Victoriasjøen
| Victoriasjøen | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde over Victoriasjøen | |||
| Land | Tanzania Uganda Kenya | ||
| Land |  Kenya Tanzania Uganda | ||
| Areal | 68 800 km²[1] | ||
| Høyde | 1 134 moh.[1] | ||
| Lengde | 337 km | ||
| Bredde | 250 km | ||
| Omkrets | 4 828 km [1] | ||
| Dybde | 84 m (maks)[1] 40 m (snitt)[1] | ||
| Volum | 2 750 km³ [1] | ||
| Nedbørfelt | 184 000 km²[1] | ||
| Vassdrag | Nilen | ||
| Tilløp | Kagera, Mara | ||
| Utløp | Hvite Nil og Katonga | ||
| Del av | De store sjøer i Afrika | ||
| Posisjon | |||
 Victoriasjøen 1°S 33°Ø | |||
Victoriasjøen på Commons | |||
Victoriasjøen eller Victoria Nyanza (også kalt Nalubaale) er den største innsjøen i Afrika, med et areal på 68 800 km². Det er også den nest største ferskvannssjøen i verden (bare Lake Superior er større) og verdens største tropiske innsjø. Innsjøen ligger delvis i Uganda (cirka 45%), Tanzania (cirka 49%) og Kenya (cirka 6%). Victoriasjøen ble av John Hanning Speke oppkalt etter dronning Viktoria av Storbritannia. Han var den første europeeren som besøkte innsjøen (1863).[2][3]
Innsjøen er kun 84 meter på det dypeste med en gjennomsnittsdybde på 40 meter, men er den syvende største ferskvannsjøen i verden ut fra volum, og inneholder 2 750 km³ vann. Innsjøen har et nedbørfelt på 184 000 km². 80 prosent av innsjøens vannmasse stammer fra nedbør, mens de resterende 20 prosentene stammer fra ulike andre tilsig, blant annet elvene Kagera (størst) og Mara. Den drenerer til elvene Hvite Nil, som kilden til den lengste grenen av Nilen, og Katonga. Innsjøen ligger på et elevert platå i den vestlige delen av Riftdalen, cirka 1 133 moh. Victoriasjøen har en kystlinje på 3 440 km og mer enn 3 000 øyer, og mange er bosatt der. Dette gjelder blant annet Sseseøyene i Uganda, en større øygruppe i den nordvestlige delen av innsjøen, som også trekker til seg stadig flere turister.
Victoriasjøen er en biologisk viktig innsjø med stort biologisk mangfold, der forskere kan studere mange ulike sider av evolusjonen.[4] Historisk sett har innsjøen også vært matfat for millioner av mennesker i landene rundt den.
Nilabbor (Lates niloticus) ble satt ut i innsjøen som et eksperiment sent på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet,[5] fordi arten er en ettertraktet matfisk. Nilabbor er imidlertid en grådig rovfisk, som har gjort stor skade på de de naturlige artene i innsjøen. Mange av dem har blitt utryddet.[6] Sjøen ble invadert av vannhyasint (Eichhornia crassipes) i 1989, etter at den vakre planten først hadde invadert Kyogasjøen i 1988. Planten okkuperte grunne, beskyttende bukter, som var viktige for yngelproduksjonen til fisk. Det førte til at småfisken ble et lett offer for nilabboren.[7]
Referanser
- ^ a b c d e f Lake Victoria Lakepedia.com
- ^ Dalya Alberge (11. september 2011). «How feud wrecked the reputation of explorer who discovered Nile's source». The Observer (The Guardian). Besøkt 11. april 2016.
- ^ The White Nile. Harper & Row. 1960. ISBN 0-06-095639-9.
- ^ Kornfield, Ivy & Smith, Peter F. African Cichlid Fishes: Model Systems for Evolutionary Biology, Annual Review of Ecology and Systematics, Vol. 31: 163-196, Nov. 2000
- ^ Azeroual, A., Entsua-Mensah, M., Getahun, A., Lalèyè, P., Moelants, T. & Ntakimazi, G. 2010. Lates niloticus. The IUCN Red List of Threatened Species 2010: e.T181839A7746967. Besøkt 2016-04-11
- ^ Richard Ogutu-Ohwayo. 1990. The decline of the native fishes of lakes Victoria and Kyoga (East Africa) and the impact of introduced species, especially the Nile perch, Lates niloticus, and the Nile tilapia, Oreochromis niloticus. Environmental Biology of Fishes. February 1990, Volume 27, Issue 2, pp 81-96. Besøkt 2016-04-11
- ^ Richard Ogutu-Ohwayo. The fisheries of Lake Victoria - Harvesting biomass at the expense of biodiversity . Besøkt 2016-04-12
Eksterne lenker
- (en) Lake Victoria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lake Victoria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
