Vitenskapsåret 1664

Vitenskapsåret 1664 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1664.

Astronomi

• 9. mai – Robert Hooke oppdager Jupiters røde flekk^[1], og Gamma Arietis, det første triple stjernesystem, i stjernebildet Væren.
• Giovanni Alfonso Borelli observerer kometen C/1664 W1.^[2]
• Adrien Auzout observerer kometene dette og følgende år, og bruker dette til å fastslå om banenen deres er elliptiske eller parabolske.

Matematikk

• Blaise Pascal får publisert posthumt en avhandling om trekanters egenskaper.^[3]

Fysikk

• René Descartes' avhandling «Traité du monde et de la lumière» (Om verden og lyset), der han forsvarer det heliosentriske verdensbildet blir utgitt posthumt. Opprinnelig skrevet i 1633, unnlot Descartes publisering pga. Galileo Galileis rettssak og straff.
• Nicolaus Mercator får publisert «Hypothesis astronomica nova» (Nye astronomiske hypoteser), der han diskuterer Keplers lover.

Biologi

• Francesco Redi får publisert «Osservazioni intorno alle vipere» (Observasjoner av hoggormen), der han tilbakeviser holdninger til slangegift.

Institusjoner

• 18. januar – Isaac Barrow blir utnevnt som førstemann til Lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge.

Fødsler

• 24. februar – Thomas Newcomen (død 1729), engelsk oppfinner.
• 26. februar − Nicolas Fatio de Duillier (død 1753), sveitsisk astronom.

Dødsfall

• 11. juli (begr.) – Jan Janssonius (født 1588), netherlandsk kartograf.
• 22. august – Maria Cunitz (født 1610), astronom fra Schlesien.

Referanser