Walter Reynolds

Walter Reynolds
Født		13. århundre
Død		16. nov. 1327^[1] Mortlake
Beskjeftigelse		Katolsk prest, dommer, katolsk biskop (1308–)
Embete		Riksskattmester (1307–1310) romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1313–1327) biskop (1308–)
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Canterburykatedralen

Walter Reynolds (død 16. november 1327 i Mortlake) var biskop av Worcester og deretter erkebiskop av Canterbury (1313–1327) så vel som Lord High Treasurer og lordkansler.

Liv og virke

Bakgrunn

Walter Reynolds var sønn av en baker fra Windsor (Berkshire),^[2] og kler, eller kapellan, i Edvard Is tjeneste.^[3]

I kongelig tjeneste

Reynolds hadde en rekke beneficier, og ble - kanskje grunnet sin skuespillerbegavelse - Prinsen av Wales' favoritt. Hans mester ble senere kong Edvard II, som han tjente som Keeper of the Great Wardrobe.^[2] Retteetter at prinsen ble konge ble Reynolds den 22. august 1307 Reynolds utnevnt til riksskattmester.^[4]

Biskop av Worcester

Den 13. november 1307 ble Reynolds, som hadde beneficium fra St Mary's Church i Wimbledon^[5] valgt til biskop av Worcester og bispeviet ac erkebiskop Robert av Winchelsey av Canterbury den 13. oktober 1308.^[6] Den 6. juli 1310 ble han dessuten storseglbevarer og lordkansler.^[7]^[8]

Biskop Reynolds var en av gudfedrene ved den fremtidige Edvard IIIs dåp den 17. november 1312.^[9]

Erkebiskop av Canterbury

Da Robert Winchelsea, erkebiskopen av Canterbury, døde i mai 1313 overbeviste Edvard II pave Klemens V om å utnevnte hans favoritt til det vakante erkebispesetet, og Reynolds ble intronisert i Canterbury Cathedral i january 1314 som dens 51. erkebiskop.^[3]^[10]

Skjønt den nye erkebiskops privatliv synes å ha vært det motsatte av eksemplarisk, forsøkte han å gjennomføre noen hardt tiltrengte reformer i sin nye oppgave; ham fortsatte også den gamle striden mellom erkebiskopene av Canterbury og av York om presedens. I denne forbindelse lyste han i 1317 London i interdikt etter at William de Melton, erkebiskopen av York, hadde passert langs byens gater med et kors båret høyt foran seg.^[3]

Erkebiskop Reynolds for ble for det meste lojal overfor Edvard II frem til 1324, da han sammen med sine suffraganbiskoper opponerte mot kongens forsvar av biskopen av Hereford, Adam Orleton.^[3]^[11] Han stred så mot Edvard II om liturgiske spørsmål, og sendte penger til dronning Isabella som gjorde opprør mot kongen.^[12] Etter å ha flytet til sikkert oppholdssted i Kent returnerte han til London og erklærte seg tro mot Edvard III, aom han kronen den 1. februar 1327.^[3]^[13] Han ble utnevnt til medlem av Edvard IIIs regentråd som ble dannet i februar 1327.^[14] I 1327 populariserte erkebiskop Reynolds i England det politiske argument vox populi, vox Dei, i strid mot Alcuins gamle advarsel til Karl den store om å motstå slike argumenter, i tittelen av sin anklagepreken mot Edvard II.

Reynolds gravmæle i Canterbury Cathedral

Reynolds døde i Mortlake den 16. november 1327.^[10]^[15]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

kardinal Gerardo Bianchi (1220-1302)
Erkebiskop Robert of Winchelsey (? -1313) *1294
Erkebiskop Walter Reynolds (?-1327) *1308^[16]

Referanser

^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gj361r, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Weir 2005, s. 21.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Chisholm 1911.
^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 104.
^ «Wimbledon Pages 519-540 The EnvironsD of London: Volume 1, County of Surrey. Originally published by T Cadell and W Davies, London, 1792.». British History Online. Besøkt 6. juli 2020.
^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 279.
^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 86.
^ Weir 2005, s. 52.
^ Weir 2005, s. 71.
^ ^a ^b Fryde, E. B. et al. 1996, s. 233.
^ Weir 2005, s. 158–159.
^ Weir 2005, s. 234.
^ Weir 2005, s. 261.
^ Weir 2005, s. 264.
^ Weir 2005, s. 305–306.
^ www.catholic-hierarchy.org reynoldw.html, lest 10. mai 2023

Litteratur

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Walter Reynolds Reynolds.

Handbook of British Chronology (Third revised utg.). Cambridge: Cambridge University Press. 1996. ISBN 0-521-56350-X.
Weir, Alison (2005). Queen Isabella : treachery, adultery, and murder in medieval England. New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-45319-0. OCLC 60373641.