Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen.

Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer. Begrepet fase brukes synomynt med aggregattilstand. Vi bruker begrepet gass om den aggregattilstanden som karakteriseres ved at et stoff hverken har fast form eller fast volum. I en mikroskopisk beskrivelse tilsvarer dette at atomene eller molekylene som utgjør stoffet ikke er bundet i noen bestemt struktur, men svever fritt.

Gass er også en fellesbetegnelse for grunnstoffer som er i denne aggregattilstanden ved normal temperatur (romtemperatur) og normalt trykk.

Naturgass er et mye brukt fossilt brensel i gassfase. Energiverk som har gass som energikilde omdanner høyverdig kjemisk energi i gassen til lavverdig varmeenergi som kan drive turbiner for elektriske generatorer.

Et stoff er i gasstilstand når termisk energitetthet (for eksempel. målt ved temperaturen) er så stor at molekylene ikke ligger inntil hverandre slik de gjør i faststoff- og væsketilstand, som er de to andre aggregattilstandene.

Termodynamisk beskrivelse

Gasspartikler (atomer, molekyler eller ioner) beveger seg fritt rundt i fravær av et anvendt elektrisk felt.

Gass betyr kaos.

Den enkleste matematiske modellen for en gass får vi ved å se bort fra all vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen. Likningen for en slik ideell gass kan skrives:

p V = n R T {\displaystyle pV=nRT} ,

der p er trykket, V er volumet, n er stoffmengden, R er den molare gasskonstanten og T er absolutt temperatur.

Den ideelle gasslikningen gir en tilfredsstillende beskrivelse av reelle gasser for lave trykk og høye temperaturer. Ved romtemperatur og en atmosfæres trykk er den tilstrekkelig for de fleste formål.

En modell som tar hensyn til vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen er Van der Waals tilstandslikning. Denne gir en bedre beskrivelse av reelle gasser ved høyt trykk og lave temperaturer.

Avhengig av type atomer som er bundet sammen i molekyler og omgivelsenes temperatur og trykk, vil reelle gasser i tillegg ha ha spesielle kjemiske egenskaper.

Faseoverganger i materie
Til
Fra
Faststoff Væske Gass Plasma
Faststoff Smelting Sublimasjon
Væske Frysing Fordampning
Gass Deposisjon Kondensasjon Ionisering
Plasma Plasma-rekombinasjon

Se også

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • v
  • d
  • r
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er
Galakserelaterte artikler
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser
Stjernebegivenheter
Mindre himmellegemer
Romfart
Andre emner
  • PortalPortal:Astronomi
  • Commons-sideCategory:Universe
  • v
  • d
  • r

Faststoff · Væske · Gass · Plasma

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC