Elbil
En elbil eller elektrisk bil er en bil som drives av elektrisitet. Energien til framdrift lagres som regel i batterier, men også svinghjul og kondensatorer har blitt eller blir benyttet.
Elektrisk drift var forholdsvis vanlig i den tidlige bilhistorien fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Men på grunn av begrenset rekkevidde og dårlig motorytelse, ble elektriske biler raskt utkonkurrert av bensinbiler. Tidlig på 2000-tallet økte interessen for elektriske biler på ny ettersom forurensing fra biler med forbrenningsmotor etter hvert ble ansett å være et stort problem, både lokalt og globalt.
Ved hjelp av nyutviklet batteriteknologi er moderne elektriske biler blitt et aktuelt alternativ til bensindrevne biler for svært mange. Økt rekkevidde, tilgang til lading og en synkende kostnadstrend for stadig kraftigere batteripakker har bidratt til dette. Det er store forventninger til den videre utviklingen av elbiler som et miljøvennlig og energieffektivt framkomstmiddel.
Norske myndigheter har innført en rekke goder for elbiler, bl.a. fritak fra merverdiavgift og engangavgift, gratis eller redusert pris for bompassering og at elbilene (med noen unntak) kan kjøre i kollektivfelt.
I tillegg til elbiler har også hydrogenbiler med brenselceller de samme godene som elbiler. Fra slutten av 90-tallet er det også kommet biler som har hybriddrift, det vil si at de har både elmotor og forbrenningsmotor. Etter 2010 har det også kommet en rekke ladbare hybridbiler på markedet. Hittil har ikke hybridbiler fått noen av de godene som rene elbiler har med unntak av redusert engangsavgift.[1]
Bruk og begrensninger
80–95 prosent av tilført energi på en elbil benyttes til fremdrift, mot bensinbilens ca. 25–30 prosent og litt høyere for diesel.[2] Energien lagres i batterier, og virkningsgraden til disse er derfor også viktig. Litium-ionbatterier kan ha over 90 prosent virkningsgrad, mens blybatterier ligger på mellom 75 og 85 prosent.[3] Samlet virkningsgrad er 60–85 prosent for elbil.[4]
Virkningsgraden for kraftverket som leverer strøm, overføringstap og tap i batterilader, inngår også i regnestykket. Kullkraftverk har en virkningsgrad på 30 prosent, mens gasskraftverk har over 50 prosent, og fornybar energi noe høyere.[5] Tilsvarende for brenselceller må virkningsgraden, lagring og transport av hydrogen tas med. Selv om den elektriske motoren i seg selv har høy virkningsgrad, er det uklart hva virkningsgraden for hele kjeden blir. Elbil gir lave eller ingen utslipp lokalt, men kan bidra til klimautslipp ved produksjon av nødvendig elektrisk energi eller hydrogen. Siden elbilen ikke slipper ut partikler lokalt, er den godt egnet til bytrafikk. I tett trafikk i trange bygater gir dermed elbilen fordeler. På grunn av begrenset rekkevidde, passer elbilen best i situasjoner hvor man forflytter seg korte avstander om gangen, som for eksempel i et bymiljø. Det har også blitt skissert hvordan elbiler kan brukes effektivt i et bildelingssystem.[6]
Strømutgiftene for kjøring med elbil per km er lave i Norge hvor prisen for elektrisk energi er lave. Typisk forbruk for nyere elbiler ligger på mellom 1,0 og 2,5 kWh per mil. Strømprisene vil i likhet med bensinprisene variere, men elbileiere kunne med 2015-priser forvente å kjøre én mil for under 2 kroner forutsatt at bilen ble ladet på eget strømnett. I mange byer er det satt ut ladestolper[7] som tilbyr gratis lading for elbiler. Bilprodusenten Tesla tilbyr også gratis lading, men da med et begrenset nett av ladestasjoner. De som utelukkende kan basere bilbruken på disse, vil altså bare ha kostnader til dekk, reparasjoner, service og avskrivning.
Motsatt vil det forholde seg for elbilister som baserer seg på lading på hurtigladestasjon.[8] Prisene her varierer, men ligger hos to av de store leverandørene i Norge, Fortum og Grønn Kontakt på 2,50 kroner per minutt (2015).[9] Hurtigladerne leverer ofte 50 kW, så prisen per kWh blir i et slikt oppsett på 3 kroner, som følgelig gir en driftskostnad på mellom 4,50 og 7 kroner per mil avhengig av biltype og kjøremønster.
Li-ion-batterier har vært kostbare og har medført at få bilprodusenter har utstyrt biler med store nok batterier til å kunne konkurrere med bensinbilenes rekkevidde. Prisene på batterier falt imidlertid kraftig i perioden 2010–2015. Bilprodusenter er tilbakeholdne med å røpe de reelle kostnadene for batteriene, men uavhengige analyser anslo kostnadene i 2010 til å ligge rundt 1000 dollar per kWh.[10] Tilsvarende analyser gjort i 2015 viser anslag på mellom $200 og $300 per kWh, enkelte også lavere enn dette. En investorkonferanse som den amerikanske bilprodusenten General Motors holdt i oktober 2015, avslørte at man baserte produksjonen av den kommende elbilen Chevrolet Bolt på at batteriprisene kom til å ligge på $145/kWh ved inngangen til 2016.[11]
En sammenligning gjort av DinSide i 2007 kom elbilene bedre ut enn bensinbilene.[12] Aftenposten fant i 2010 også at elbil var mer økonomisk enn bensinbil dersom man bor i bystrøk og kjører mye.[13]
En ulempe med den høye virkningsgraden til elbiler er at det ikke genereres spillvarme, og andre kilder må benyttes for å varme opp eller kjøle ned kupeen og for å få varmluft på vinduene.
Brannsikkerhet
Det brenner sjeldnere i elbiler enn det gjør i konvensjonelle biler som går på fossilt drivstoff. Når det skulle brenne i en elbil er det svært sjelden at batteriet er årsaken.[14]
Et brannteknisk institutt vurderte i 2016 at brann i elbiler har potensielt lang slokketid og høyt vannforbruk.[15]
Transportarbeid
For å øke rekkevidden til en elbil før den må lades, kan man øke størrelsen på batteriet.[16] En tyngre bil vil på sin side vil ha større energiforbruk, og derfor må gjøre større transportarbeid målt i tonnkilometer. Til småkjøring i by kan det derfor være mer miljøvennlig med mindre batteripakker hvilket gir en lettere bil som må lades oftere.
Det har blitt rapportert at den økende andelen elbiler i Norge har trekt ned klimagassutslippene per personkilometer for personbiler.[17][bør utdypes]
Entusiaster og miljø rundt bilene
Brukte elbiler har et aktivt miljø av entusiaster som drifter og vedlikeholder biler bygget rundt tusenårsskiftet. Det finnes egne diskusjonsfora, en elbilwiki og forum[18] som brukes til å kommunisere og utveksle informasjon rundt disse bilene.
Miljø og klima
En av de største miljøgevinstene med elbil er at den i bruk ikke gir lokale utslipp. Hvor mye bilen i virkeligheten genererer av utslipp i bruk er avhengig av hvor stor andel utslippsfri energi som brukes til å lade batteriene. Færre bevegelige deler gjør det også enklere å produsere en elbil, og dermed muligheten for mindre energiforbruk til transport og fremstilling av komponenter. Det totale karbonavtrykket ved produksjon er likevel høyere enn for en bil i samme størrelse drevet av bensin/diesel ettersom fremstillingen av batterier er svært ressurskrevende. En rapport utgitt av Union of Concerned Scientists[19] viser at elbiler har en stor klimagevinst totalt sett alle forhold tatt i betraktning. Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en tilsvarende elbil i snitt har stått for 28 tonn.[20]
Ettersom en stadig større andel av energien blir utslippsfri, vil også det totale utslippet fra elbiler synke og teoretisk nærme seg null når bilproduksjon, fremdriften og resirkulering baseres på utslippsfrie energikilder. Med dagens energimiks i Norge kommer nesten hele strømforsyningen fra vannkraft,[20][21] og det kan dermed hevdes at elektrifiseringen av transport i Norge er svært gunstig for klimaet. Dette må likevel veies opp mot hvor mye ren kraft Norge eksporterer ut av landet ut fra tankegangen om at forbrukt strøm innenlands vil gi tilsvarende økt forbruk av ikke-miljøvennlige energikilder i land vi ellers kunne eksportert kraften til. Samtidig viser prognoser at det er rom for utbygging av betydelig mer fornybar kraft i Norge,[22] og at det nordiske markedet vil få et betydelig overskudd av fornybar kraft fram mot 2020.[23]
Ved å kjøpe opprinnelsesgarantier kan man sikre at ladestrømmen kommer fra fornybare energikilder, som f.eks. norsk vannkraft. Men selv der strømmen kommer fra lite miljøvennlige kraftverk (kull/olje/gass) vil det likevel bli en miljøgevinst siden slike kraftverker utnytter energikildene bedre enn om den forbrennes i en bilmotor. I tillegg gjør det faktum at elbilen ofte blir bil nummer to, at bil nummer en brukes mindre til småkjøring. Dette medfører ytterligere redusert utslipp av klimagasser for dem som fremdeles trenger to biler.
Det kreves mer energi for å lage en elbil enn en bil med forbrenningsmotor.[24][25] Tyske ADAC regnet i mars 2018 på utslippet fra biler for hele bilens levetid, og i Norge ble det fokusert på at en Tesla Model X må kjøre 580000 km på kull-kraft før den har lavere totalutslipp av CO2 enn en Mercedes E 220 med dieselmotor.[26][27][28] Mindre biler trenger, ifølge ADAC, å kjøre mellom 45000 km og 111000 km før det økte klimaavtrykket i produksjonen utlignes av lavere forbruk. Dersom det brukes vannkraft eller en annen strømkilde uten CO2 vil elbiler (per 2018) ha lavere totalt CO2-avtrykk etter å ha kjørt mellom 14000 km og, for de største bilene som Tesla-X, 70000 km.[29]I 2022 var batteriproduksjonen blitt mer energieffektiv, men batteriene var også større, men i gjennomsnitt slapp en elektrisk bil ut bare en tredjedel så mye CO2 som diesel og bensinbiler når også produksjonen tas hensyn til.[30]
Et elektrisk tog med 400 passasjerer mellom Bergen og Oslo på Bergensbanen bruker rundt 0,1 kWh/passasjerkilometer. Mens en batteridrevet bil som Tesla X bruker rundt 0,2 kWh/passasjerkilometer og tog i slakt terreng og god trase bruker rundt 0,03 kWh/passasjerkilometer.[31]
Politiske virkemidler
I flere land er det offentlige tiltak for å tilrettelegge kjøp og bruk av elbiler. I USA gis det ved kjøp av nye elbiler et føderalt skattefradag på 10 prosent av prisen på bilen, begrenset oppad til USD 4 000. Det gis også skattefradrag på opptil USD 100 000 per adresse for offentlige ladestasjoner. I Europa har en rekke land skattefradrag og andre insentiver for bruk og kjøp av elbiler, som redusert forsikring, offentlige ladestasjoner, områder med forbud mot ferdesel med biler fossilt brensel, tillat kjøring i kollektivfelt for elbiler, unntak fra bomavgifter, gratis parkering, gratis lading, med mer.[32] I Danmark har det vært 25 prosent skatt på elbiler, mens andre biler skattlegges med 205 prosent.[33] Salg av elbiler falt da skatten steg på elbiler. Det har vært gratis parkering i København og andre byer, og enkelte gratis ladestasjoner.
Norske myndigheter har gitt elbilene en rekke insentiver:
- Fritak fra engangsavgift[34]
- Nullsats for merverdiavgift ved kjøp[35]
- Redusert årsavgift[36]
- Gratis parkering på mange kommunale parkeringsplasser[37][38][39][40]
- Fritak eller redusert sats for bompenger[41]
- Adgang, med noen unntak, til å kjøre i kollektivfelt[42]
- Fra og med 2009 skulle det bli gratis å kjøre riksvegferge med elbil, men i motsetning til andre kjøretøyer omfattes ikke sjåføren av denne taksten. Resultatet ble at det på enkelte ferjestrekninger ble dyrere med elbil fordi man må betale persontakst for føreren. I ettertid har det blitt bestemt at man kan velge å betale MC-takst i stedet for person-takst dersom det blir billigere.[43]
- mange kommuner har plassert ut ladepunker som kan benyttes gratis, noen steder må man betale parkeringsavgift på dagtid
- 40 % redusert firmabilbeskatning
- fritak fra omregistreringsavgift
- fritak fra veibruksavgift og CO2-avgift på drivstoff
Fra 2021 er det innført halv trafikkforsikringsavgift for elbiler.
I Oslo gis det i tillegg tilskudd til etablering av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.[44]
En klage om ulovlig norsk statsstøtte til elbiler ble inngitt i oktober 2014 til EFTA. EFTA avgjorde i april 2015 at statsstøtten er lovlig.[45] Bil-relaterte avgifter ble redusert fra 75 milliarder i 2007 til 35 milliarder i 2021, især kjøpsavgifter.[46]
Varianter
Batterielektrisk
En batteri-elektrisk bil benytter elektrokjemisk energi som er lagret i batterier. Om batteriet har en temperatur på 15 kuldegrader, kan det ha 23 prosent mindre energi.[47]
Brenselcelleelektrisk
Benytter elektrisk energi fra en brenselcelle som forbruker drivstoff, som regel hydrogen, i en elektrokjemisk reaksjon for å produsere elektrisitet.
Hybridelektrisk
Hybridelektriske kjøretøy kombinerer en elektrisk motor og en forbrenningsmotor for fremdrift. Det blir brukt batterier for å lagre energien som brukes av den elektriske motoren.
Vi differensierer i dag mellom hybrider med parallell, serie og parallell-serie system. I en hybrid med ett parallell system vil forbrenningsmotoren og den elektriske motoren være i parallell. Dette betyr at både den elektriske motoren og forbrenningsmotoren kan gi kjøretøyet fremdrift direkte. Seriehybrider er utstyrt med en forbrenningsmotor som driver en generator som leverer strøm til en elektrisk motor som igjen står for fremdrift av kjøretøyet. En hybrid med et serie-parallell system fungerer som en hybrid med et parallell system, men er i tillegg utstyrt med en ekstra generator for å gjøre det mulig å lade batteriene selv om elektromotoren brukes til fremdrift.
Plug-in hybridelektrisk
En del bilprodusenter tilbyr plug-in-hybrider, der det er mulig å lade batteriene via strømnettet. Motoren trer kun inn når det er behov for ekstra ytelse, eller når batteripakken er i ferd med å tømmes. På kortere turer vil de ladbare bilene drives elektrisk. Rekkevidden varierer fra 25 til 52 km.[48]
Produksjon og salg
Thomas Parker bygget den første praktisk produserte elbil i London i 1884, ved hjelp av sitt egne spesialkonstruerte oppladbare batteri med høy kapasitet.[49][50][51] Flocken Elektrowagen ble i 1888 designet av den tyske oppfinneren Andreas Flocken.[52] Elektriske biler var blant de foretrukne metodene for fremdrift i biler på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall i enkelte deler av verden på grunn av at de var så enkle å bruke og hadde en bedre komfort enn bensindrevne kjøretøy på den tiden.[53]
Historisk store elbilprodusenter inkluderer amerikanske Detroit Electric Car Company som i perioden 1907–1939 produserte minst 10 000 elbiler og franske PSA Peugeot Citroën som produserte ca. 10 000 elbiler på 1990- og 2000-tallet. Britiske Sinclair Vehicles som produserte 12 000 små trehjuls elbiler i 1985 må også nevnes.
Elbiler i Norge
Salget av elbiler i Norge tok av for alvor i 2011, først og fremst som følge av lanseringen av flere nye bilmodeller og fritak fra engangsavgift, moms og det meste av årsavgiften. Nissan Leaf ble introdusert på markedet i annet halvår 2011[54] og dette var den første elbilen i C-segmentet med (Li-Ion) batterier som også kunne hurtiglades. I 2011 ble også «trillingene» lansert i Norge (én bilmodell solgt som henholdsvis Misubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn).[55] I august 2013 startet Tesla levering av sin Tesla Model S fra forhandleren på Alnabru.[56]
I løpet av kort tid vokste det norske elbilsalget kraftig. I 2011 var salget på et par tusen biler,[57] bare to år etter ble det solgt mer enn 10 000,[58] og i april 2015 ble elbil nr. 50 000 registrert.[59] Ett år etter, i mars 2016, var det registrert 80 000 elbiler i Norge.[60] I mars 2015 utgjorde elbilsalget bortimot en fjerdedel (23,4 %) av totalsalget av nye biler i Norge.[61] Nissan Leaf er den mest populære, og VW eGolf nestmest. Akershus og Oslo har flest elbiler.[62] I 2016 ble det registrert 29 503 elbiler i Norge.[63] Ved inngangen til 2018 var det 142 490 elektriske kjøretøy i Norge hvorav 139 000 er registrert som biler som var en økning på 42,5 % i forhold til inngangen til 2017.[64] Eiere av elbiler i Norge anslås å bli subsidiert med rundt 13 milliarder kroner (2019), en subsidie som primært går til velstående husholdninger.[65] 78 % av lading skjer hjemme (2020).[66]
Historikk
Selv om den store utbredelsen av elbiler i Norge skjedde først på 2010-tallet, har elektriske biler en lang forhistorie i Norge.
- Staværn Bilfabrik produserte i 1919 ca. 10 elektriske lastebiler, og Strømmens Værksted lagde tre prototyper i 1971.[67]
- Under første verdenskrig var det mangel på bensin i Norge, og elbiler, spesielt elektriske lastebiler og varebiler, ble populære. I 1921 var det minst 179 elbiler i Norge. Men interessen for elbiler falt raskt utover 1920-tallet på grunn av den svake motoren. Under andre verdenskrig ble det igjen mangel på bensin og interessen for elbiler økte igjen. Det var trolig flere elbiler i Norge på denne tiden enn i 1921. Etter at krigen var slutt falt interessen igjen.[67]
- Allerede før første verdenskrig fikk vi de første elektriske busser i Norge, først ute var Drammen i 1909. I Oslo begynte man å kjøre elektriske busser i 1940, mens Stavanger og Bergen fikk slike busser i hhv. 1947 og 1950. Stavangers trolleybuss ble nedlagt i 1963, Drammens i 1967 og Oslos i 1968.
- Think produserte over 2 000 elbiler i Norge i perioden 1990–2009. I dag produserer kun Buddy Electric elbiler i Norge. I perioden 2003 - 2011 ble det importert mange brukte elbiler av Enviro Elbilsalg i Drammen.
Merker og modeller
Elbiler lansert etter 2010
I listen nedenfor er kun biler som er lansert i det norske markedet etter 2010. Opplysninger om pris, rekkevidde, batteri, seter og pris er hentet fra Norsk elbilforening i desember 2015.
Bilde | Merke | Modell | Lansert | Rekkevidde | Batteri | Antall seter | Nypris (NOK) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Chevrolet / Opel | Bolt / | 2016 | 320 km 423 km (WLTP) | - 60 kWh | 5 | 399.900 | |
/ Citroën | C-Zero | 2011 | 160 km | 16 kWh | 4 | 139.900 | |
Mitsubishi [68] | i MiEV | 2010 | 160 km | 16 kWh | 4 | 143.900 | |
Nissan | Leaf | 2011 | 199 km | 24 kWh | 5 | 205.850 | |
Nissan | Leaf (Nye Nissan LEAF 2018) | 2018 | 270 km | 40 kWh | 5 | 287.900 | |
Tesla Motors | Model S | 2012 | 390 km 502 km | 60 kWh 90 kWh | 5-7 | 553.200-922.000 | |
Tesla Motors | Model X | 2015 | 355 km 489 km | 60 kWh 90 kWh | 5-7 | 663.100-1.333.700 | |
Tesla Motors | Model 3 Performance Model 3 Long Range | 2018 | 530 km (WLTP)[69] 560 km [69] | 5 | 429.800 521.100 | ||
BMW | BMW i3 | 2014 2016 | 190 km 300 km | 22 kWh 33 kWh | 4 | 249.900 | |
Ford | Focus Electric | 2013 | 160 km | 23 kWh | 5 | 268.000 | |
Volkswagen | e-Up | 2013 | 160 km | 18,7 kWh | 4 | 191.600 | |
Volkswagen | e-Golf | 2014 | 190 km | 24,2 kWh | 5 | 244.200 | |
/ Citroën | Berlingo | 2014 | 170 km | 22,5 kWh | 2 eller 3 | 286.000 | |
Hyundai | Ioniq | 2016 | 280 km | 28 kWh | 5 | 254.900 | |
Buddy Electric | Buddy | 2007 | 60–120 km | 14,4 kWh | 3 | 173.700 | |
Kia | Kia Soul Electric | 2014 | 212 km | 27 kWh | 5 | 199.900 | |
Kia | Kia Soul Electric | 2017 | 250 kM | 30 kWh | 5 | 256.900 | |
Mercedes | B-Klasse Electric drive | 2015 | 166 km | 28/32 kWh | 5 | 277.500 | |
Nissan | e-NV200 | 2014 | 170 km | 24 kWh | 2 eller 5 | 209.900 242.500 (5-seter) | |
Peugeot | iOn | 2011 | 75–150 km | 16 kWh | 4 | 139.900 | |
Smart | Fortwo Electric Drive | 2015 | 80–140 km | 17,6 kWh | 2 | 135.420 | |
Renault | Twizy | 2012 | 60–100 km | 6,8 kWh | 2 | 81.690 | |
Renault | Zoe | 2014 | 240 km | 22 kWh | 5 | 199.900 | |
Renault | Kangoo Z.E. | 2011 | 170 km | 24 kWh | 2 eller 5 | 244.920 252.920 (5-seter) |
Eldre modeller
Tabellen inneholder oversikt over "eldre" elbiler (produsert tidligere enn 2010, ikke lenger i salg eller kun importert i lave antall).
Bilde | Merke | Modell | Produksjonsår | Antall produsert | Rekkevidde | Toppfart | Effekt | Antall seter (voksne) | Nypris | Kommentarer |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Renault | Fluence | 01407 Minst 1407 stk (per 2012) | ||||||||
Bolloré | Bluecar | 01543 Minst 1543 stk (per 2012)> | ||||||||
BYD Auto | e6 | 01700 Minst 1700 stk (per 2012) | 300 km 300 km | 5 | ||||||
Tazzari | Tazzari Zero | 2009 2009– | 00600 600 stk (per 2011)[70] | 060 km 60-130 km[71] | 100 km/t 100 km/t | 015 kW 15 kW | 2 | 169900 169 900 kr i Norge i 2011. | ||
Tesla Motors[72][73] | Roadster | 2008 2008– | 00900 900 stk (per 2009)[74] | 280 km 280-390 km | 201 km/t 201 km/t | 185 kW 185 kW | 2 | 700000 700 000 kr i Norge i 2010. 98 000 USD (550 000 kr) i USA i 2008. | Nær 7000 litium-ion-batterier. 3946 mm lang. Forventet levetid på batteriene: 5-7 år/160.000 km | |
Elbil Norge[73][75][76][77] | Buddy ALB | 2007 2007– | 00361 Minst 361 stk (per 2008) | 030 km 30–80 km[71] | 080 km/t 80–90 km/t | 013 kW 13 kW | 3 | 147800 147 800 i Norge i 2010. 158 000 kr i Norge i 2009. | Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Lengde: 2440 mm. Vekt: 795 kg. Blybatterier. | |
ZAP[78][79] | Xebra | 2006 2006– | 00500 minst 500 stk | 040 km 40 km | 064 km/t 64 km/t | 005 kW 5 kW | 4 | 062000 11 000 USD (62 000 kr) i USA i 2008 | Tre hjul. Blybatterier. | |
NICE[77][80] | MEGA City / e-City | 2006 2006– | 00200 ca 200 stk per 2008[81] | 065 km 65–110 km | 065 km/t 65 km/t | 004 kW 4 kW | 2 | 119000 11 500 pund (119 000 kr) i Storbritannia i 2008 | To ekstra barneseter tilgjengelig. Tolv 12-volts blybatterier. Lengde: 296 cm. Vekt: 750 kg. | |
EFFEDI Automotive Group[77][82][83] | Maranello4 / SCE Star / SCE Superstar | 2004 2004– | 050 km 50–70 km | 045 km/t 45 km/t | 004 kW 4 kW | 2 | 128000 128 000 kr i Norge i 2009 | Åtte blybatterier. To personer kun hvis range-extender (bensinmotor) brukes, ifølge noen kilder. Lengde: 264 cm. | ||
/ Reva[73][77][84][85][86][87] | Reva i / G-Wiz | 2001 2001– | 02500 2500 stk (per 2008) | 030 km 30–70 km[71] | 065 km/t 65–80 km/t | 013 kW 6–13 kW | 2 | 115900 115 900 i Norge i 2010. 99 000 kr i Norge i 2008. | Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Åtte 6-volts blybatterier. Krever vannpåfylling av bruker hver 2.–4. uke. Litiumion-batterier tilgjengelig mot merkostnad. Tilgjengelig med DC- eller AC-motor. To ekstra barneseter tilgjengelig. Lengde: 2600 mm. Vekt 665 kg. | |
ZENN Motor Company[75][88][89] | ZENN | 2000 2000– | 00350 350 stk | 048 km 48–80 km | 040 km/t 40 km/t | 006 kW 5,7 kW | 2 | 068000 12 000 USD (68 000 kr) i USA i 2008 | 12 6-volts blybatterier. | |
Dynasty Electric Car Corporation[77][90][91] | It | 2001 2001– | 00200 200 stk | 050 km 55 km | 040 km/t 40 km/t | 004 kW 4,1 kW | 4 | 135000 19 000 USD (135 000 kr) i USA i 2009 | Fire eller seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 3566 mm. Vekt: 660 kg. | |
/ Global Electric Motorcars[77] | GEM e4 | 00142 142 stk per 2010[92] | 045 km 45 km | 040 km/t 40 km/t | 006 kW 6 kW | 4 | 135000 10 295 USD (73 000 kr) i USA i 2009 | Seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 325 cm. Vekt: 585 kg. | ||
Myers Motors[75][90][93][94] | NmG | 1999 1999– | 00300 Minst 300 stk | 080 km 80 km | 122 km/t 122 km/t | 020 kW 20 kW | 1 | 197000 35 000 USD (197 000 kr) i USA i 2008 | Tre hjul. 13 tolvvolts blybatterier. Tidligere kjent som Corbin Sparrows. | |
Micro-Vett[77] | Piaggio Porter | 1995 1995– | 05000 5000 stk per 2011[95] | 070 km 70 km | 060 km/t 60 km/t | 009 kW 9 kW | 4 | 222000 222 000 kr i Norge i 2009 | Lengde: 337 cm. Blybatterier. Litiumion-batterier tilgjengelig. Også tilgjengelig som 2-seter og 6-seter. | |
FINE Mobile GmbH[96][97] | Twike | 1992 1992– | 00850 Minst 850 stk | 040 km 40–150 km | 085 km/t 85 km/t | 003 kW 2–3 kW | 2 | 180000 22 000 € (180 000 kr) i Tyskland i 2008 | Hybrid av elbil og sykkel med tre hjul. NiCd- eller LiIonMn-batterier. 2650 mm lang. | |
Smiles AG[77][97][98] | CityEl / Mini-El | 1987 1987– | 05500 5500 stk (per 2007) | 040 km 40–90 km | 050 km/t 50–63 km/t | 004 kW 2,5–3,5 kW | 1 | 088000 fra 9 189 € (88 200 kr) i Tyskland i 2008 | Tre hjul. Blybatterier eller Lithium batterier. 2750 mm lang. |
Ytterligere produsenter med ukjent antall produserte biler:
- Buddy BAES
- Hybrid Technologies
- Chrysler GEM[90]
- Detroit Electric (eksakt kopi av modellen fra begynnelsen av 1900-tallet)
- DeLorean Motor Company (DMC-Texas)
- Fly Bo[90]
- Modec[90]
- Smith Electric Vehicles[90]
- BrainBuggy[77]
- Fribest FC6500E (NEV HY-B22120)[77]
- Elettrica[77]
- Longwise EVL026V, SUV EVL050V, EVL026F, EVL026V (Quiet Car One)[77]
- Micro-Vett: Elektrisk konvertert Fiat e500, Fiat Fiorino, Fiat Doblo, Fiat Scudo.[77]
- /: Miles Automotive ZX40 ST[77]
- NEV EVL021V (Brain Buggy)[77]
- GM 6500
- / Geely Nanoq / Lynx Nanoq / Nofuel Nanoq
Biler som hittil er produsert i små antall:
- American Electric: Kurrent.
- Commuter Cars Corporation: Tango (4 stk per januar 2009)[77]
- Venturi Fetish (25 stk per januar 2009)[77][90]
- NICE: MyCar og Ze-0.
Elbiler som ikke lenger er i produksjon
De nyeste av disse bilene er hovedsakelig konstruert på slutten av 1990-tallet og til ca. 2004 for noen av de franske utgavene. Disse bilene har en relativt kort rekkevidde (inntil ca. 100 km på en lading). Flere av disse modellene er å få kjøpt brukt. I listen nedenfor er kun biler som er eller er antatt å være produsert i minst 100 eksemplarer tatt med. Listen kan være mangelfull.
Bilde | Merke | Modell | Produksjonsår | Antall produsert | Kjørelengde | Toppfart | Effekt | Antall seter (voksne) | Nypris | Kommentarer |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Think[73][99][100] | City (A306) | 2008 2008–2012 | 02500 2500 stk (per 2010)[101] | 100 km 100–160 km[71] | 100 km/t 100 km/t | 027 kW 27 kW | 2 | 224000 224 000 i Norge i 2010. 199 000 kr i Norge i 2008 | Klassifisert som personbil. Zebra-batterier (NaAlCl4) eller Enerdel litium ion-batterier. Var også tilgjengelig i 4-seters utgave fra desember 2010. 3120 mm lang. | |
Elbil Norge[97] | Kewet | 2007 1991–2007 | 01000 1000 stk | 050 km 50–80 km | 080 km/t 80 km/t | 012 kW 12 kW | 2 | Blybatterier. 2440 mm lang. | ||
Citroën[97][102] | Saxo Electrique | 2005 1996–2005 | 05500 5500 stk[103] | 075 km 75–120 km | 090 km/t 90 km/t | 020 kW 11–20 kW | 4 | 20 6-volts NiCd-batterier. 3720 mm lang. | ||
Citroën[97][104] | Berlingo Electrique | 2005 1998–2005 | 01749 1749 stk | 080 km 80–110 km | 095 km/t 95 km/t | 028 kW 15,5–28 kW | 2 | Kan bygges om til 4-seter. 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang. | ||
Renault[105][106] | Kangoo Electri'cité | 2004 2002-2004 | 00500 Færre enn 500 stk | 060 km 60–90 km | 090 km/t 90–100 km/t | 020 kW 20 kW | 5 | 196000 25 400 € (196 000 kr) i Frankrike i 2003 | NiCd-batterier. | |
Peugeot[102] | 106 El | 2004 1995 eller 1997–2004 | 02800 2800 stk (per 2000) | 064 km 64–90 km | 095 km/t 95 km/t | 020 kW 11–20 kW | 4 | NiCd-batterier | ||
Think[99] | City (286) | 2003 1999–2003 | 01005 1005 stk | 2 | NiCd-batterier. | |||||
Toyota[107][108] | RAV4 EV | 2003 1997–2003 | 01575 1575 stk | 080 km 80–215 km | 125 km/t | 050 kW 50–67 kW | 4–5 | 230000 29 000 USD (230 000 kr) i California i 2002 | NiMh-batterier. 3980–4160 mm lang. | |
Ford[75][107] | Ranger EV | 2002 1998–2002 | 01500 1500 stk | 097 km 97–105 km | 120 km/t | 090 kW 90 kW | 2 | 90 kW effekt. NiMh-batterier. 4788 mm lang. | ||
Peugeot[109] | Partner El | 2005 1998-2001? | 075 km 75–100 km | 095 km/t 95–100 km/t | 028 kW 28 kW | 2 | 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang. | |||
Nissan[107] | Hypermini | 2001 1999–2001 | 00219 219 stk | 115 km | 100 km/t 100 km/t | 024 kW 24 kW | 2 | Litium-ion-batterier. | ||
Nissan[107] | Altra EV | 2000 1998–2000 | 00130 130 stk | 190 km | 075 km/t 75 km/t | |||||
Honda[107] | EV Plus | 1999 1997–1999 | 00300 300 stk | 180 km | 130 km/t 130 km/t | 066 kW 66 kW | 4 | 24 12V NiMh-batterier. Tilgjengelig kun i California. | ||
Chevrolet[75] | S-10 EV | 1999 1997–1999 | 00500 500 stk | 096 km 96–145 km | 112 km/t | 085 kW 85 kW | 2 | NiMh-batterier. | ||
General Motors[110] | EV1 | 1999 1996–1999 | 01117 1117 stk | 090 km 90–240 km | 130 km/t | 102 kW 102 kW | 2 | NiMh-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og Arizona, og kun på leasing-kontrakt. | ||
Chrysler[75][111] | EPIC | 1998 1998 | 00207 207 stk | 129 km 129 km | 090 kW 90 kW | 7 | NiMH-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og New York, og kun for leasing. Alle bilene ble tatt tilbake etter endt leasing-periode. | |||
Renault[112][113][114][115] | Clio Electrique | 1998 1996–1998? | 00209 Minst 209 stk | 060 km 60–100 km | 100 km/t 100 km/t | 021 kW 21 kW | 4 | 143000 149 000 SEK (143 000 kr) i Sverige i 2000 | 19 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. 3709 mm lang. | |
Volkswagen[107][116] | Golf CityStromer | 1998 1995–1998 | 00150 150 stk | 040 km 40–70 km | 100 km/t 100 km/t | 020 kW 20 kW | 4 | 16 blybatterier. | ||
Renault[117][118][119] | Express Electrique | 1998 1993/1994–1998 | 00060 Minst 60 stk, kanskje 1000 | 060 km 60–100 km | 080 km/t 80–90 km/t | 019 kW 16–19 kW | 4 | NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. | ||
Citroën[97][120] | AX Electrique | 1996 1994–1996 | 00364 364 stk | 090 km 80–100 km | 090 km/t 90 km/t | 020 kW 11–20 kW | 4 | NiCd-batterier. 3525 mm lang. | ||
Pivco | Citi Bee | 1995 1994–1995 | 000120 120 stk | 100 km 100 km | 090 km/t 90 km/t | 030 kW 30 kW | 2 | NiCd-batterier, 100Ah, 120V. 2840 mm lang. | ||
Sinclair Vehicles[121] | C5 | 1985 1985 | 12000 12000 stk | 021 km 21 km | 024 km/t 24 km/t | 000 kW 0,25 kW | 1 | 004000 400 pund (4 000 kr) i Storbritannia i 1985 | Tre hjul. Pedaler for økt rekkevidde. | |
Enfield Automotive[122] | 8000ECC | 1971-1976 | 00100 100 stk | 080-100 km 060-100 km antgelig. 145km maks sitert. | 100 km/t 100 km/t | 000 kW 0 kW | 2+2 | 00000 00 pund ( 000 kr) i Storbritannia i 19xx | Jeep- og sommermodeller. Aluminium karosseri. Aerodynamisk. Omstridt rekkevidde. | |
Sebring-Vanguard[107] | Vanguard Citicar | 1976 1974–1976 | 02200 2200 stk | 064 km 64 km | 070 km/t 70 km/t | 2 | ||||
Mitsubishi | Minica EV | 1976 1971–1976 | 00120 ca 120 stk | Blybatterier | ||||||
Daihatsu[123] | Hospitality vehicle | 1970 1970 | 00264 264 stk | 4 | Til bruk på World Expo i Osaka i 1970. | |||||
Eureka Williams Corporation[124] | Kilowatt | 1960 1959–1960 | 00100 100 stk | 097 km 97 km | 097 km/t 97 km/t | 2 | 12 seksvolts batterier. | |||
Tachikawa Hikōki K.K. (Tachikawa Airplane Company) / Tōkyō Denki Jidōsha K.K. (Tokyo Electric Motor Car Co.) / Prince Jidōsha Kōgyō K.K. (Prince Motor Company) | Tama | 1948 1947–1948 | 065 km 65 km | 035 km/t 35 km/t | 003 kW 3,3 kW | 4 | ||||
Milburn Wagon Company | Milburn Light Electric | 1923 1914-1923 | 03000 3 000-4 300 stk[125] | 080 km 80 km | 031 km/t 31 km/t | 4 | ||||
Detroit Electric Car Company[126] | Detroit Electric | 1939 1907–1939 | 10000 Minst 10 000 stk | 130 km 130 km | 032 km/t 32 km/t | 4 | ||||
Baker Electric | Baker Electric | 1915 1899–1915 |
Ytterligere produsenter/merker:
- Fiat 600 Elettra
- Skoda Favorit E
Det finnes også konverterte biler, for eksempel amerikanske AC Propulsions eBox, som er basert på bensinbilen Scion xB, finske Elcat basert på Subaru Sambar, svenske ombygde Fiat Scudo. I Sverige ble britiske Reliant Fox-biler ble konvertert til elbiler på slutten av 1980-tallet. Det er svært få konverterte elbiler i Norge.
Kommende modeller
En ny generasjon med elbiler er nå under utvikling og i ferd med å bli tilgjengelige. På grunn av ny batteriteknologi har disse en langt bedre rekkevidde og høyere ytelse, samtidig som de fremdeles er svært miljøvennlige. Eksempler på disse bilene er:
Land | Merke og Modell | Planlagt i salg | Kommentarer |
---|---|---|---|
Chrysler GEM Peapod | 2009[127] | ||
Fusin QQ Electric | 2009[77] | ||
Lifan 520 | 2009[77] | ||
Heuliez Friendly | 2010[77] | ||
Lightning GT Electric Car | 2010 | ||
Mercedes-Benz Smart Electric Drive | 2010 | ||
/ | Miles EV | 2010 | Tidligere kjent som Miles XS500 / ZS500. Var først planlagt i salg fra 2009.[77] |
Nissan Cube EV | 2010 | ||
/ | Tata Motors Indica Vista EV | 2010[128] | Var opprinnelig planlagt i salg fra 2009[129] |
BMW Mini E | 2011 (Europa)[130] | Opprinnelig planlagt 2010. | |
Chevrolet Volt | 2011 (Europa)[130] | Opprinnelig planlagt 2010. Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene. | |
Ford Transit Connect BEV | 2011 (Europa)[130] | Opprinnelig planlangt 2010[131] | |
Lotus Evora | 2011 (Europa)[130] | ||
Mercedes BlueZero | 2011 (Europa)[130] | ||
Opel Ampera | 2011 (Europa)[130] | Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene. | |
Toyota FT-EV | 2012 (Europa)[130] | ||
Volkswagen Golf blue-e | 2012 (Europa)[130] | ||
Volvo C30 E | 2012 (Europa)[130] | ||
BMW 1 Active E | 2013 2012 eller 2013 (Europa)[130] | ||
Peugeot BB1 | 2013 2012 eller 2013 (Europa)[130] | ||
Renault Zoe | 2013 2012 eller 2013 (Europa)[130] | ||
Volkswagen E-Up! | 2013[132] | ||
Aptera 2e | 3000 | Tidligere kjent som Aptera Typ-1e | |
Reva NXG | 3000 | Lansert 16. september 2009.[133] | |
Reva NXR | 3000 | Lansert 16. september 2009.[133] | |
Subaru R1e | 3000 | ||
Venturi Eclectic | 3000 | ||
Cleanova | 3000 | ||
Spark Electric Vehicles Comet | 3000 | ||
Phoenix Motorcars Sport Utility Truck / SUV | 3000 | ||
Proteon | 3000 | ||
Universal Electric Vehicles Spyder | 3000 | ||
Obvio 828e | 3000 | ||
Venture Vehicles VentureOne | 3000 |
Se også
- Buddy – Norsk elbilprodusent i Oslo
- Norstart – Norsk elbilforening
- DNV Fuel Fighter - studentprosjekt ved NTNU
Referanser
- ^ «Ladbare hybridbiler blir opptil 50.000 kroner billigere». Besøkt 7. august 2016.
- ^ «Derfor er forbrenningsmotoren en kompromissmaskin». Teknisk Ukeblad. 4. september 2016. Besøkt 16. september 2016.
- ^ Teknisk Ukeblad, 27. mai 2008:Batteriet: Den nye bensintanken
- ^ «Slik virker elbil-motoren». Teknisk Ukeblad. 19. desember 2015. Besøkt 16. september 2016.
- ^ Samferdels, nummer 3, 2007: "Ren" energi har også en CO2-konsekvens
- ^ Trond Andresen og Jørgen Dale: A proposal for a IT-mediated urban eletric vehicle sytem (pdf)
- ^ «Slik fungerer de forskjellige ladepluggene til elbil». Teknisk Ukeblad. 16. juni 2015. Besøkt 16. september 2016.
- ^ «Slik fungerer hurtiglading av elbil». Teknisk Ukeblad. 13. februar 2016. Besøkt 16. september 2016.
- ^ Valle, Marius (30. januar 2021). «Tesla skrur opp ladeprisen». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad.
- ^ Abuelsamid, Sam. «Report: Nissan Leaf battery pack costs only £6,000 ($9,000) or $375/kWh!». Autoblog. Besøkt 14. desember 2015.
- ^ «Chevy Bolt Production Confirmed For 2016 - HybridCars.com». HybridCars.com (engelsk). Besøkt 14. desember 2015.
- ^ Spar 14.000 i året med el-bil
- ^ aftenposten.no, 25. august 2010: Så mye sparer du på å kjøre elbil
- ^ «Branner i personbiler | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». www.dsb.no. Besøkt 29. mars 2022.
- ^ Brannsikkerhet og alternative energibærere: El- og gasskjøretøy i innelukkede rom, side 5
- ^ Valle, Marius (24. juli 2021). «Slik påvirker vekten elbilenes forbruk». Tu.no (norsk). Besøkt 28. juli 2021.
- ^ Blaker, Magnus (2. desember 2019). «SSB: - Bybusser slipper ut mer klimagasser per personkilometer enn personbiler». Nettavisen (norsk). Besøkt 28. juli 2021.
- ^ «Norsk elbilforening: elbilforum.no - Hovedside». elbilforum.no. Besøkt 7. august 2016.
- ^ Rachael Nealer, David Reichmuth, Don Adair (november 2015). «Cleaner Cars from Cradle to Grave» (PDF). Union of Concerned Scientists. Besøkt 16. desember 2015.
- ^ a b «Så mye renere er egentlig en elbil enn en fossilbil». Teknisk Ukeblad. 15. desember 2015. Besøkt 18. september 2016.
- ^ «Oppgang i kraftproduksjonen». ssb.no. Besøkt 16. desember 2015.
- ^ «Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft». Teknisk Ukeblad. Besøkt 16. desember 2015.
- ^ «Småkraftforeninga». www.smakraftforeninga.no. Arkivert fra originalen 28. februar 2016. Besøkt 16. desember 2015.
- ^ 12 myter og fakta om elbiler og forurensing
- ^ Nei, en dieselbil har ikke like store produksjonsutslipp som en elbil
- ^ Tesla X må kjøre 580.000 km før den slipper ut mindre C02 enn denne dieselbilen
- ^ Rapport: En Tesla X må kjøre mer enn en halv million kilometer før den slipper ut mindre CO2 enn denne dieselbilen
- ^ «Konventionelle Antriebe sind lange nicht am Ende». Arkivert fra originalen 20. juli 2018. Besøkt 20. juli 2018.
- ^ «Elektro, Gas, Benzin, Diesel & Hybrid: Die Ökobilanz unserer Autos». Arkivert fra originalen 20. juli 2018. Besøkt 20. juli 2018.
- ^ «Hvor grønne er elbilbatteriene?». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 4. februar 2022.
- ^ Per Thorvaldsen: Det går alltid eit tog. Dag og Tid, 25. november 2022, s.22
- ^ AVERE: Oversikt over statlige subsidier Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Aftale mellem regeringen (V) og Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Radikale Venstre om de fremtidige afgiftsvilkår for elbiler og brændselscellebiler. Arkivert 30. juni 2017 hos Wayback Machine. Skatteministeriet, 9. oktober 2015
- ^ Finansdepartementet (17. mars 2008). «FOR 2001-03-19 nr 268: Forskrift om engangsavgift på motorvogner.». Lovdata. s. § 4–10. Besøkt 10. september 2008. «Motorvogn som bare bruker elektrisitet til framdrift er fritatt for engangsavgift etter Stortingets avgiftsvedtak § 6 nr. 9.»
- ^ Finansdepartementet (1. september 2008). «LOV 1969-06-19 nr 66: Lov om merverdiavgift.». Lovdata. s. § 16 nr. 14. Besøkt 10. september 2008. «Det skal ikke betales avgift av omsetning av: (...) 14. Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift.»
- ^ «Spørsmål nr. 672 til skriftlig besvarelse fra Trine Skei Grande om økt tilrettelegging for bruk av elbil». Finansdepartementet. 16. februar 2009. Besøkt 25. november 2009. «Foruten fritak for merverdiavgift ved omsetning, er elbiler fritatt for engangsavgift og ilegges kun 390 kroner i årsavgift.»
- ^ Samferdselsdepartementet (1. januar 2008). «FOR 1993-10-01 nr 921: Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.». Lovdata. s. § 8a. Besøkt 10. september 2008. «Elektrisk bil kan, på plass der det er innført avgiftsparkering etter § 2, parkeres uten at det betales avgift.»
- ^ https://www.tu.no/artikler/elbilfritaket-fortsetter-til-2020/358957
- ^ «Elbil er billigst, selv når fordeler forsvinner. Se regnestykkene». Teknisk Ukeblad. 1. april 2017. Besøkt 8. april 2017. «I Trondheim må man betale for gateparkering ved kommunale plasser. Dette koster mellom 23 og 56 kroner timen»
- ^ «Elbil - Trondheim parkering». Trondheim parkering. Arkivert fra originalen Bruk av
|arkiv_url=
krever at|arkivdato=
også er angitt (hjelp). Besøkt 8. april 2017. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. april 2017. Besøkt 8. april 2017. - ^ Statens vegvesen (1. januar 2001). «Håndbok 102: Bompengeprosjekter.». Statens vegvesen. s. 103. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 5. desember 2010. «Fritaket gjelder kjøretøy som kun er elektrisk drevet og som har drivstoffkode 5 i vognkortet.»
- ^ Samferdselsdepartementet (29. februar 2008). «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». Lovdata. s. § 5 nr. 2. Besøkt 9. september 2008. «Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, (...) eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.»
- ^ Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (5. september 2008). «Innlegg på elbil-seminar, Lærdal». Regjeringen. Besøkt 6. oktober 2008. «Og ikkje minst – og dette er heilt nytt: Frå og med 2009 kan elbilar køyre gratis på riksvegferjer.»
- ^ Oslo kommune: Tilskuddsordning for etablering av ladestasjoner for el-motorvogn
- ^ «EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION» (PDF). EFTA. 21. april 2015. s. 1, 12, 31, 32. Besøkt 25. mars 2017. «the zero VAT rating for the supply and import of electric vehicles .. constitute compatible State aid .. can remain in force until 31 December 2017.»
- ^ Klingenberg, Mathias (12. mai 2022). «Denne grafen fikk alarmen til å gå i departementet: Derfor fjernes momsfritaket på elbil». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad.
- ^ Valle, Marius (29. desember 2017). «Dette skjer med elbilbatterier i vintertemperatur». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad. «Sammenlignet med romtemperatur falt kapasiteten (state of charge) til 93, 88 og 77 prosent ved en celletemperatur på henholdsvis 5, 10 og 15 kuldegrader»
- ^ Stor oversikt: Disse ladbare hybridene tar deg lengst, besøkt 26. august 2016
- ^ Guarnieri, M. (2012). «Looking back to electric cars». Proc. HISTELCON 2012 – 3rd Region-8 IEEE HISTory of Electro – Technology Conference: the Origins of Electrotechnologies: #6487583. doi:10.1109/HISTELCON.2012.6487583.
- ^ «Electric Car History». Arkivert fra originalen 5. januar 2014. Besøkt 17. desember 2012.
- ^ «World's first electric car built by Victorian inventor in 1884». The Daily Telegraph. London. 24. april 2009. Besøkt 14. juli 2009.
- ^ Neue Presse Coburg: Elektroauto in Coburg erfunden (German)
- ^ «Electric automobile». Encyclopædia Britannica (online). Besøkt 2. mai 2014.
- ^ «Nissan Leaf: Terningkast seks». DinSide. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ «TESTKJØRT: Mitsubishi i-MiEV, klar for kundene». DinSide. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ Kjendiser først av 13 ferske Model S-eiere Arkivert 11. august 2013 hos Wayback Machine.
- ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Arkivert fra originalen 12. januar 2016. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Arkivert fra originalen 17. oktober 2015. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ «Nå er det 50.000 elbiler i Norge». www.dn.no. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ «Høyre-utvalg vil ha energistasjoner, ikke bensinstasjoner». Dagens Næringsliv. 28. mars 2016. Besøkt 28. mars 2016.
- ^ «Elbil-salget nok en gang rekordhøyt i mars». DinSide. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ «Disse elbilene er det flest av i Norge». Teknisk Ukeblad. 12. desember 2016. Besøkt 13. desember 2016.
- ^ Bilsalget i 2016 Arkivert 18. januar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 6. januar 2017
- ^ «Over 140 000 elbiler i Norge». Statistisk sentralbyrå. 22. mars 2018. Besøkt 21. april 2018.
- ^ Bjørn Røse (29. juni 2020). «Trettenmilliardersspørsmålet». Dagens Næringsliv. Besøkt 29. juni 2020. «Elbilsubsidiene utgjorde nesten 13 milliarder kroner i fjor, viser mine beregninger. Det store spørsmålet er hvilken klimaeffekt vi får for pengene.»
- ^ Odd Richard Valmot (15. november 2020). «Slik fungerer lading til elbil». Teknisk Ukeblad. «energien som lades kommer rundt 78 prosent fra hjemmelading, 9 prosent fra hurtiglading og resten fra jobb- og annen lading. Det er et dramatisk skifte i hvordan elbilister skaffer seg energi.»
- ^ a b Den miljøvennlige bilen er det noe nytt fenomen? Arkivert 3. juni 2010 hos Wayback Machine.
- ^ klikk.no, 18. januar 2010: 2011 - Mitsubishi i-MiEV
- ^ a b https://www.tesla.com/no_NO/model3. Manglende eller tom
|tittel=
(hjelp) - ^ dailyautomotive.net: Tazzari Zero Roadster e Special Edition Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d Elbil.no 24. mars 2011: Ny kjøpsveiledning for elbiler Arkivert 23. desember 2015 hos Wayback Machine.
- ^ [1]
- ^ a b c d elbil.no: Nyttig info når du skal kjøpe elbil[død lenke]
- ^ motortrend.com, 9. desember 2009: First Test: 2010 Tesla Roadster Sport
- ^ a b c d e f EV World: Production Electric Drive Vehicles Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ E24, 3. desember 2008: Salget av el-biler doblet
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Elbil- och laddhybridguide 2008 - 2009[død lenke]
- ^ Yahoo Finance, 6. november 2008: ZAP Redesigns 2009 Electric City Car With Hatchback, Debut at Sacramento International Auto Show November 6-9
- ^ Yahoo Finance, 8. oktober 2008: ZAP Has Record Third Quarter Electric Vehicle Shipments
- ^ NICE Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ ecowhizz.com: Compact Electric Cars
- ^ Maranello 4 Cycle Arkivert 27. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Lcar Arkivert 25. januar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Reva India Arkivert 17. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ revanorge.no: Priser Arkivert 19. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ GoinGreen: G-Wix Technical Specs Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ earth2tech.com: Reva Revs Up Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ ZENN Motor Company Arkivert 2. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ environmentalmotors.com: ZENN
- ^ a b c d e f g venturebeat.com, 10. januar 2008: 30 electric cars companies ready to take over the road
- ^ Dynasty Electric Vehicle
- ^ automotix.net: 2009 GEM e4 PARKING BRAKE
- ^ Myers Motors Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Electric Cars: A Definitive Guide
- ^ «The new Piaggio Porter Range 2011». Arkivert fra originalen 23. mars 2013. Besøkt 30. august 2012.
- ^ Twike
- ^ a b c d e f Solarmobil: Katalog 96/97
- ^ New York Times - Wheels, 31. august 2007: It’s Electric: the CityEl Trike
- ^ a b Think: Specifications/Technical-data Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine.
- ^ BilNorge.no, 8. desember 2008: Hvor ble det av Think-kundene?
- ^ Teknisk Ukeblad, 14. oktober 2010
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2008. Besøkt 26. desember 2008.
- ^ La C-Zéro : la petite Citroën électrique
- ^ elweb.info: Citroën Berlingo
- ^ calcars.org: Plug-In History Arkivert 2. mai 2015 hos Wayback Machine.
- ^ vermonttoday.com: CVPS, Schools Collect Data On New PLEHs Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g Car History 4U: Battery / Electric Powered Motor Cars / Automobiles Arkivert 8. mars 2009 hos Wayback Machine.
- ^ evaap.org, oktober 2003: FOR THE NEXT GENERATION: EV, HEV & FCV Arkivert 7. desember 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Clean@uto: EVS 21 - Peugeot presents Partner Electric Van and the Quark[død lenke]
- ^ Conceptcarz: 1999 GMC EV1
- ^ econogics.com: On-Road Electric Vehicle Inventory
- ^ Renault Clio Electrique Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Renault Clio Electrique -97
- ^ kfb.se: Service of electric cars in Sweden Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ kfb.se: Utvärdering av bilar ingående i Swedish Electric/Hybrid Car Consortium Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Volkswagen Golf 3 City Stromer Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.
- ^ kfb.se: Electric Vehicle Use in Sweden Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ elektroauto-forum.de: Renault Express Electrique Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ elweb.info: Renault Express electrique
- ^ elweb.info: Citroën ax
- ^ Sinclair C5 Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Histoire du véhicule électrique». Arkivert fra originalen 17. oktober 2008. Besøkt 10. juni 2009.
- ^ Daihatsu Hybrid Vehicles Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ The Eureka Company Business Information, Profile, and History
- ^ The early electric car site
- ^ Car Historu 4U: History of Electric Powered Motor Cars / Automobiles Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ ukelectriccars.co.uk: GEM Peapod Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ vg.no, 17. mai 2009: Norsk elbil i indisk skall
- ^ Telemarksavisa, 14. oktober 2008: Indere med kontroll i Miljøbil Grenland
- ^ a b c d e f g h i j k l Motor, nr 5, 2010
- ^ vg.no, 19. august 2009: Fords nye elbiler skal lades via nettet
- ^ vg.no, 6. juli 2009: NY elbil fra Volkswagen i 2013
- ^ a b Reva Norge: Lanseringen av REVA NXR og NXG i Frankfurt Arkivert 22. september 2009 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (en) Electrically-powered automobiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ladestasjoner.no – Oversikt over ladestasjoner i Norge
- Ladegrep for elbilen - artikkel om elbil fra forskning.no 26.10.12
- elbilstatistikk.no - Oversikt over registrerte elbiler i Norge