Vukovar

Vukovar
Elven Vuka munner ut i Donau i Vukovar. Byens torv ligger langs Vukos høyre bredd.
Land		Kroatia
Fylke		Vukovar-Srijem
Postnummer		32000
Retningsnummer		032
Areal		100,1 km²[1]
Befolkning		23 175[2] (2021)
Bef.tetthet		231,52 innb./km²
Høyde o.h.		108 meter
Nettside		www.vukovar.hr
Posisjonskart Vukovar Vukovar (Kroatia)
Vukovar 45°21′00″N 19°00′12″Ø
Vukovar på Commons

Vukovar er en by i Øst-Slavonia, nordøst i Kroatia, der elven Vuka munner ut i Donau.

Etymologi

Den første stavelsen Vuk er avledet av elven Vuka. Den andre stavelsen var (ungarsk vár eller város) er ungarsk for borg eller by. Oversatt betyr navnet byen ved Vuka.

Elvens navn Vuka er avledet av det sørslaviske ordet vuk som betyr ulv.

Historie

Tidlig historie, romertiden og middelalderen

Regionen har vært bebodd siden neolittisk tid. Vučedolduen som ble funnet under arkeologiske utgravinger ca. 5 kilometer øst for byen i landsbyen Vučedol er et symbol for Vukovar.

I romertiden fantes tallrike bosettinger og festningsanlegg langs Donaulimes. Slaverne innvandret i det sjette århundret. Vukovar ble i begynnelse av det 13. århundret som Volko, Walk og Wolkov. Fra det 14. århundret var det mest brukte navnet Vukovár. Under det ungarske kongedømmet var Vukovar setet for regionen Srem som lå mellom Drava og Sava.

Habsburgerne og osmanerne

I det 16. og 17. århundret var byen okkupert av Det osmanske riket. Mot slutten av den osmanske perioden hadde byen 3 000 innbyggere. Fra slutten av det 17. århundret var Vukovar del av det habsburgske riket og en del av kongedømmet Slavonia. Slavonia var formelt en del av både det kroatiske kongedømmet og det ungarske kongedømmet. Vukovar var i denne perioden hovedstad i Srem. Fra 1868 ble det slavonske og det kroatiske kongedømmet slått sammen til Kroatia-Slavonia og Vukovar ble hovedstad i dette riket.

Første halvdel av de tjuende århundret

I 1910 hadde byen 10 359 innbyggere, herunder 4 092 (39,50 %) kroater, 3 503 (33,80 %) tyskere, 1 628 (15,70 %) serbere, 954 (9,20 %) ungarere, og 183 (1,80 %) av annen opprinnelse.

Fra 1918 var Vukovar del av det nyetablerte Kongeriket Jugoslavia. Mellom 1918 og 1922 var Vukovar administrativt hovedsete for Srem fylke og mellom 1922 og 1929 hovedsete for Srem oblast. Fra 1929 var den en del av Sava Banovina og fra 1939 del av det kroatiske Banovina. Mellom 1941 og 1944 var Vukovar del av Den uavhengige staten Kroatia Under den andre verdenskrigen ble byen bombet av allierte styrker. Fra 1945 var Vukovar en del av Folkerepublikken Kroatia som en del av det sosialistiske Jugoslavia.

Kroatia-krigen

Under Vukovar-slaget høsten 1991 som var en del av Kroatia-krigen, ble byen beleiret og beskutt i 87 døgn av serbiske styrker. Byen var nærmest helt ødelagt da den falt 18. november 1991.

Vukovar var en staselig by, med flotte bygninger fra den habsburgske perioden. Den jugoslaviske hæren (JNA) brukte "Groznyj-metoden". I en måned hamret artilleriet løs og reduserte byen til en ruinhaug.

Den 19. november 1991 tok enheter fra den jugoslaviske hæren JNA under ledelse av den senere krigsforbryterdømte Mile Mrkšić kontroll over sykehuset i Vukovar. Sykehusets ledelse og en del ansatte ble innkalt til et møte, mens 400 ikke-serbere – skadede pasienter, ansatte, familiemedlemmer, tidligere forsvarere av byen, journalister, kroatiske politiske aktivister og andre sivile ble tvunget ut av sykehuset, til tross for at det var avtalt ordnet evakuering fra sykehuset med Røde Kors. Minst 264 av disse ble deretter torturert, mishandlet og drept ved Ovčara utenfor byen.

Mrkšić er, sammen med de to andre ansvarlige offiserene Miroslav Radić (som ble frikjent) og Veselin Šljivančanin (som ble dømt), kjent som Vukovar-Tre.

Befolkningssammensetning

Ved folketellingen i 1991 hadde (stor-)Vukovar 84 189 innbyggere med følgende etniske inndeling:

• 36 910 kroater (43,8 %)
• 31 445 serbere (37,4 %)
• 6 124 jugoslaver (7,3 %)
• 1 375 ungarere (1,6 %)
• 8 335 andre eller uoppgitt (9,9 %)

Ved folketellingen i 2001 hadde byen Vukovar ca. 31 670 innbyggere.

Vukovar i kunsten

Krigen ved og i byen er skildret i den amerikanske filmen "Harrison's Flowers." Den inngår også i Jo Nesbøs roman Frelseren.

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Vukovar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons