Fleinsopper

Fleinsopper
Spiss fleinsopp (P. semilanceata)
Nomenklatur
Psilocybe (Pers.) P. Kumm., 1871
Populærnavn
fleinsopper
Klassifikasjon
Rike		Soppriket
Rekke		Stilksporesopper
Underrekke		Hymeniesopper
Klasse		Ekte hymeniesopper
Orden		Skivesoppordenen
Familie		Strophariaceae
Økologi
Antall arter:		186
Habitat:		terrestrisk, i de fleste biomer, unntatt ørken
Utbredelse:		kosmopolitisk, unntatt Antarktika
Inndelt i
se inndeling!

Fleinsopper (Psilocybe) er en gruppe (slekt) med sopper (Fungi) som normalt regnes til familien Strophariaceae i skivesoppordenen (Agaricales). Flere av artene i denne slekten inngår også i begrepet psilocybinsopper, fordi de inneholder det psykotropiske virkestoffet psilocybin. Psilocybinsopper er imidlertid ikke ei systematisk gruppe. Noen av de psykoaktive alkaloidene som finnes i fleinsopp, finner man også i enkelte arter i de nærstående slektene Panaeolus, Paneolina, Conocybe og Stropharia.

Biologi

Fleinsoppene varierer gjerne i farge, fra lysebrun til lys okerfarget. Artene er såkalte saprotrofer (nedbrytere) på døde, urteaktige planterester eller dyremøkk. Det finnes snaut 20 arter i Norge, men slekten er langt mer tallrik på verdensbasis. Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge, men her i landet (og i mange andre land) er det forbudt å være i besittelse av denne og lignende sopper, på grunn av deres psykedeliske effekter.

Om psilocybin

Utdypende artikkel: Psilocybinsopper

Psilocybin og lignende stoffer har lange tradisjoner i religiøse og kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.^[2]

Psilocybin er et virkestoff som mange fram til nå har assosiert med rekreasjonell bruk. I øyeblikket forsker imidlertid tunge seriøse aktører, som Johns Hopkins School of Medicine og det danske Rigshospitalet med flere, på virkestoffets legende egenskaper for en del alvorlige hjernelidelser, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), alvorlige hodepiner som klasehodepine (CH) og migrene, depresjoner og affektive lidelser med mer. Det har lenge vært kjent at pasienter som lider av såkalt selvmordshodepine (klasehodepine) har selvmedisinert seg med slike sopper, og med svært godt resultat for de fleste. Det samme gjelder pasienter med diagnosen PTSD. Dette er ellers en gruppe mennesker, som i noen tilfeller, har få eller ingen virkemidler å hjelpe seg med.

Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er imidlertid ikke direkte giftig og gir heller ingen direkte skader eller avhengighet.

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelsen.^[2]

Inndeling

Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lista er ikke uttømmende på noen måte.

Treliste

Agaricales, skivesoppordenen
- Strophariaceae, (ikke navngitt på norsk)
  - Psilocybe, fleinsopper
    - P. atrobrunnea, myrfleinsopp
    - P. chionophila, snøfleinsopp
    - P. coprophila, møkkfleinsopp
    - P. crobula, fnokkfleinsopp
    - P. cubensis, cubafleinsopp
    - P. cyanescens, blånende fleinsopp
    - P. inquilina, gressfleinsopp
    - P. magnivelaris, jonsokfleinsopp
    - P. merdaria, stor møkkfleinsopp
    - P. montana, rødbrun fleinsopp
    - P. percevalii, flisfleinsopp
    - P. rhombispora, skogfleinsopp
    - P. semilanceata, spiss fleinsopp
    - P. squamosa, skjellfleinsopp
    - P. subcoprophila, liten møkkfleinsopp
    - P. thrausta, oransjebrun fleinsopp

Se også

Litteratur

Kristin Straumsheim Grønli (2006). «Psykedelisk spirituell opplevelse». Forskning.no. Arkivert fra originalen 14. august 2006.
A List of the (186) Known Psilocybian Mushrooms

Referanser

^ «A worldwide geographical distribution of the neurotropic fungi, an analysis and discussion» (PDF). Annali del Museo Civico di Rovereto. 14: 198–280. 1998. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2010. Besøkt 19. september 2021.
^ ^a ^b Legemiddelhandboka (2018) Rusmiddelgrupper punkt 7. Hallusinogener Arkivert 11. november 2018 hos Wayback Machine.. Norsk Legemiddelhåndboks. Besøkt 2018-11-11.

Eksterne lenker

(en) fleinsopper i Encyclopedia of Life
(en) fleinsopper i Global Biodiversity Information Facility
(no) fleinsopper hos Artsdatabanken
(sv) fleinsopper hos Dyntaxa
(en) fleinsopper hos Index Fungorum
(en) fleinsopper hos MycoBank
(en) fleinsopper hos NCBI
(en) Kategori:Psilocybe – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Psilocybe – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Psilocybe – detaljert informasjon på Wikispecies

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.