Høvåg
| Høvåg | |||
|---|---|---|---|
 Ved Kjerkekilen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Lillesand | ||
| Postnummer | 4770 Høvåg | ||
| Areal | 0,32 km² | ||
| Befolkning | 335[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 296,15 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||
 Høvåg 58°10′16″N 8°14′45″Ø | |||
Høvåg på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal | |||
Høvåg er et sokn i Vestre Moland prestegjeld og et tettsted i Lillesand kommune i Agder. Høvåg var tidligere en selvstendig kommune. Tettstedet hadde 335[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Stedet
Kjente steder i Høvåg er Gamle Hellesund og Ågerøy. Blindleia går gjennom skjærgården i Høvåg. Bronseplassen i Høvåg er et levende museum som inneholder bl.a. et rekonstruert langhus fra Bronsealderen. Stedet dekker perioden fra bronsealder til vikingtid. Høvåg har også eget bygdemuseum, som fokuserer på nyere lokalhistorie.
En del av Sørlandsparken, et næringsområde på grensen til Kristiansand ved E18 ligger i tidligere Høvåg kommune, blant annet en del av Sørlandets Travpark og varemagasinet IKEA.
Høvågs idrettsforening heter Idrettslaget Høvdingen. Laget har egen kunstgressbane.
Gabriel Scott skrev ofte om Høvåg i sin litteratur. Han nevner bl.a. Kassetassen, en figur som i dag er gjenskapt i form av en skulptur ved Kassenkanalen. Det står et minnesmerke over Scott ved Høvåg kirke.
Språk
Dialekten i Høvåg er noe forskjellig fra dialekten i resten av Lillesand kommune; den har mye til felles med kristiansandsk. Høvdinger (folk fra Høvåg) har -ane istedenfor -ene som ending i flertall bestemt form av substantiver. Tonefallet ligger også nærmere kristiansandsdialekten.
Historie
På Hæstad har man funnet spor etter steinalderbebyggelse, blant annet en del flint.
Sommeren 2011 undersøkte arkeologer fra Norsk Maritimt Museum (tidl. Norsk Sjøfartsmuseum) et vrakfunn i Ulvøysund vest i Høvåg. På grunnlag av C14-analyse av et reinsdyrgevir, viste det seg at skipet forliste i første halvdel av 1000-tallet. Skipet hadde råtnet bort, men lasten, som besto av en stabel kvernsteiner fra Sogn og Fjordane og et gevir, forteller at dette var et handelsskip. Norrøn litteratur skriver ofte at man seilte opp og ned norgeskysten (Nordvegen), her er håndgripelig bevis på at handelsruten gikk inn i Ulvøysund og fulgte Blindleia østover.
Høvåg nevnes flere ganger i middelalderbrev, og de fleste gårdsnavnene er også fra den tiden eller atskillig eldre.
Høvåg kirke er bygd i stein, sannsynligvis på 1100-tallet. Altertavle og prekestol er fra 1600-tallet, mens orgelet er fra 1966.
I Diplomatarium Norvegicum finnes det et brev skrevet i Ulvøysund 28. august 1339 av biskop Håkon Erlingsson av Bergen. Han hadde ligget værfast i uthavna fra 24. august, og var egentlig på vei østover til kongen, Magnus Eriksson. I brevet spør biskop Håkon Erling Vidkunsson, landets største jordeier og mektigste adelsmann, om hva reisefølget bør gjøre videre. I og med at været var en hindring, og at Erling på det tidspunktet befant seg på Østlandet, kan vi regne med at biskopen og hans følge forble i Ulvøysund flere dager mens de ventet på svarbrev.
I Ulvøysund finner man flere kompassroser innhogd i fjellet, den eldste fra 1400-tallet. Det var sjøfolk som sto bak disse. Stedet nevnes også på nederlandske kart fra 1500-tallet, da som Wolfsondt. Det eldste huset i Høvåg ligger der fortsatt, et gammelt gjestgiveri fra 1600-tallet.
Høvåg var en del av Sands skipreide i middelalderen og tidlig moderne tid. Sands skipreide besto av det som nå er Lillesand kommune, altså nåværende Lillesand, Høvåg og Vestre Moland kommuner. Et middelalderbrev fra 1400-tallet regnes også Eide i nåværende Grimstad kommune som en del av Sands skipreide. Ei skipreide var et distrikt som gikk så langt inn i landet som laksen gikk i elva. Formålet var å kunne stille mannskaper og skip til rådighet for kongen hvis landet var truet, den såkalte leidangen. Senere gikk leidangen over fra militærtjeneste til skattesystem.
Dette området, som resten av Agder, lå under Gulatingslagen, et lovområde som dekket mesteparten av Vestlandet, Agder, og noen fjellbygder. Kirkelig sett lå Høvåg under Vestre Moland, som igjen lå under Stavangerbiskopen. Dette endret seg da Kristiansand ble stiftsstad.
Fra 1837 var Høvåg del av Vestre Moland kommune. Fra 1865 ble Høvåg skilt ut som egen kommune. I øst gikk da kommunegrensen midt i Østre Vallesverdfjorden. I vest grenset Høvåg mot Vest-Agder ved Kvåsefjorden. 1. januar 1962 ble Høvåg del av Lillesand kommune.
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
Eksterne lenker
- Lillesand kommune – hjemmeside
- Høvåg kirke
- Høvåg Museum
- Høvåg skole
- Bronseplassen
- Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" om Høvåg
- Diplom fra 28. august 1339, skrevet i Ulvøysund i Høvåg
- Diplom fra 25. april 1467, om Ågerøya, Sandøya og Kalvøya i Høvåg
- Annet diplom fra 25. april 1467, om Ågerøya, Sandøya og Kalvøya i Høvåg
- Diplom fra 21. januar 1486, der Kvannes i Høvåg nevnes
- Diplom fra 1516, skrevet i Høvåg
- Diplom fra 1. februar 1538, om Ågerøya, Sandøya og Kalvøya i Høvåg
- (no) Høvåg kommune på Arkivportalen
