Statsstøtte

Statsstøtte er et begrep som Den europeiske union (EU) og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) bruker om økonomisk støtte fra et offentlig organ eller et offentlig finansiert organ til bestemte bedrifter og som er egnet til å påvirke konkurranse og handelen mellom medlemsstatene. Begrepet brukes også i annet internasjonalt og nasjonalt regelverk.^[1]

Regelverket for statsstøtte skal hindre offentlige myndigheter i å gi enkelte bedrifter eller sektorer gunstigere konkurranseposisjon enn bedrifter som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet er svært vidt og omfatter tiltak som tilfører mottakeren midler, for eksempel direkte tilskudd. Det vil også foreligge støtte dersom bedrifter fritas for økonomiske byrder som ellers skulle vært pålagt, for eksempel avgiftsfritak.

Det finnes også former for lovlig statsstøtte. Støtten må som hovedregel være meldt og godkjent hos Europakommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan. Myndighetene vil også kunne sette i gang støtteordninger i en del unntatte områder. Fritakene gjelder på områder som små og mellomstore bedrifter, opplæringstiltak, sysselsettingstiltak, miljøstøtte, samt forskning og innovasjon.

Under koronavirusutbruddet i 2019–2020 tok Europakommisjonen i bruk en krisehjemmel for å gi medlemsland tillatelse til å innføre støttetiltak som ellers strider med restriksjonene mot statsstøtte.^[2]

Se også

Subsidie

Kilder

Lov om offentlig støtte
EØS-avtalen, Del IV, kapittel 2
EF-traktaten artikkel 87-89 (side 35-36)

Litteratur

Bjørnar Alterskjær, Erling Hjelmeng, Robert Lund og Thomas Nordby: Statsstøtte. EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Fagbokforlaget 2008. ISBN 978-82-450-0807-4