Yun Bo-seon

Yun Bo-seon
Født26. aug. 1897Rediger på Wikidata
Asan
Død18. juli 1990Rediger på Wikidata (92 år)
Seoul
BeskjeftigelsePolitiker, journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Sør-Koreas president (1960–1962)
  • Vice President of South Korea (1960–1960)
  • medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
EktefelleGong Deok-gwi
Min Gyeongsuk
FarYun Chi-so
SøskenQ16179113
Yun Taek-seon
BarnYun Wan-gu
Yun Wan-hui
Sang-Koo Yun
Dong-Koo Yun
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetSør-Korea
Signatur
Yun Bo-seons signatur

Yun Bo-seon på Commons
Yun Bo-seon
Hangul윤보선
Hanja尹潽善
Revidert romaniseringYun Boseon
McCune-ReischauerYun Posŏn

Yun Bo-seon (hangul: 윤보선; hanja: 尹潽善; født 26. august 1897 i Asan, Sør-Chungcheong, Sør-Korea, død 18. juli 1990) var sørkoreansk president fra 13. august 1960 til 22. mars 1962. Han gikk av etter generalmajor Park Chung-hees militærkupp.

Liv og virke

Bakgrunn

Yun Bo-seon var sønn av Yun Chiso (윤치소, 1871–1944) og hans hustru Yi Beomsuk (이범숙, 1876–1969). Han studerte ved universitetet i Edinburgh, og avsluttet der med en Master of Arts i 1930 før han vendte tilbake til Korea i 1932.

Politiker

Etter annen verdenskrig og Koreas uavhengighet fra Japan i 1945 begynte han innen politikken; Sør-Koreas første president, Syngman Rhee, var hans mentor. I 1947 ble Yun sekretær til den koreanske stabssjef. I 1948 utnevnte Rhee ham til borgermester for Seoul. Året etter ble han handels- og industriminister, men kom etterhvert i gradvis økende grad i opposisjon mot den stadig mer autokratisk regjerende Rhee. Yun ble til slutt president for det koreanske Røde Kors, før han i 1954 ble valgt inn i Parlamentet.

Året etter var han med på å grunnlegge det opposisjonelle Demokratiske parti.

Etter at Syngman Rhee ble styrtet av et pro-demokratisk studentopprør, ble Yun den 13. august 1960 valgt til landets president. Som en reaksjon mot de autoritære eksesser under Rhees styre gikk Sør-Korea over til et parlamentarisk system. Yun Bo-seon var dermed egentlig en gallionsfigur, uten vesentlig myndighetskraft. Og hans regjering slet med konflikter internt i Det demokratiske parti.

I 1961 foretok generalmajor Park Chung-hee et militærkupp (16. mai-kuppet). Etter kuppet forble Yun på sin post - dette skulle styrke det nye regimes legitimitet. Men Yun trådte til slutt tilbake den 22. mars 1962.

Han var motstander av Parks autoritære regjeringsstil[1], var anfører for den politiske opposisjon mot ham, og stilte som presidentkandidat i 1963 og 1967, uten å lykkes. Første gang tapte han med 45,1 % av stemmene mot 46,65 %, og i 1967 med 40,93 % av srtemmene mot 51,44 % [2].

Han ble ilagt en rekke straffer for regjeringsfiendlig virksomhet, og trakk seg - da 83 år gammel - tilbake fra politikken i 1980. Han viet seg så til kulturelle aktiviteter.

Han døde i 1990 på grunn av diabetes og høyt blodtrykk.

Referanser

  1. ^ The Japan-Korea Normalization Process and Korean Anti-Americanism. 
  2. ^ [1]

Eksterne lenker

  • Cheongwadae profil
  • v
  • d
  • r
Utnevnte (1946–1995)
  • Kim H.
  • Yun B.
  • Lee K.
  • Kim T.
  • Goh C.
  • Heo J.
  • Im H.
  • Chang K.
  • Kim S. (valgt)
  • Yoon T.
  • Yun C.
  • Kim H.
  • Yang T.
  • Kuh C.
  • Ching S.
  • Park Y.
  • Kim S.
  • Yom P.
  • Kim Y.
  • Goh K.
  • Park S.
  • Lee H.
  • Lee S.
  • Kim S.
  • Lee W.
  • Woo M.
  • Choi P.
Folkevalgte etter 1995
Sittende
  • v
  • d
  • r
Presidentens segl
Kategori:Sørkoreanske presidenter
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Prabook · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · Munzinger (iba)