William Westmoreland

William Westmoreland
Født		26. mars 1914[1][2][3][4] Spartanburg
Død		18. juli 2005 (91 år) Charleston Alzheimers sykdom
Beskjeftigelse		Arméoffiser, politiker
Embete		USAs hærsjef USAs hærsjef (1968–1972)
Utdannet ved		6 oppføringer Harvard Business School Harvard University U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy Spartanburg High School US Army War College
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		West Point Cemetery
Utmerkelser		23 oppføringer Bronze Star Medal Legionær av Legion of Merit Air Medal Ridder av Æreslegionen Army Distinguished Service Medal World War II Victory Medal National Defense Service Medal Vietnam Service Medal European-African-Middle Eastern Campaign Medal Croix de guerre 1939–1945 Thailands krones orden Sikatuna-ordenen Den hellige treenighetens orden Vietnam Campaign Medal Gallantry Cross Vietnams nasjonale orden Legion of Merit American Campaign Medal Army of Occupation Medal Croix de Guerre Den hvite elefants orden FN-medaljen Distinguished Eagle Scout Award
Troskap		USA
Våpenart		United States Army
Militær grad		General[5]
Kommandoer		101. luftbårne divisjon
Deltok i		Koreakrigen, Andre verdenskrig, Vietnamkrigen
William Westmoreland på Commons

William Childs Westmoreland (født 26. mars 1914, død 18. juli 2005) var en amerikansk general som blant annet var sjef for de amerikanske styrkene under Vietnamkrigen da denne var på sitt mest intense i perioden 1964 til 1968, og tjenestegjorde deretter som sjef for hæren fram til 1972.

Bakgrunn

William Westmoreland kom fra en velstående sørstatsfamilie med bakgrunn fra tekstilindustrien og bankvirksomhet. Han begynte på United States Military Academy i West Point angivelig for å «oppleve verden» og gikk ut i 1936 som artillerioffiser. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han blant annet under operasjoner i Tunisia, Sicilia, Frankrike og Tyskland, og ble i løpet av krigen forfremmet til oberstløytnant og til slutt oberst ved krigens avslutning.

Han ble kjent som en målrettet offiser, men fikk også rykte på seg for å være en offiser som tok meget godt vare på sine soldater. Etter krigen tok han en MBA ved Harvard Business School.

Under Koreakrigen var han sjef for 187. Regimental Combat Team som var en enhet som blant annet deltok i landgangen ved Ichon. Etter Koreakrigen ble han utnevnt til brigadegeneral og tjenestegjorde de neste fem årene i Pentagon. I 1956 ble han, 42 år gammel, hærens yngste generalmajor.

Vietnamkrigen

I juni 1964 ble Westmoreland sjef for Military Assistance Command, Vietnam (MACV), som var den amerikanske militære overkommandoen for styrkene i Vietnam. Som sjef for MACV ble han kjent for å overvurdere amerikanernes militære posisjon i Vietnam. Men etter hvert ble de nordvietnamesiske styrkene stadig sterkere, og Westmoreland måtte stadig be om ytterligere styrker. De amerikanske styrkene var på 16 000 da han overtok kommandoen, og økte til nærmere 550 000 under toppunktet i 1968. På denne tiden forlot Westmoreland Vietnam for å bli amerikansk hærsjef.

Under Tết-offensiven i 1968 hadde de nordvietnamesiske styrene og FNL stor framgang. Westmoreland hadde feilvurdert informasjonen og var ikke godt forberedt. Og selv om disse til slutt ble drevet tilbake, viste de samlede angrepene på de fleste store sørvietnamesiske byene at den amerikanske strategien hadde slått feil og at Vietnamkrigen ikke kunne vinnes slik det amerikanske militære engasjementet var lagt opp.

Etter Vietnam

Fram til pensjonsalderen i 1972 tjenestegjorde Westmoreland som sjef for US Army. Mange militærhistorikere har påpekt at Westmoreland ble sjef for hæren på et svært vanskelig tidspunkt, hvor blant annet verneplikten ble opphevet og hæren skulle omdannes til en styrke med bare vervede soldater. Han svarte på denne utfordringen blant annet ved å søke å gjøre tjenesten best mulig, men møtte kritikk fra enkelte hold for at han var for liberal, blant annet ble det tillatt for soldatene å anlegge kinnskjegg (som var svært populært på den tiden) og drikke øl i mannskapsmessene.

Westmoreland gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt til guvernør i Sør-Carolina ved valget i 1974. Han ga ut sin selvbiografi A Soldier Reports i 1975. Senere arbeidet han med å forbedre skolesystemet i Sør-Carolina.

Referanser