Vannbåren varme

Vannbåren varme er oppvarmingssystemer (eller kjølesystemer) som bruker vann som energibærer, også kalt varmebærer. Begrepet blir mest brukt til å omtale oppvarmingsmetode i bygninger, med vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Vannbåren varme kan også benyttes til oppvarming av gater og uteareal for snø- og isfjerning, da iblandet frostvæske.

I bygninger blir rør lagt inn i bygningskonstruksjonen, deretter varmes vann opp av en varmekilde for så å sirkulere i rørsystemet. Eksempler på varmekilder er varmepumpeløsninger, fjernvarme, solcellepaneler, elektrisitet, olje, pellets. Varmekilder kan også kombineres. Vannbårne gulvvarmesystem og vannbårne radiatorrørsystem er de vanligste metodene for bruk av vannbåren varme.

Regulering

På grunn av den store termiske massen, kan vannbårne gulvvarmesystemer og elektriske varmekabler nedstøpt i betong ha dårligere reguleringsegenskaper (stor treghet), sammenliknet med direkte elektrisk oppvarming (eksempelvis panelovner), radiator og viftekonvektorer. Dette kan imidlertid kompenseres ved at vanntemperaturen reguleres i forhold til utetemperatur, også kalt klimakompensert regulering. Sammenhengen mellom vanntemperatur og utetemperatur angis av en såkalt fyringskurve. Det benyttes mange ulike løsninger for vannbåren gulvvarme. Mange av disse har liten termisk masse, og dermed tilsvarende gode reguleringsegenskaper.

Se også

• Varmeanlegg
• Termostatventil, brukt for regulering av radiatorer for vannbåren varme i boliger

Eksterne lenker

• Om vannbåren varme hos enøk.no Arkivert 2. mai 2009 hos Wayback Machine.
• Vannbåren varme i nye hus^{[død lenke]}