Aktiv galaksekjerne

Hubble-bilde av den elliptiske radiogalaksen M87. Den blå fargen til jetstrålen skyldes synkrotronstråling. I optisk lys er jetstrålen 5 000 lysår lang, mens den er 100 000 lysår lang i radiobølger.[1]

Aktive galaksekjerner eller aktive galakser (på engelsk forkortet AGN) er sentrale energiproduserende regioner som finnes i noen galakser. Aktive galaksekjerner skiller seg ut ved at store deler av energiutstrålingen kommer fra prosesser som ikke har med normale stjerner eller deres utvikling å gjøre. Den observerte måten denne energien blir frigjort på definerer de ulike typen av aktive galaksekjerner. Den mest populære modellen for energiproduksjonen er materiale rundt et sort hull. Energien blir frigjort gjennom akkresjon, sannsynligvis i en akkresjonsskive, mens jetstråler kan være et naturlig biprodukt av skivegeometrien og magnetfelt.

Typar av aktive galaksekjerner

LINER

Ved de laveste energinivåene ligger såkalte LINER som generelt sett bare er gjenkjennelige ved forholdstallene på relativt svake emisjonslinjer. Ikke alle LINER er ekte aktive galaksekjerner.

Seyfert-galakser

Type 2-Seyfert-galaksen Passergalaksen.

Aktivitet karakterisert av sterke og brede emisjonslinjer foregår i Seyfert-galakser hvor mesteparten er spiralgalakser. Seyfert type 1- og 2-galakser har ulike mønstre i emisjonslinjebredden. Syfert-galakser viser også sterk røntgenstråling og ofte sterk langinfrarød stråling i tillegg.

Radiogalakser

Radiogalakser er mest fremtredende ved den sterke utstrålingen av radiobølger; vanligvis fra et par vedheng symmetrisk plassert rundt galaksen, ofte i selskap med jetstråler og radiostråling fra selve galaksekjernen. Aktiviteten til galaksen kan ha lite eller ingen spor i den optiske delen av det elektromagnetiske spektrum; men noen radiogalakser har optiske emisjonslinjer som ligner begge de typene Seyfert-galakser har.

Kvasarer

Kvasarer har høyere luminositet og er så lyssterke at den omkringliggende galaksen kan bli usynlig for ordinære observasjoner.

BL Lacertae-objekt

BL Lacertae-objekt viser trekkløse spektrum og hurtig variasjon, noe som indikerer at de er radiogalakser eller kvasarer som blir sett langs retningen til en relativistisk jetstråle.

Referanser

  1. ^ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.

Kilder

  • Denne artikkelen baserer seg på artikkelen «active galactic nucleus» s. 4 i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.

Eksterne lenker

  • (en) aktiv galaksekjerne i Unified Astronomy Thesaurus Rediger på Wikidata
  • (en) Hubble-bilde av kvasarer og andre aktive galaksekjerner


  • v
  • d
  • r
Morfologi
Struktur
Aktive galaksekjerner
Vekselvirkning
Annet
KategoriKategori:Galakser · PortalPortal:Astronomi · Commons-sideCategory:Galaxy
  • v
  • d
  • r
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er
Galakserelaterte artikler
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser
Stjernebegivenheter
Mindre himmellegemer
Romfart
Andre emner
  • PortalPortal:Astronomi
  • Commons-sideCategory:Universe
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · NKC