Vrangalm : Referanser, Kilder, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Vrangalm

Vrangalm

Nomenklatur
Ulmus laevis Pall.
Populærnavn
vrangalm^[1] (skjermalm)
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Almefamilien
Slekt		Ulmus
Miljøvern
Fremmedartslista:^[2]
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		skog
Utbredelse:
– naturlig utbredelse ✖ – isolert populasjon ▲ – naturalisert

Vrangalm (Ulmus laevis) er et løvtre i slekten alm. Den kan bli over 30 m høy og har lysbrun eller lys brungrå bark som kan bli litt oppsprukket med mindre korklister. Den mangler rotskudd og vokser ofte enkeltvis. Arten foretrekker fuktig leirjord i flomområder.

Vrangalm vokser i Sentral- og Øst-Europa fra østlige Frankrike til Uralfjellene og Kaukasus. En trodde tidligere at den var innført til Den iberiske halvøy, men det er nå påvist at den vokser naturlig der. I Norden finnes vrangalm på Öland og spredt i det sørlige Finland. I litteraturen hevdes det ofte at vrangalm ikke vokser naturlig i Danmark, men dansk rødliste oppgir at den vokser spontant fem steder på Lolland og Falster.

Også vrangalm er en art som er alvorlig truet av «almesyken».

Vrangalm har 7–15 cm lange blader, bladplaten er elliptisk-lansettformet og bredest på midten med tydelig spiss og en bunn hvor den ene bladplate-halvdelen er oppsvingt halvveis rundt bladstilken. Bladene er snaue på oversiden, men med litt behåring på og mellom nervene under. Bladkanten er fint tannet, og spissen er sjelden utdratt. De 12–16 parene med sidenerver i bladet har ikke forgreininger. Frukten er om lag 1 cm stor, og sitter i midten eller enda nærmere stilken (lengre fra innskjæringen på flyvevingen).

Arten har en rekke plantede varianter.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vrangalm Ulmus laevis som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.

Kilder

Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 248. ISBN 82-10-01282-7.
«Vresalm». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 2. juli 2015.
«Ulmus laevis». Flora Europaea. Besøkt 2. juli 2015.
P. Schwab (2001). «Flatterulme». Projekt SEBA – Förderung seltener Baumarten (PDF). Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. Arkivert fra originalen (PDF) 7. mars 2007.
P. Fuentes-Utrilla m.fl. (2014). «Extending glacial refugia for a European tree: genetic markers show that Iberian populations of white elm are native relicts and not introductions». Heredity. 112 (2): 105–113. ISSN 1365-2540. PMC 3907095 . doi:10.1038/hdy.2013.81.
«Skærm-elm». Den danske rødliste. Besøkt 2. juli 2015.