Vitenskapsåret 2000
| Vitenskapsåret 2000 |
| 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 2000 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2000.
Hendelser
Astronomi og romfart
- 3. mai - En uvanlig konjunksjon med tre himmellegemer (Solen, Månen, Merkur, og Saturn) opptrer under nymåne.[1]
- 12. juli - Russland skyter ut service- og boligmodulen Zvezda mot ISS.[2]
- 7. august - Amerikanske astronomer opplyser på IAUs møte i Manchester at man har funnet en ny planet som minner om Jupiter og som kretser rundt Episolon Eridani.[3]
- 10. august – M-sigma-relasjonen publiseres i The Astrophysical Journal.
- 18. august - Romsonden Cassini passerer Jupiter.[4]
- November - Ytterligere to naturlige satelliter blir observeret rundt Saturnus, noe som gjøre at det er 24 av dem. Astronomene tror de er tidigere småplaneter som er fanget inn av Saturn tiltrekningskraft.[5]
- 8. november - Solens største solflekk på 10 år, like stor som 14 ganger Jordens overflate, slynger ut en sterk magnetisk masse mot Jorden som fører til forstyrrelser av radiosignaler og nordlys.[5]
- Desember - Nye astronomiske observasjoner legges fram som bevis for Big Bang-teorien ved at man har målt temperaturen i en gass-sky 10 milliarder lysår borte fra Jorden.[5]
Biologi
- 8. april - Det amerikanske selskapet Celera rapporterer at man har klart å lese av hele arvemassen til mennesket og nå skal la datamaskinene sette sammen fragmentene.[3]
- 14. desember - Arvemassen hos Saccharomyces cerevisiae, en gjærtype, blir kartlagt.
Fysikk
- 5. juni - Ukrainas president Leonid Kutjma og USAs president Bill Clinton lover at Tjernobyl skal stenges den 15. desember i 2000, og USA lover økonomisk støtte i forbindelse med stengningen.[3]
- 15. juni - I Tyskland blir regjeringen og de fire største kraftselskapene enig om å legge ned kjernekraften som utgjøres av 19 reaktorer, fra 2021.[3]
- November - Det europeiske partikkelfysikklaboratoriet Cern stenger LEP-akseleratoren for i stedet ta LHC-akseleratoren i bruk.[5]
Kjemi
- 3. juli - Norge og Polen inngår en avtale om en naturgassledning som fra 2004 skal sende gass fra de norske feltene i Nordsjøen og minske Polens behov for russisk naturgass.[3]
Medisin
- 8. januar - Norrbottenspets er den friskeste hunderasen i Sverige mens bokser og irsk ulvehund oftest blir syke, viser en svensk studie som er den første i sitt slag. Over 200 000 registrerte hunder i Sverige og så mange som hver fjerde bokser, må til veterinæren hvert år.[3]
- 17. januar - Verdens største legemiddelskonsern dannes når de britiske selskapene Glaxo Wellcome og Smithkline Beecham går sammen og danner Glaxo Smithkline som årlig anslås omsette for 15 milliarder pund og et forskningsbudsjett på 2,4 milliarder pund.[3]
- 22. januar - Dioksininnholdet i svensk mat har sunket, bare halvparten av stoffene i maten er giftig sammenlignet med ti år tidligere. Spesielt minsker giftene i fisk og grønnsaker.[3]
- 4. mars - En rapport fra World Watch Institute viser at det for første gangefinnes like mange overvektige som sultne mennesker i verden. I begge tilfellene dreier det seg om 1,2 milliarder, og i USA er 55 % av de voksne overvektige.[3]
- 8. juni - En aids-konferens innledse i Durban.[3]
- 14. juli - En domstol i Miami idømmer fem amerikanske tobakkselskap bøter på nær 145 milliarder amerikanske dollar til personer som har blitt syk av røking.[3]
- Oktober - Det islandske selskapet Decode rapporterer at man har funnet et gen som kan være koplet til schizofreni.[5]
- Desember - En studie i Journal of Neuroscience viser at antidepressive middel setter fart på nervcelleproduksjonen i hjernen.[5]
Meteorologi
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2000
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Alan Battersby
- Darwinmedaljen: Brian Charlesworth
- Davymedaljen: Steven Levy
- Göran Gustafssonprisen:
- Fysikk: Eleanor Campbell
- Kjemi: Jan Kihlberg
- Matematikk: Håkan Hedenmalm
- Medisin: Patrik Ernfors
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den Store gullmedaljen til Anders Schwanbom
- Karl Schwarzschild-medaljen: Roger Penrose
- Nobelprisen: [6]
- Steeleprisen: Barry Mazur, John Conway og Isadore Singer
- Sylvestermedaljen: Nigel James Hitchin
- Turingprisen: Andrew Yao
- Wollastonmedaljen: William Sefton Fyfe[7]
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Desember | 15. | George Alcock |  Storbritannia | astronom | 88 | 1912 | [8] |
- 4. januar – Alfred Bohrmann, tysk astronom (født 1904)
- 19. mai – Jevgenij Khrunov, kosmonaut
- 20. september – German Titov, kosmonaut
- 4. oktober – Michael Smith, nobelprisvinner i kjemi
Referanser
- ^ http://www.abc.net.au/science/articles/2000/05/01/122109.htm?site=northwestwa&topic=space
- ^ http://www.abc.net.au/science/articles/2000/05/01/122109.htm?site=northwestwa&topic=space
- ^ a b c d e f g h i j k Ola Wallin, red. (2000). När Var Hur 2001 (svensk). Forum.
- ^ Inger Östman, red. (2005). När Var Hur 2006. DN.
- ^ a b c d e f Ola Wallin, red. (2001). När Var Hur 2002 (svensk). Forum.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Alcock, George Eric Deacon, 1912- i Library of Congress
Portal: Vitenskap
