Verdensmesterskapet i landhockey for menn

Denne artikkelen omhandler verdensmesterskapet i landhockey for menn. For mesterskapet for kvinner, se Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner.

Verdensmesterskapet i landhockey for menn
Idrett		Landhockey
Stiftet		1971
Første sesong		1971
Forbund		FIH
Verdensdel(er)		Alle (internasjonal)
Antall lag		12
Turneringsformat		Round robin (2 grupper med 6 lag hver) Finalespill (f.o.m. semifinaler)
Regjerende mester		Australia (2. tittel)
Flest titler		Pakistan (4 titler)
Offisiell nettside		fih.ch
Landhockey-VM 2018 for menn

Verdensmesterskapet i landhockey for menn er en internasjonal landhockeyturnering for herrelandslag som arrangeres av Det internasjonale hockeyforbundet (FIH). Turneringen ble spilt første gang i 1971 og er den største og viktigste av sin type i internasjonal landhockey. Den avvikles hvert fjerde år, og er plassert slik at den finner sted midt i fireårsperioden mellom to olympiske sommerleker.

Ved siden av mennenes verdensmesterskap finnes det også en tilsvarende turnering for kvinnelandslag, verdensmesterskapet i landhockey for kvinner. Dette mesterskapet har blitt arrangert siden 1974, med Det internasjonale forbundet av kvinnelige hockeyorganisasjoner (IFWHA) som arrangør frem til 1981, da de ulike styrende organene ble slått sammen til det nåværende internasjonale hockeyforbundet i 1982.

Verdensmesterskapet har helt fra begynnelsen vært dominert av fem land. Pakistan er det mestvinnende landet i landhockey-VMs historie med sine fire titler. Nederland har vunnet tre titler, mens Tyskland og Australia begge har vunnet to titler hver. India har blitt verdensmester én gang.

I 2010 ble arrangementet avviklet mellom 28. februar og 13. mars på Dhyan Chand National Stadium i den indiske hovedstaden New Delhi.^[1] Det endte med at Australia slo Tyskland 2−1 i finalen og ble verdensmester for andre gang.^[2] Verdensmesterskapet i 2014 avholdes på Kyocera Stadion i Haag i Nederland fra 31. mai til 15. juni.^[3] FIH har kunngjort at det vil øke antallet deltakernasjoner fra 12 til 16 i det kommende verdensmesterskapet i India i 2018, og at det vil se nærmere på muligheten for å utvide formatet til å omfatte 24 lag i 2022.^[4]

Historie

Det var Malik Nur Khan, en pakistansk offiser av rang som air marshal (tilsvarende generalløytnant) og president i det pakistanske hockeyforbundet, som først kastet frem tanken om å arrangere et verdensmesterskap i profesjonell landhockey på lik linje med andre idretter som spilte verdensmesterskap. Han bestemte seg for å holde sin identitet hemmelig da han skulle legge frem forslaget sitt for FIH, og foreslo i stedet at det skulle være i navnet til Patrick Rowley, den første redaktøren av sportsmagasinet World Hockey.^[5] Ideen deres ble godtatt og vedtatt av FIHs øverste råd i et møte i Brussel den 26. oktober 1969.^[5] Senere, den 12. april 1970, besluttet det samme rådet at det første verdensmesterskapet ville bli holdt i Karachi i Pakistan i oktober 1971.^[5]

Politiske og geopolitiske problemer i regionen medførte imidlertid at Pakistan ikke fikk arrangere det første mesterskapet likevel. FIH hadde utilsiktet lagt opp til at det første verdensmesterskapet skulle spilles i Pakistan under den kommende bangladeshiske frigjøringskrigen. Videre hadde Pakistan og India utkjempet en blodig krig mot hverandre bare seks år tidligere. Det oppstod følgelig en krise da Pakistan inviterte India til å være med i turneringen. Pakistanere under ledelse av cricketspilleren Abdul Hafeez Kardar protesterte kraftig mot Indias deltakelse i landhockey-VM.

På bakgrunn av de ustabile forholdene som fulgte etter parlamentsvalget i Pakistan i 1970 og den intense politiske spenningen mellom India og Pakistan, besluttet FIH å flytte mesterskapet til et annet sted.^[6] FIH bestemte i mars 1971, tilfeldigvis i samme måned som Bangladesh erklærte uavhengighet fra Pakistan, å flytte det første verdensmesterskapet til Real Club de Polo-banene i Barcelona i Spania, som ble ansett for å være et nøytralt og fredfullt sted i Europa.^[7][8]

FIH har ikke satt noen krav eller begrensninger hva angår størrelse på mesterskapet. Den første turneringen i 1971 hadde bare ti deltakernasjoner, og er til dags dato det minste verdensmesterskapet. I mesterskapet i Buenos Aires i 1978 deltok 14 nasjoner. Det største verdensmesterskapet til dags dato ble arrangert i Kuala Lumpur i 2002, hvor i alt 16 herrelandslag var representert. I de øvrige ni verdensmesterskapene, inkludert i Haag i 2014, har det vært tolv deltakernasjoner.

De tre første turneringene ble avviklet annethvert år. Verdensmesterskapet i 1978 var den eneste turneringen som ble gjennomført tre år etter forrige turnering. Fra og med 1982 har verdensmesterskapet vært arrangert hvert fjerde år, midt mellom landhockeyturneringene i de olympiske sommerleker.

Pokal

VM-pokalen ble designet av Bashir Moojid og laget av den pakistanske hæren. Den ble formelt overrakt til FIH-presidenten Rene Frank av H. E. Masood, Pakistans ambassadør til Belgia, i Brussel den 27. mars 1971. Pokalen består av et forsølvet beger med en intrikat blomsterdesign, som videre er toppet med en globus i sølv og gull. Helt øverst på pokalen finnes det en modell av en hockeykølle og -ball, også dette i sølv og gull. Pokalen er montert på en høy og bred tresokkel som er innlagt med elfenben. Den er 12,085 cm høy uten sokkelen. Med sokkelen påmontert har pokalen en høyde på 65 cm. Den veier 11 560 g og består av 895 g gull, 6 815 g sølv, 350 g elfenben og 3 500 g teak.^[9]

Turneringsformat

Verdensmesterskapet i landhockey består av en kvalifiseringsturnering og en hovedturnering (eller sluttspill). Formatet er det samme for begge rundene, og er basert på gruppespill og plasseringsspill.

Kvalifisering

Kvalifiseringsturneringen har vært en del av verdensmesterskapet siden 1977. Alle deltakernasjoner spiller i denne kvalifiseringsrunden. Lagene blir delt inn i to eller flere grupper og kjemper om en plass i hovedturneringen (sluttspillet). På samme måte som i fotball gir en seier tre poeng, uavgjort ett poeng og tap null poeng. Hvis to eller flere lag har lik poengsum teller total målforskjell først, deretter antall mål. De to beste lagene fra hver gruppe kvalifiserer seg direkte til hovedturneringen, mens resten av lagene må gjennom playoff-spill for å sikre seg en plass.

Sluttspill

I sluttspillet deltar regjerende mester fra de ulike kontinentale hockeyforbundene (verdensdelene) og de andre lagene som har klart å kvalifisere seg gjennom kvalifiseringsrunden. Av og til er også vinneren av landhockeyturneringen i sommer-OL eller de nest beste lagene fra de kontinentale mesterskapene med i verdensmesterskapet. De tolv deltakerlagene blir på nytt delt inn i to grupper med seks lag hver og spiller turneringen som enkel round robin, hvor alle møter alle en gang. Sammensetningen av de to gruppene er basert på FIHs nyeste verdensranking. Poengsystemet er likt som i kvalifiseringsrunden.

De to beste lagene fra hver gruppe går videre til semifinale. Vinnere av semifinalene spiller finale, taperne av semifinalene spiller bronsefinale. De øvrige lagene må ut i playoff-kamper for å avgjøre sluttplasseringen i mesterskapet. Lagene som havner på tredje- eller fjerdeplass i sine respektive grupper spiller kamp om femteplass i turneringen. Lagene som ender på femte- eller sjetteplass i sine respektive grupper spiller kamp om niendeplass.

Deltakernasjoner

Lag	1971	1973	1975	1978	1982	1986	1990	1994	1998	2002	2006	2010	2014	2018	Totalt
Argentina	10.	9.	11.	8.	12.	6.	9.	7.	–	6.	10.	7.	3.	7.	13
Australia	8.	–	5.	3.	3.	1.	3.	3.	4.	2.	2.	1.	1.	3.	13
Belgia	–	8.	–	14.	–	–	–	11.	–	14.	–	–	5.	1.	6
Canada	–	–	–	11.	–	10.	11.	–	8.	–	–	11.	–	11.	6
Cuba	–	–	–	–	–	–	–	–	–	16.	–	–	–	–	1
England	–	6.	6.	7.	8.	2.	5.	6.	6.	7.	5.	4.	4.	4.	12
Frankrike	7.	–	–	–	–	–	7.	–	–	–	–	–	–	8.	3
Ghana	–	–	12.	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	1
Belarus	Del av Sovjetunionen							12.	–	–	–	–	–	–	1
India	3.	2.	1.	6.	5.	12.	10.	5.	9.	10.	11.	8.	9.	6.	14
Irland	–	–	–	12.	–	–	12.	–	–	–	–	–	–	14.	3
Italia	–	–	–	13.	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	1
Japan	9.	10.	–	–	–	–	–	–	–	12.	9.	–	–	–	4
Kenya	4.	12.	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	–	2
Malaysia	–	11.	4.	10.	10.	–	–	–	11.	8.	–	–	12.	15.	8
Nederland	6.	1.	9.	2.	4.	7.	1.	2.	1.	3.	7.	3.	2.	2.	14
New Zealand	–	7.	7.	–	7.	9.	–	–	10.	9.	8.	9.	7.	9.	10
Pakistan	1.	4.	2.	1.	1.	11.	2.	1.	5.	5.	6.	12.	–	12.	13
Polen	–	–	10.	9.	8.	8.	–	–	12.	15.	–	–	–	–	6
Sovjetunionen#	–	–	–	–	6.	4.	6.	Oppløst							3
Spania	2.	5.	8.	5.	11.	5.	8.	9.	2.	11.	3.	5.	8.	13.	14
Sør-Afrika	–	–	–	–	–	–	–	10.	–	13.	12.	10.	11.	16.	6
Sør-Korea	–	–	–	–	–	–	–	8.	7.	4.	4.	6.	10.	–	6
Tyskland^	5.	3.	3.	4.	2.	3.	4.	4.	3.	1.	1.	2.	6.	5.	14
Totalt	10	12	12	14	12	12	12	12	12	16	12	12	12	16	176

^ = inkluderer resultater for Vest-Tyskland mellom 1971 og 1990

# = stater som senere har blitt delt i to eller flere selvstendige nasjoner

India, Nederland, Spania og Tyskland er de eneste lagene som har deltatt i samtlige 14 verdensmesterskap; 24 lag har vært med i minst et verdensmesterskap.

Resultater

Arrangerte mesterskap

År	Vertsby		Finale				Bronsefinale
			Verdensmester	Resultat	Sølv		Bronse	Resultat	Fjerdeplass
1971 Detaljer	Barcelona, Spania		Pakistan	1–0	Spania		India	2–1 etter ekstraomganger	Kenya
1973 Detaljer	Amstelveen, Nederland		Nederland	2–2 (4–2) etter straffeslag	India		Vest-Tyskland	1–0	Pakistan
1975 Detaljer	Kuala Lumpur, Malaysia		India	2–1	Pakistan		Vest-Tyskland	4–0	Malaysia
1978 Detaljer	Buenos Aires, Argentina		Pakistan	3–2	Nederland		Australia	4–3	Vest-Tyskland
1982 Detaljer	Bombay, India		Pakistan	3–1	Vest-Tyskland		Australia	4–2	Nederland
1986 Detaljer	London, England		Australia	2–1	England		Vest-Tyskland	3–2 etter ekstraomganger	Sovjetunionen
1990 Detaljer	Lahore, Pakistan		Nederland	3–1	Pakistan		Australia	2–1 etter ekstraomganger	Tyskland
1994 Detaljer	Sydney, Australia		Pakistan	1–1 (4–3) etter straffeslag	Nederland		Australia	5–2	Tyskland
1998 Detaljer	Utrecht, Nederland		Nederland	3–2 etter ekstraomganger	Spania		Tyskland	1–0	Australia
2002 Detaljer	Kuala Lumpur, Malaysia		Tyskland	2–1	Australia		Nederland	2–1 etter ekstraomganger	Sør-Korea
2006 Detaljer	Mönchengladbach, Tyskland		Tyskland	4–3	Australia		Spania	3–2 etter ekstraomganger	Sør-Korea
2010 Detaljer	New Delhi, India		Australia	2–1	Tyskland		Nederland	4–3	England
2014 Detaljer	Haag, Nederland		Australia	6–1	Nederland		Argentina	2–0	England
2018 Detaljer	Bhubaneswar, India		Belgia	0–0 (3–2) etter straffeslag	Nederland		Australia	8–1	England

Vellykkede landslag

I alt har 24 landslag klart å kvalifisere seg til et eller flere verdensmesterskap. Av disse har elleve lag nådd semifinale. Syv lag har klart å komme helt til finalen. Til dags dato er Pakistan det mest vellykkede laget i VM-sammenheng, med fire titler på seks finaleforsøk. Nederland har også vært vellykket, med tre titler på fem finaleforsøk.

I de senere årene har Tyskland vært det dominerende laget. De vant turneringene i 2002 og 2006. I tillegg har Tyskland klart å nå semifinale i alle VM-sluttspill unntatt den første turneringen i 1971.

Australia knuste i 2010 Tysklands drøm om å vinne verdensmesterskap tre ganger på rad, og står nå med to titler. India vant sitt hittil eneste gull i 1975.

Nedenfor er en oversikt over lag som har havnet innenfor topp fire siden det første mesterskapet ble arrangert i 1971.

Medaljeoversikt for landhockey-VM 1971–2010
Nr.	Lag	Gull	Sølv	Bronse	Fjerdeplass
1	Pakistan	4 (1971, 1978, 1982, 1994)	2 (1975, 1990*)		1 (1973)
2	Nederland	(1973*, 1990, 1998*)	2 (1978, 1994)	2 (2002, 2010)	1 (1982)
3	Tyskland^	2 (2002, 2006*)	2 (1982, 2010)	4 (1973, 1975, 1986, 1998)	3 (1978, 1990, 1994)
4	Australia	2 (1986, 2010)	2 (2002, 2006)	4 (1978, 1982, 1990, 1994*)	1 (1998)
5	India	1 (1975)	1 (1973)	1 (1971)
6	Spania		2 (1971*, 1998)	1 (2006)
7	England		1 (1986*)		1 (2010)
8	Sør-Korea				2 (2002, 2006)
9	Kenya				1 (1971)
10	Malaysia				1 (1975*)
11	Sovjetunionen#				1 (1986)

* = vertsnasjon

^ = inkluderer resultater for Vest-Tyskland mellom 1971 og 1990

# = stater som senere har blitt delt i to eller flere selvstendige nasjoner

Prestasjoner etter vertsnasjon

Verdensmesterskapet har blitt arrangert i til sammen ni nasjoner. Det er kun Nederland (1973 og 1998) og Tyskland (2006) som har vunnet turneringen som vertsnasjon. Spania, England og Pakistan som vertsnasjoner endte på andreplass i mesterskapene i henholdsvis 1971, 1986 og 1990. Australia tok bronse da landet var vertsnasjon for mesterskapet som ble avholdt i Sydney i 1994.

Prestasjoner etter kontinentale hockeyforbund

Til dags dato har landslag fra Asia, Europa og Oseania dominert sporten og vært finalister i verdensmesterskapet. Asiatiske og europeiske landslag har fem VM-titler hver; Pakistan har flest, med fire titler, mens Nederland, Tyskland og India står med henholdsvis tre, to og én gull. Australia er det eneste laget fra Oseania som har blitt verdensmester. Afrikanske landslag har ikke prestert bedre enn en fjerdeplass, som var plasseringen Kenya oppnådde i det aller første verdensmesterskapet i 1971. Det panamerikanske hockeyforbundet er den eneste kontinentale organisasjonen som ikke har vært representert i en semifinale i landhockey-VM.

Kontinent	Beste prestasjoner
Asia	5 titler, vunnet av Pakistan (4) og India (1)
Europa	5 titler, vunnet av Nederland (3) og Tyskland (2)
Oseania	2 titler, vunnet av Australia
Afrika	Fjerdeplass (Kenya, 1971)
Amerika	Sjetteplass (Argentina, 1986 og 2002)

Se også

• Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner
• Verdensmesterskapet i ishockey

Referanser

Eksterne lenker

• FIHs offisielle nettsted (engelsk)
• Oppsummering og medaljevinnere − the-sports.org (engelsk)