattet andre hodeplagg og en hatt kunne bringe frisyren i uorden. Betegnelsen ble seinere også brukt om flate tosnutede hatter som var lett å bære under armen.

Chapeu bas, «hatten av!», ble brukt om en liten, ganske flat arm- eller klapphatt (chapeau claque).

Treskulpturen av Olav den hellige i kirken i Åre i Sverige framstiller middelalderkongen med karolinsk trekanthatt. En teori er at den opprinnelige, forgylte krona ble stjålet og erstattet med et like «kongelig» hodeplagg som det Karl 12. bar.^[1]
Portrett av Peter Wessel Tordenskiold fra 1720 der den dansk-norske sjøkrigshelten er framstilt med tidlig trekanthatt, allongeparykk og staselig rustning
Eier: Oslo Museum
Sivil og militær mote på 1600- og 1700-tallet påvirket hverandre, og trekanthatt var svært vanlig uniformsplagg. Den dansk-norske dragonutrustningen fra tidlig 1700-tall består av trekanthatt med sløyfe-formet kokarde, rød våpenkjole med rabatter og mansjetter (justaucorps), bandolær for patrontaske og flintlåspistol.
Selvportrett av den berømte engelske maleren Thomas Gainsborough fra 1754 der kunstneren er iført en kjekk og moteriktig trekantet hatt med kantbånd og kokardeliknende spenne
Også kvinner kunne bære «feminiserte» trekanthatter i sin rokokkomote. Bildet viser prinsesse Anna Amalie av Preussen (1723-1787) kledt som amasone, det vil si klar for et vilt og fritt frilufts- og krigerliv, malt av den prøyssiske hoffmaleren Antoine Pesne.
Trekanthatt var svært vanlig under det meste av 1700-tallet. Portrettet av den britiske admiralen lord Nelson er malt av Lemuel Francis Abbott i 1797. Trekanthattene endret form mot slutten av århundret og fikk en kort, høyreist snute foran. De utviklet seg snart til tosnutede hatter, siden ofte kalt napoleons- eller admiralhatter.

I dag

Trekanthatter bæres fortsatt som del av enkelte historiske uniformer fra 1700-tallet, særlig til seremonielt paradebruk. Rokokkodrakter for tjenerskap som inneholder pudderparykk og brukes innendørs, omfatter vanligvis ikke trekanthatt. Tresnutede hatter inngår også i enkelte europeiske mannsbunader eller folkedrakter, blant annet i deler av Tyskland og Spania. Også bøndene i Andorra bærer tradisjonelt tresnutede hatter.

Tresnutet hatt blir i vår tids populærkultur av og til omtalt som «sjørøverhatt». Tradisjonelle pirathatter kan også ha form som høye, halvmåneformede snutehatter fra napoleonstida, gjerne dekorert med en tegning som forestiller en hodeskalle og korslagte knokler, midt på bremmen foran.