Vitenskapsåret 1774
| Vitenskapsåret 1774 |
| 1772 | 1773 | 1774 | 1775 | 1776 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1774 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1774.
Oppdagelsesreiser
- James Cooks andre reise:
- 16./17. juni – Første gang en europeer ser Palmerstonøya i Stillehavet.
- 4. september – Første gang en europeer ser øya Ny-Caledonia i Melanesia.
- 10. oktober – Første gang en europeer ser Norfolkøya i Stillehavet, den gangen ubebodd.
Astronomi
- Ukjent dato - Johann Elert Bode oppdager galaksen Messier 81.
Kjemi
- Carl Wilhelm Scheele oppdager grunnstoffene klor, mangan og barium.
- Johan Gottlieb Gahn oppdager grunnstoffet magnesium
- Joseph Priestley får publisert første bind av verket Experiments and Observations on Different Kinds of Air (Eksperimenter og observasjoner av forskjellig slags luft), London.
- Antoine Lavoisier får publisert sin første bok, en litteraturoversikt over luftas sammensetning, Opuscules physiques et chimiques (Fysiske og kjemiske hefter).
Biologi
- Antoine Laurent de Jussieu får publisert verket Exposition d'un nouvel ordre de plantes adopté dans les démonstrations du Jardin royal (Utstilling av en ny rangering av planter anvendt ved visning i den kongelige hagen).
- Antoine Parmentier får publisert verket Examen chymique des pommes de terres (Kjemisk undersøkelse av poteter), Paris, der han analyserer næringsverdien i poteter.
Matematikk
- Pierre-Simon Laplace får publisert Mémoire sur la probabilité des causes par les événements (Skriv om sannsynligheten for begivenheters årsak), som inneholder en gjenformulering av Bayes' teorem.[1]
Fysikk
- Nevil Maskelyne utførere Schiehallion-eksperimentet for å bestemme Jordens midlere tetthet.[2]
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Ingen prisutdeling.
Fødsler
- 1. januar - André Marie Constant Duméril (død 1860), fransk zoolog.
- 16. mars - Matthew Flinders (død 1814), britisk oppdagelsesreisende.
- 25. mars - François Marie Daudin (død 1804), fransk zoolog.
- 21. april - Jean-Baptiste Biot (død 1862), fransk fysiker, astronom og matematiker.
- 26. april - Leopold von Buch (død 1853), tysk geolog.
- 7. mai - Francis Beaufort (død 1856), britisk admiral og hydrograf.
- juli - Robert Jameson (død 1854), skotsk geolog.
- 18. august - Meriwether Lewis (død 1809), amerikansk offiser og oppdagelsesreisende.
- 26. september – John Chapman (død 1845), amerikansk pionér-gartner.
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 4. | Charles Marie de La Condamine | fransk | geograf | 1701 | ||
| Oktober | 23. | Michel Benoist | fransk | astronom | 1715 | ||
| November | 25. | Henry Baker | engelsk | naturforsker | 76 | 1698 | [3] |
Referanser
- ^ McGrayne, Sharon Bertsch (2011). The Theory That Would Not Die. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-16969-0.
- ^ "An account of Observations made on the Mountain Schehallien for finding its attraction". Philosophical Transactions of the Royal Society (London) 6. juli 1775.
- ^ (de) Baker, Henry i Deutsche Biographie
Portal: Vitenskap
