Van McCoy

Van McCoy
Født		Van Allen Clinton McCoy 6. jan. 1940^[1]^[2]^[3] Washington D.C.^[4]^[5]
Død		6. juli 1979^[1]^[3] (39 år) Englewood^[6]^[7]
Beskjeftigelse		Plateprodusent, sanger, sanger og låtskriver, musiker, låtskriver, dirigent
Utdannet ved		Howard University
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Lincoln Memorial Cemetery^[8]
Utmerkelser		Grammy Award for Best Pop Instrumental Performance (1975)

Van Allen Clinton McCoy (født 6. januar 1940, død 6. juli 1979) var en musikkprodusent, musiker, låtskriver og dirigent som er mest kjent for sin enorme hitlåt «The Hustle» fra 1975 som selv i dag blir spilt omkring på dansegulvene, 30 år etter hans død. Han er også kjent for å ha produsert 70-tallsartister som Gladys Knight and the Pips, The Stylistics, Aretha Franklin, Stacy Lattisaw og The Softones.

Oppvekst

McCoy var født den 6. januar 1940 i Washington, D.C., og der vokste han også opp som barn nummer to til Norman S. McCoy, Sr. og Lillian Ray. Han sang i Metropolitan Baptist kirkekor som barn og skrev sine egne sanger i tillegg til å opptre på lokale amatørshow sammen med sin eldre bror, Norman Jr., som tolvåring. De to utgjorde sammen med to venner fra high school en doo-wop-gruppe som kalte seg The Starlighters. Gruppa ga ut singlen The Birdland, en uvant nymotens danseplate i 1956, og de tiltrakk seg med den en del oppmerksomhet som førte dem sammen med trommeslageren Vi Furnsides på en turné. Ekteskap og andre ting førte etter hvert til at gruppen løstes opp på midten av femtitallet.

Karriere

McCoy begynte ved Howard University for å studere psykologi noe senere men avbrøt studiene etter to år og flyttet til Philadelphia hvor han opprettet sitt eget plateselskap, Rockin' Records, og slapp sin første single, Hey Mr. DJ, i 1959. Denne singlen fattet oppmerksomheten til eieren av Scepter Records, Florence Greenberg, som hyret McCoy som ansatt låtskriver og artist- og repertoarleder. Mens han skrev for dem forfattet McCoy sin første hit, Stop the Music for den kvinnelige vokalgruppen the Shirelles i 1962. Han kom imidlertid ikke riktig på banen før han signerte kontrakt med produsentene Jerry Leiber og Mike Stoller som låtskriver for deres selskaper Tiger og Daisy. McCoy skulle fortsette å skrive en hel rekke med hits etter hvert som 60-årene skred fram. Han førte også kultklassikeren You're Gonna Make Me Love You i pennen for Kendra Spotswood, sin kjæreste på den tiden.

I 1966 innspilte McCoy en solo-LP for Columbia Records med tittelen Nighttime Is a Lonely Time, og, ett år senere, startet han sitt eget kortlivede plateselskap Vando, i tillegg til sitt eget produksjonsselskap VMP (Van McCoy Productions). Tidlig på 70-tallet startet McCoy på et langt og hyldet samarbeid med låtskriver og produsent Charles Kipps, og han arrangerte flere hits for soulgruppen the Stylistics før han i 1972 slapp solo-LP-en Soul Improvisations, som ikke ble noen suksess. Han dannet sitt eget orkester, Soul City Symphony, og, sammen med sangerne Faith, Hope og Charity produserte han flere album og ga mange opptredener. Da McCoy i 1975 utgav en ny LP for plateselskapet Avco med tittelen Disco Baby var forventningene små.

Ganske uventet ble singlen fra albumet «The Hustle», som handler om dansen med det samme navnet og var den siste som ble spilt inn til albumet, en suksess og gikk til topps på Billboards hitlister og skaffet ham dessuten en Grammy. McCoy, som fra da av ble regnet som en disco-hitmaker, klarte aldri å gjenta suksessen med denne sangen, og etter en rekke oppfølgingsalbum (From Disco to Love (1975-nyutgivelse av Soul Improvisations), The Disco Kid (1975), The Real McCoy (1976), Rhythms of the World (1976), My Favorite Fantasy (1978), Lonely Dancer (1979) og Sweet Rhythm (1979)) der bare den første av disse solgte noenlunde godt selv om den ikke ga fra seg noen hitsingler, beveget han seg tilbake til produsent- og låtskriverrollen.

Død

Han døde av hjerteinfarkt i Englewood, New Jersey den 6. juli 1979.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 6942245, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.washingtonpost.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www2.gibson.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.939bobfm.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 6942245, besøkt 26. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}