Fersken

Fersken
Ferskenblomster
Nomenklatur
Prunus persica (L.) Batsch, 1801
Populærnavn
fersken
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Rosefamilien
Slekt		Prunus
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Kina

Fersken (Prunus persica) er et tre i kirsebærslekten, og tilhører rosefamilien. Ferskentreet kan bli 5–8 meter høyt. Bladene er smale, glinsende grønne, med en lengde på 6–12 cm. Blomstringen skjer tidlig på våren, på bar kvist. Blomstene er rosa, og blomstringen kan bli svært kraftig. Fruktene er på størrelse med eple.

Opprinnelse og utbredelse

Treet anses å ha sin opprinnelse i Kina, hvor det er beskrevet tidligere enn 2000 f.Kr. Arten spredte seg til Persia omkring år 200 f.Kr. (derav det latinske navnet), og videre til landene rundt middelhavet, der treet, sammen med mandel, aprikos og vindrue ble en viktig kulturvekst. Ved siden av sitron og granateple er fersken én av Hinduismens tre hellige frukter.^[1]

I dag dyrkes fersken over store deler av verden, og frukten er blitt en viktig internasjonal handelsvare, der ulike varianter av frukten dyrkes i alle verdensdelene.

Dyrking i skandinavia

Ferskentre med modnende frukter i Høvåg, Sørlandet, august 2007 (en sommer med naturlig, rikelig tilgang på vann).

Ferskentreet kan bære modne frukter i Danmark og de sydligste delene av Sverige og Norge. I disse områdene er det tre viktige faktorer å ta hensyn til:

Frost under blomstring

Treets tidlige blomstring (mars-april) kan forårsake frostskader.

Soppsykdom på bladene

Fersken og nektarin angripes ofte av en soppsykdom («ferskenblæresyke»), «Taphrina deformans». Denne får bladene til å deformeres, og på sikt svekkes treet. Derfor bør man velge motstandsdyktige sorter; disse er ikke immune, men klarer seg likevel bra om de blir angrepet.

Rikelig tilgang på vann

Et tredje og viktig forhold for en vellykket frukthøst, er jevn og rikelig tilgang på vann. Er sommeren tørr, må derfor treet vannes regelmessig og grundig.

Sorter egnet for dyrking i syd-skandinavia

Frost – motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken», gult fruktkjøtt. Hardfør – kan tåle inntil –20 °C.
Riga -
Benedicte – mindre motstandsdyktig mot «ferskenblæresyken» enn «Frost», hvitt fruktkjøtt.
Roter Weinbergpfirsich -

Frukten

Frukten er en steinfrukt. Den er rund, og kan bli opp til 8 cm. i diameter (vanligst 5–6 cm.). Skallet er nærmest loddent. Farvene er gjerne ulike sjatteringer av gult, rødt og blått, med den røde farven som den normalt mest dominerende. Midt i frukten ligger en stor oval stein (1,5 – 2 cm.), som inneholder fruktens frøkjerne.Frukten er gul, saftig, og smaken er søt og velsmakende. Steinen er svært hard, og uregelmessig.

Foredlingsvarianter

Gjennom foredling er det utviklet arter med ulike egenskaper, blant annet steinløsnende («Freestones») og ikke-steinløsnende («Klingstones»). Det er arter med rødlig fruktkjøtt og med gult eller hvitt fruktkjøtt.

Enkelte foredlingsvarianter har hvite blomster.

Nektarin er fremkommet ved en videreforedling av fersken.