Volodymyr Sternjuk

Volodymyr Sternjuk
Født12. feb. 1907Rediger på Wikidata
Pustomyty
Død29. sep. 1997Rediger på Wikidata (90 år)
Lviv
BeskjeftigelseKatolsk prest (1931–), forkynner, katolsk biskop (1964–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Hjelpebiskop (1991–1996)
  • biskop (1964–1977)
  • titulær erkebiskop (1991–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLviv Academic Gymnasium
NasjonalitetUkraina
Polen
GravlagtSaint George's Cathedral[1]

Volodymyr Sternjuk på Commons
Biskop Sternjuk, Byste i Pustomyty.
Sobor Sv. Yura (St. Georgskatedralen) i Lviv

Volodymyr Sternjuk CSsR (født 12. februar 1907 i Pustomyty i Galizien und Lodomerien i Østerrike-Ungarn; død 29. september 1997 i Lviv i Ukraina) var en ukrainsk ordensgeistlig og undergrunnsbiskop, og fra 1972 til 1991 den utpekte og faktiske leder i Ukraina av sin kirke som var undertrykket av det sovjetiske regime. Hs notmalisering var mulig nør hjelpebiskop i den ukrainske gresk-katolske kirke, samt titulærerkebiskop av Marcianopolis.

Liv og virke

Prest, redemptorist

Volodymyr Sternjuk, som kom fra en prestefamilie[2] (den ukrainsk-katolske kirker tillater gifte menn å bli prester) fullførte sine teologiske studier først i Lviv og deretter ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia.[3] Etter å ha fullført teologiske studier bestemte han seg for å gå inn i redemptoristordenen og ble presteviet for ordenen den 21. september 1931,[4] i en alder av nesten tjuefem år.

Under Andre verdenskrig virket han i menigheter i områdene rundt de sovjetiskokkuperte og så tyskokkuperte, så igjen sovjetiskokkuperte byene Ternopil og Stanislaviv.[5]

Sternjuk opplevde den sovjetiske forfølgelsen av den ukrainske gresk-katolske kirke etter Andre verdenskrig. Som observerte fra et gjemmmested på korloftet.[4][6] i St. Georgskatedralen i Lviv da hans kirke ble opphevet («likvidert») på Stalins befaling.

Deretter ble han dømt til fem års fengsel av de kommunistiske herskerne i Sovjetunionen i 1947 og ført til en sovjetisk arbeidsleir ved Arkhangelsk der han ble satt til skogsarbeid.[4] I leiren fortsdatte han å virke som prest så langt det rakk, og klarte av og til å feire den guddommelige liturgi med noen få brødsmuler og vindråper.[3]

Han vendte deretter tilbake til Lviv og fortsatte i hemmelighet sine pastorale aktiviteter som gresk-katolsk prest i undergrunnskirken. Han gav religionsundervisning, leste messer, hørte skriftemål, på ledig tid fra sitt borgerlige yrke, i sitt rom eller i skogen.[3] Sternjuk arbeidet av yrke som regnskapsfører, ambulansemedisiner, vaktmester og også som vekter.

Biskop i den undertrykte kirke (hemmelig biskop)

Han ble ordinert til biskop den 19. juli 1964 av biskop Vasyl Velytskovskyj. Mellom 1972 og 1991 opplevde den ukrainske gresk-katolske kirke en fornyet systematisk forfølgelse, spesielt under det sovjetiske kommunistiske partis partileder Leonid Iljitsj Bresjnev. I løpet av denne tiden ble Sternjuk betrodd den pastorale ledelse av den ukrainske gresk-katolske kirke som en kirkelig stedfortreder, som representerte Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj, som bodde i Roma. Storerkebiskop Lubaysjivskkyj kunne vende tilbake først i 1992.

Fra 1964 til 1990 hadde hemmelig biskop Volodymyr Sternjuk bodd på et enkeltrom over en fargehandel. Han var ofte stilt under tett overvåkning og utsatt for husransakelser; dovjetisk politi konfiskerte hans bøker, rosenkrans og messekalk. Han skrev liturgiske sanger og teologiske tekster, og ordinerte fem til seks prester i året.[2][3] Den 19. august 1990 var det ham forunt som gresk-katolsk å feire den første guddommelige liturgi i St. Georgs-katedralen siden sovjeterne hadde avskaffet den ukrainske gresk-katolske kirke.[6]

Hjelpebiskop i Lviv, erkebiskop

Den 16. januar 1991, i en alder av nesten åttifire år, ble Volodymyr Sternjuk utnevnt til hjelpebiskop i Lviv og titulærerkebiskop av Marcianopolis av pave Johannes Paul II.

I 1996 ble Sternjuk fritatt fra sine bispedømmelederoppgaver på grunn av sin alder.

Død

Den 29. september 1997 døde biskop Volodymyr Sternjuk i Lviv i en alder av nitti år. Begravelsesprosesjonen gjennom det sentrale Lviv tiltrakk seg titusener av mennesker.[4][5]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

  • Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
  • Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
  • Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
  • Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
  • Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
  • Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
  • Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
  • Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
  • Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
  • Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
  • Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
  • Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
  • Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
  • Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
  • Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
  • Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
  • Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
  • Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
  • Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
  • Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
  • Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
  • Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sheptyskyi) (1865-1944) *1899
  • Kardinal Josyf Slipyj (1892-1984) *1939
  • Biskop Vasyl Velytskovskyj (1903-1973) *1963
  • Erkebiskop Volodymyr Sternjuk (1907-1997) *1964[7]

Referanser

  1. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Bishop Volodymyr Sterniuk Arkivert 26. februar 2012 hos Wayback Machine.. Biography from the Institute of Church History at the Ukrainian Catholic University.
  3. ^ a b c d Desmond O'Grady. The Turned Card: Christianity Before and after the Wall. Gracewing, 1995. p42
  4. ^ a b c d Church Leaders. At the website of the Ukrainian Greek Catholic Church.
  5. ^ a b Roman Woronowycz. Thousands mourn at funeral of Archbishop Volodymyr Sterniuk Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. The Ukrainian Weekly.
  6. ^ a b Archbishop Volodymyr Sterniuk dead at 90, was a leader of underground Ukrainian Church Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. The Ukrainian Weekly. Information provided by the press service of the Patriarchal Curia.
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org sterniuk.html, lest 21. mars 2024
Oppslagsverk/autoritetsdata
Catholic-Hierarchy · VIAF · GND · LCCN · ISNI · NKC