Zadar
| Zadar | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Kroatia | ||||
| Fylke |  Zadar (fylke) | ||||
| Grunnlagt | 384 f.Kr. (Julian) | ||||
| Postnummer | 23000 | ||||
| Retningsnummer | 023 | ||||
| Areal | 192,4 km²[1] | ||||
| Befolkning | 70 779[2] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 367,87 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Zadar 44°07′01″N 15°14′08″Ø | |||||
Zadar på Commons | |||||
Zadar (italiensk: Zara) er en kroatisk by som ligger i Dalmatia ved Adriaterhavet.
Historie
Zadar har vært bebodd i 3000 år. Den første notering om bebyggelsen er fra det 4. århundre f.Kr. mens de materielle spor er fra det 9. århundre f.Kr.. De første innbyggere var stammen Libur. Bosettingen fikk bykarakter først da den ble erobret av romerne. I starten av det 7. århundre ble Zadar hovedstad i Dalmatia og forble det til året 1918.
Gjennom tidene har det vært mange herskere i byen: i det 7. århundre hersket kroater og ungarere. I tiden fra 1102 til 1409 hersket kroater-ungarere og fra 1409 kom byen under Venezias styre, som holdt byen til 1797. Etter det kom området først under Østerrike frem til 1814, deretter hersker franskmenn over området til 1818, og til slutt Italia helt til slutten av den første verdenskrig.
Med avtalen fra 1920 i Rapallo tilfalt byen Italia, men etter kraftig bombardement i den andre verdenskrig, ble byen en del av Republikken Kroatia i Jugoslavia. Etter sammenbruddet av eks-Jugoslavia, opplevde byen enda en gang beleiring fra 1991 til 1995, da den ble overtatt av den kroatiske armé.
Verdensarv
Sammen med andre venetianske forsvarsverk fra det 15. til det 17. århundre i Italia, Kroatia og Montenegro ble forsvarsverkene i Zadar i 2017 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[3]
Referanser
- ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
- ^ (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx
- ^ «Venetian Works of Defence between 15th and 17th centuries: Stato da Terra – western Stato da Mar». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 9. juli 2017.
