Vitruvius
| Vitruvius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marcus Vitruvius Pollio ca. 80 f.Kr.  Den romerske republikk | ||
| Død | ca. 15 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Vitruvius på Commons | |||
Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra Romerriket.[1] Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. De architectura fikk stor betydning for renessansens gjenoppdagelse av klassisk gresk arkitektur. Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en basilika i Fanum Fortunae (dagens Fano), men bygningen er i dag forsvunnet.
Ved sin egen beskrivelse [2] tjenestegjorde Vitruvius som ballista (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for doctores ballistarum (artillerieksperter) og libratores (som opererte maskinene).[3]
Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas).[4][5] Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for Leonardo da Vincis Den vitruviske mann.
I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):
Den som skal opptre som offentlig byggmester må være talentfull og vitenskapelig utdannet, for hverken talent uten vitenskap eller vitenskap uten talent kan frembringe en fullendt kunstner. Han skal også være stilistisk utdannet, kyndig i tegning, skolert i geometri, ikke ukjent med optikk og dessuten ha lært aritmetikk. Han skal ha allsidige historiske kunnskaper, flittig ha hørt på filosofene, forstå seg på musikk og ikke være ukjent med helselæren, liksom han skal være fortrolig med de rettslærdes avgjørelser og med astronomien.[6]
Litteratur
- Carcopino, Jérôme (1998). Keisertidens Roma: daglig liv i det første århundre. Stokke: Forsythia. ISBN 8291004595.
- Connolly, Peter (1998). Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222676.
- Nuttgens, Patrick (1999). Arkitekturens historie. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205251576.
- Thiis-Evensen, Thomas (1982). Arkitekturens uttrykksformer. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200062988.
- Thiis-Evensen, Thomas (1995). Europas arkitekturhistorie: fra idé til form. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205224226.
Referanser
- ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 83. ISBN 8202169984.
- ^ De architectura. Bok 1, forord, seksjon 2
- ^ Bohec, Yann Le (2000): The Imperial Roman Army, Routledge, ISBN 0-415-22295-8, s. 49
- ^ Bjørneboe, Jens; Guttu, Jon; Syversen, Inger Lise (1991): Byggeskikk. Litteratur - enquete - definisjon, Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. s. 39. ISBN 8253603630.
- ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 8202169984.
- ^ Frøstrup, Anders (1950-) (1995). Tømrertegning. Oslo: Universitetsforl. s. 10. ISBN 8200416909.
Se også
- De architectura («Ti bøker om arkitektur»)
Eksterne lenker
- (en) Marcus Vitruvius Pollio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marcus Vitruvius Pollio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The Ten Books on Architecture online: krysslenket latin tekst og engelsk oversettelse
- The Ten Books on Architecture i samlingen til Perseus Classics.
- Palladio's Literary Predecessors Arkivert 17. desember 2018 hos Wayback Machine.
Portaler: Kunst | Arkitektur
