Psykoaktivt stoff

Et psykoaktivt eller psykotropisk stoff er et kjemisk stoff som i hovedsak virker på sentralnervesystemet der det forandrer hjernens funksjon og fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, eller adferd.

Disse stoffene kan brukes som rusmidler for en ønsket endring av ens bevissthet (slik som koffein, alkohol eller cannabis), som enteogener for spirituelle formål (slik som meskalininneholdende peyotekaktus eller psilocybininneholdende sopper, og også som legemiddel (slik som bruken av narkotiske stoffer for å kontrollere smerte, stimulanter for å behandle narkolepsi og oppmerksomhetsforstyrrelser samt antidepressiva og antipsykotika for behandling av nevrologiske og psykiatriske lidelser).

Mange av disse substansene (særlig stimulantene og de beroligende stoffene (sedativer)) kan være vanedannende og forårsake kjemisk avhengighet og lede til rusmiddelavhengighet. Omvendt kan andre (nemlig de psykedeliske stoffer) hjelpe å behandle og til og med helbrede slik avhengighet. De fleste psykoaktive stoffene står på narkotikalisten.

Diagram over psykoaktive stoffer

Det følgende Venn-diagrammet forsøker å organisere og tilby en grunnleggende oversikt over de mest vanlige psykoaktive stoffer inn i overlappende grupper og undergrupper basert på farmakologisk klassifisering og virkningsmetode.^[1][2]

Navn innen hver enkelt undergruppe er nær de med mest lik virkning og følger også en generell plassering i henhold til tegnforklaringen under diagrammet. Primær overlapping vises gjennom fargeblanding.

STIMULANTER

Sympatomimetiske aminer

Psykomotoriske stimulanter

Amfetaminer

Katinon (khat)

Metylfenidat

Kokain

Amino ketoner

Bupropion

Dietylpropion

Efedrin

Pseudoefedrin

Metylxantiner

Koffein

Teofyllin

Teobromin

ANTIPSYKOTIKA

Atypiske antipsykotika

Quetiapine

Olanzapine

Typiske antipsykotika

Haloperidol

Klorpromazin

CBD

SSRIer

Paroksetin

Fluoksetin

Sertralin

Kolinergika

Nikotin

Betelnøtt

Muskarin (Rød fluesopp)

BEROLIGENDE MIDLER

Sedativer Hypnotika

Alkohol

Eter

Barbiturater

Kloroform

Kloralhydrat

Metaqualone

GHB

Benzodiazepiner

Lorazepam

Alprazolam

Flunitrazepam

Diazepam

Nitrazepam

Opioider

Morfin

Kodein

Heroin

Fentanyl

Metadon

Cannabis

(THC)

Psykedelika

MDMA   MDA

MDEA

Meskalin

DOM

LSD

Psilocybin (fleinsopp)

AMT

DMT

Ibogain

Dissosiative stoffer

Ketamin

DXM

PCP

Nitrogenoksid

Salvinorin A

Ibotensyre   Muskimol

Delirframkallende midler

Dimenhydrinat

Difenhydramin

Skopolamin

Atropin

Kartforklaring

• Blått: Stimulanter øker generelt i effekt øverst til venstre.
• Rødt: Beroligende stoffer øker generelt i effekt nederst til høyre.
• Grønt: «Hallusinogener» er psykedelika mot venstre, dissosiative mot høyre, generelt mindre forutsigbare nedover og til høyre, og generelt sterkere i effekt mot bunnen.
• Lyserød farge: De såkalte «antipsykotika». Et nytt og kontroversielt tillegg til diagrammet.

Underseksjoner

• Hvitt: Overlapping av alle tre hovedseksjoner (Stimulanter, Beroligende og Hallusinogener) — Eksempel: cannabis utviser virkninger i alle tre seksjoner.
• Magenta (purpurfarge): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Beroligende (Rødt) — Eksempel: nikotin og SSRIer utviser virkninger av begge.
• Cyan (lyseblått): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Psykedeliske hallusinogener (Grønt) — Primære psykedelika utviser en stimulerende virkning.
• Gult : Overlapping av Beroligende (Rødt) og Dissosiative hallusinogener (Grønt) — Primært beroligende stoffer utviser en beroligende virkning.

En kort historisk oversikt over bruk av stoff

Stoffbruk er ikke på noe vis et nytt fenomen. Det finnes arkeologiske beviser på bruken av psykoaktive substanser datert minst 10 000 år tilbake og historiske beviser for kulturell anvendelse i de siste 5000 årene.^[3]

Mens medisinsk bruk spiller en svært stor rolle, har det blitt foreslått at en driftsimpuls til å endre sin bevissthet er like grunnleggende som impulsen til å stille tørst, sult eller den seksuelle driften.^[4]

Mens noen vil rette fingeren mot markedsføring, tilgjengelighet eller det moderne livets press som årsaker til at mennesker bruker så mange psykoaktive stoffer i sitt daglige liv, behøver man bare å rette blikket mot historien, eller ganske enkelt mot barns lyst på å snurre, svinge, skli blant flere aktiviteter for å se at driften til å forandre på sin bevissthetstilstand er universell.^[4]

Dette forholdet begrenser seg ikke til mennesker. Et overraskende antall dyr konsumerer forskjellige psykoaktive planter og dyr, bær og til og med gjæret frukt, og blir åpenbart beruset. Tradisjonelle legender om hellige planter inneholder ofte henvisninger til dyr som introduserer mennesket til bruken av dem.^[5]

Biologi antyder en evolusjonær forbindelse mellom psykoaktive planter og dyr for hvorfor disse kjemiske stoffene og deres reseptorer eksisterer som del av nervesystemet.^[6]

Andre psykoaktive stoffer

• Afrodisiak
  • Bremelanotid
• Og i en bredere forstand også:
  • Antiemetika
  • Smertestillende midler
  • Antiepileptika

Hvordan psykoaktive stoffer virker på hjernen

Det fins mange måter psykoaktive stoffer kan påvirke hjernen på. Mens noen stoffer affekterer nevroner presynaptisk, virker andre postsynaptisk og noen stoffer angriper ikke en gang synapsen, men virker på det nevrale aksonet i stedet^{[trenger referanse]}.

Her er en generell oversikt over på hvilke måter psykoaktive stoffer kan virke.

1. Forhindre aksjonspotensialet fra å starte
   • Lidokain, TTX (de binder seg til spenningskontrollerte natriumkanaler, så ikke noe aksjonspotensial begynner selv når et generatorpotensial overstiger terskelen)
2. Nevrotransmittersyntese
   • Økning – L-Dopa, tryptofan, kolin (forstadier)
   • Reduksjon – PCPA (hemmer syntese av 5HT)
   • Forårsaker økt sensitivitet for de fem sanser fordi et økt antall signaler blir sendt til hjernen.
3. Nevrotransmitterpakking
   • Økning – MAO-hemmere
   • Reduksjon – Resperin (kakker hull i katekolaminenes synaptiske vesikler)
4. Nevrotransmitterutslipp
   • Økning - sort enke-edderkopp (Ach (=acetylkolin))
   • Reduksjon – Botulinumtoksin (Ach), Tetanus (GABA)
5. Agonister – Kopierer virkningen til de originale nevrotransmitterne og aktiverer reseptorene
   • Muskarin, Nikotin (Ach)
   • AMDA, NMDA (Glu)
   • Alkohol, Benzodiazepiner (GABA)
6. Antagonister – Binder seg til reseptorstedene og blokkerer aktivering
   • Atropin, Curare (Ach)
   • PCP (Glu)
7. Forhindre nedbrytingen av Ach (acetylkolin) –
   • Insekticider, Nervegass
8. Forhindrer reopptak
   • Kokain (DA), Amfetaminer (E)
   • Trisykliske antidepressiver, SSRIer

- basert på informasjon som ble lært bort i semesteremne NSC 201, Vanderbilt University

Se også

• Rusmiddel
• Stimulanter
• Psykedelika
• Psykedelisk krise
• Tankefrihet
• Psykedelia

Referanser

Litteratur

• Ronald K Siegel Intoxication: The Universal Drive for Mind-Altering Substances Park Street Press, Rochester, Vermont (2005) ISBN 1-59477-069-7 (paperback) merknad: ny ISBN kommer 1. januar 2007 og er 978-1-59477-069-2

Eksterne lenker

Informasjon om stoffene

• Nye psykoaktive stoffer
• Rusmidler
• Psykedeliske planter - artikkel fra forskning.no 12.7.06
• (en) Erowid – Stor portal primært om psykoaktive stoffer
• (en) The good drug guide

Om risiko ved bruk

• Oslo kommune – rusmiddeletaten
• Hva er rus? Forbundet mot rusgift
• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
• Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelsa) (Egne seksjoner for rettstoksikologi og rusmidler)

Myndigheter og misbruk

• Norsk Narkotikapolitiforening
• Politiet.no (Ingen direktelenking til aktuell underseksjon)
• Motgift – Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening

Annet

• Norsk FreakForums diskusjonsforum for rusmidler