Unge Venstre
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2023-06
Unge Venstre | |||
|---|---|---|---|
 Unge Venstres logo 2014 | |||
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Ane Breivik (2021–) | ||
| Generalsekretær | Ingrid Andresen | ||
| Grunnlagt | 1909 | ||
| Hovedkvarter | Oslo (Møllergata 16, 0179 Oslo) | ||
| Moderparti | Venstre | ||
| Antall medlemmer | 994 (2022)[1] | ||
| Ideologi | Sosialliberalisme proeuropeisk (2000–) | ||
| Nettsted | ungevenstre.no (no) | ||
Unge Venstre (UV), eller Norges Unge Venstre, er et norsk liberalt ungdomsparti tilknyttet det politiske partiet Venstre, og ble stiftet 27. januar 1909, med Anders Kirkhusmo som den første lederen. Fra 2021 har ungdomspartiet vært ledet av Ane Breivik fra Bærum i Akershus.
Formålsparagraf
Unge Venstres formål er nedfelt i første paragraf i Unge Venstres vedtekter, formålsparagrafen:
«Norges Unge Venstre bygger på den liberale ideologien. Organisasjonen arbeider for å fremme en radikal politikk, tufta på en liberal samfunnsforståelse. Formålet er å skape oppslutning om organisasjonens idéer blant ungdom, samt få gjennomslag for organisasjonens ideer i Venstre og samfunnet for øvrig. Norges Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon som samarbeider med partiet Venstre.»[2]
Politikk
Unge Venstres ideologi tar utgangspunkt i liberalismen, hvor særlig tre grunnleggende ideer står sentralt: tanken om individets ukrenkelige rettigheter, enkeltmenneskets frihet som mål for politikk og et demokrati styrt av folket.[3]
Unge Venstre ser på staten som verktøyet for å sikre alle borgeres grunnleggende friheter, og et redskap for å gjøre det mulig for enhver å forfølge sine egne mål, alene eller i frivillige fellesskap. Samfunnskontrakten legitimerer staten, og liberalismen skiller seg derfor fra anarkismen og totalitarismen.
Unge Venstre definerer seg som liberalere, og har tradisjonelt sett kjempet for at Venstre skal omtale seg som liberale og ikke sosialliberale[trenger referanse]. Liberalere blir definert av Unge Venstre som noen som ikke styrer mot utopier eller endelig definerte idealsamfunn. Snarere sørger det liberale demokratiet for at borgeren har makt over sitt eget liv og kan forme sin egen fremtid sammen med sine medborgere. Liberalere er også radikale i den forstand at de ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte løsninger forrang for bedre ideer. Til tross for at Unge Venstre ikke foretrekker betegnelsen sosialliberal, er ungdomspartiet opptatt av et sterkt sosialt ansvar for hverandre, og for å ta vare på klimaet og miljøet for fremtidige generasjoner.
Historie
Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Den tidlige tiden
Unge Venstre ble stiftet den 27. januar 1909 på et møte i Det Norske Studentersamfundets gamle lokaler i Oslo, og er med det den nest eldste ungdomspolitiske organisasjonen i Norge.[4] Oslo Unge Venstre hadde blitt stiftet året før, som en del av konsolideringen av Venstre i 1908. Formålet med stiftelsen av Unge Venstre var å drive opplysningsarbeid og valgkamp for Venstre, samt å «bevege ungdom for å interessere seg i politikk».
Ved slutten av første verdenskrig var organisasjonen nesten blitt borte, men i 1920 ble det holdt nytt landsmøte for å blåse nytt liv i Unge Venstre. Dette lyktes bare i beskjeden grad, og i 1926 ble det arrangert et nytt landsmøte med samme formål. Denne gangen lyktes det å holde organisasjonen oppe, og man begynte med «Det Liberale sommerkursus» – forløperen til sommerleiren.
Med den tyske okkupasjonen i 1940 ble de politiske partiene forbudt, og Unge Venstre kunne ikke drive aktivitet. Mange medlemmer av Unge Venstre ble del av den illegale pressen og Hjemmefronten under krigen, og mange ble arrestert og fengslet. Enkelte ble også sendt i konsentrasjonsleir eller dømt til døden. Venstre og Unge Venstres arkiv ble konfiskert og har aldri kommet til rette.
Etterkrigstiden
Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i Sandefjord og valgte Helge Rognlien til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på Venstres Hus, som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje».
Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere i 1950-årene hadde sittet sammen i fangeleiren Buchenwald: Helge Rognlien, Jon Ola Norbom og Simen Skjønsberg. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I 1949 ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til IFLRY.
Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom øst og vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppet. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i øst og Unge Venstres tidligere skepsis til NATO, ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant Halle Jørn Hanssen som var leder fra 1964 til 1966.
Allerede i 1960-årene gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot Vietnamkrigen var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i Borten-regjeringen. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i 1969 ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater.
EF-striden
Unge Venstre og Venstre var kanskje tydeligst for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig, men i løpet av 1960-årene endret det seg. Fra landsmøtet i 1966 ble Unge Venstre mer og mer skeptisk til EF, og Venstre ble snart delt i spørsmålet. EF-saken forsterket det allerede konfliktfylte forholdet innad i Venstre, og Unge Venstre var en viktig del av denne konflikten. Da saken om EF-spørsmålet endelig kom opp på Venstre-landsmøtet i Røros, ble Venstre splittet i to partier.
Etter bruddet på Røros trengte Venstre en nyorientering og valgte å fokusere på miljøpolitikk. Unge Venstre hadde allerede fra slutten av 1960-årene begynt et sterkt fokus på miljøsaker, og ble sterkt preget av ideer om økologi. Man jobbet mye med å skape en «grønn pol» i norsk politikk og plasserte seg således i sentrum. Da Willoch-regjeringen startet i 1981, var Unge Venstre og Venstre i sterk opposisjon, og Venstre bestemte seg for å gå til valg på en støtte til Arbeiderpartiet, men verken opposisjonen til Høyre eller miljøpolitikken var nok til å vinne valget i 1985; Venstre falt dermed ut av Stortinget.
1980- og 1990-årene
Etter valget i 1985 foretok man igjen en nyorientering som fokuserte på liberale verdier. Unge Venstre var fremdeles teknologi-pessimistisk og fokuserte mye på økologi og miljø, men saker som felles ekteskapslov, nedlegging av statskirken og avkriminalisering av narkotika kom også på dagsordenen. Særlig narkotikapolitikken markerer et skille i Unge Venstres historie, da organisasjonen som tidligere jobbet tett med avholdsbevegelsen nå gikk inn for avkriminalisering og etterhvert tok eierskap til en nyorientering av norsk narkotikapolitikk.
I 1990-årene kjempet Unge Venstre for rett til adopsjon for homofile, avkriminalisering av narkotika og fritak for KRL-faget. I forbindelse med AUF-skandalen ble alle ungdomspartier kontrollert for medlemskapsjuks, og samtlige mistet mange medlemmer. Unge Venstre måtte forklare seg til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for ikke å være villig til å gi fra seg medlemsoversikten på grunn av personvernhensyn.
Etter 2000
På landsmøtet i Bergen i 2000 ble punktprogrammet endret, og Unge Venstre gikk inn for et klart ja til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i 2006 ble en enda klarere EU-politikk utformet, og Unge Venstre er i dag føderalistisk.[omstridt – diskuter] Venstre er fortsatt delt i synet på norsk EU-medlemskap. I 2001 vant Unge Venstre mange saker i forbindelse med det nye stortingsprogrammet, blant annet saken om homofil adopsjon. Fokuset på narkotikapolitikken fortsatte å stå sentralt og Unge Venstre fikk i 2008 gjennomslag i Venstre for heroinassistert behandling. Unge Venstre fokuserte fortsatt på klima- og miljøspørsmål i tillegg til friere handel og en mer liberal innvandringspolitikk.
Under Lars Sponheim kom Venstre i regjering. Dette skapte utfordringer for Unge Venstre som igjen måtte forholde seg til at partiet måtte inngå kompromisser i regjering. Særlig var Erna Solberg upopulær på grunn av sine skjerpelser i innvandringspolitikken som kommunalminister. Unge Venstre støttet forslagene om å kaste Sponheim både i 2002 og 2004, men i 2005 bedrev ungdomspartiet den mye omtalte «Viva Sponheim»-kampanjen som hyllet Venstre-lederen.
I løpet av 2000-årene startet Unge Venstre en rekke internasjonale prosjekter, blant annet på Balkan (fra 2000), i Hviterussland (fra 2006) og i Vest-Sahara, og har jobbet for å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i disse landene. Unge Venstre plukket også tidlig opp saken om datalagringsdirektivet, og var den første ungdomsorganisasjonen som tok standpunkt mot implementering av direktivet i norsk lov. I både 2005 og 2009 var Unge Venstre få stemmer unna å snu Venstre i EU-spørsmålet på landsmøtet, men lyktes ikke. På landsmøtet i 2011 vedtok Unge Venstre en uttalelse om at Venstre måtte åpne for regjeringsforhandlinger med alle borgerlige partier gitt at partiet fikk gjennomslag for sine saker. Dette skapte en debatt rundt Venstres vei frem mot stortingsvalget i 2013 som endte med gjennomslag for Unge Venstres syn på moderpartiets landsmøte våren 2012.[5]
I etterkant av terrorangrepene 22. juli 2011 fikk alle de politiske ungdomsorganisasjonene mange nye medlemmer; dette gjaldt også for Unge Venstre som hadde en vekst i 2011 på 62,3 %. Unge Venstre hadde ikke hatt så mange medlemmer siden 1995, da det oppga 2 522 medlemmer. Til sammenlikning hadde Unge Venstre i 1999 drøyt 200 medlemmer.[trenger referanse]
Organisasjon
Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon, men regnes som en av Venstres sideorganisasjoner. Unge Venstre er representert på alle nivåer i Venstre, men Venstre har ingen formell påvirkning på vedtak fattet i ungdsomspartiet. Organisasjonens arbeid er i hovedsak basert på frivillig arbeid, og har per 2024 bare to ansatte i sitt sekretariat, som jobber sammen med Unge Venstres ledere.
Partiledelse
| Ledere
| 1. nestledere
Politisk nestleder
| 2. nestledere
| Generalsekretærer*
*Før 2000 het stillingen Landssekretær. **Konstituert generalsekretær fra 1. oktober 2023. |
Skolevalgresultater
Unge Venstre gjorde i 2021 et historisk godt skolevalg[6] med et resultat på 10,7 %.
| Fylke | 2021[6] | 2019 | 2017 | 2015 | 2013 | 2011 | 2009 | 2007 | 2005 | 2003 | 2001 | 1999 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Agder | 9,8 % | 9,6 % | 5,7 % | 6,1 % | 6,0 % | 4,8 % | 3,6 % | 4,0 % | 2,8 % | 4,2 % | 3,6 % | 7,4 % |
| Innlandet | 8,6 % | 7,3 % | 5,0 % | 4,4 % | 5,8 % | 7,4 % | 6,4 % | 6,9 % | 3,5 % | 4,9 % | 2,4 % | 4,0 % |
| Møre og Romsdal | 10,4 % | 13,1 % | 8,2 % | 8,7 % | 5,2 % | 6,9 % | 4,0 % | 4,6 % | 3,8 % | 3,9 % | 3,6 % | 4,3 % |
| Nordland | 9,9 % | 12,9 % | 5,6 % | 4,3 % | 4,8 % | 4,8 % | 4,6 % | 5,4 % | 1,4 % | 1,9 % | 1,7 % | 2,8 % |
| Oslo | 12,9 % | 9,6 % | 12,3 % | 10,3 % | 7,8 % | 9,4 % | 8,6 % | 7,0 % | 5,5 % | 5,2 % | 2,7 % | 2,8 % |
| Rogaland | 8,3 % | 13,2 % | 7,8 % | 7,2 % | 7,0 % | 6,4 % | 7,1 % | 5,4 % | 4,3 % | 5,8 % | 11,0 % | 15,3 % |
| Troms og Finnmark | 7,4 % | 7,8 % | 6,3 % | 6,8 % | 4,7 % | 5,6 % | 4,0 % | 2,4 % | 2,3 % | 2,4 % | 1,5 % | 2,2 % |
| Trøndelag | 6,1 % | 6,9 % | 5,3 % | 6,6 % | 5,2 % | 5,6 % | 2,7 % | 2,1 % | 1,8 % | 1,9 % | 2,4 % | 2,0 % |
| Vestfold og Telemark | 12,6 % | 8,7 % | 5,1 % | 4,9 % | 6,3 % | 7,2 % | 3,6 % | 3,9 % | 2,0 % | 2,3 % | 2,4 % | 2,6 % |
| Vestland | 9,4 % | 8,5 % | 8,6 % | 6,7 % | 9,9 % | 7,7 % | 8,2 % | 7,3 % | 4,4 % | 4,0 % | 4,4 % | 5,6 % |
| Viken | 14,4 % | 11,6 % | 8,3 % | 5,7 % | 6,6 % | 7,0 % | 7,5 % | 4,3 % | 2,2 % | 1,9 % | 2,8 % | 2,9 % |
| Totalt | 10,7 % | 10,1 % | 7,5 % | 6,5 % | 6,7 % | 6,8 % | 6,0 % | 5,0 % | 3,1 % | 3,4 % | 3,5 % | 4,6 % |
Æresmedlemmer
Unge Venstre har utnevnt flere æresmedlemmer gjennom årene. Æresmedlemmer utnevnes ved hvert tiårsjubileum.[4] Sist utnevnte organisasjonen to stykker i anledning 110-årsdagen 27. januar 2019.
- Før 1959 var Anton Beinset den eneste som ble utnevnt til æresmedlem[4]
- 1959 Toralv Øksnevad, Johannes Teigland, Helge Seip, Helge Rognlien, Aasmund Næs, Oscar Larsen og Olaf Kortner[4]
- 1979 Gunnar Lande og Astrid Stegane[4]
- 1984 Eva Kolstad og Gunnar Garbo[4]
- 1989 Hans Hammond Rossbach[4]
- 1992 Halfdan Hegtun og Annette Thommessen[4]
- 1999 Odd Einar Dørum[4]
- 2009 Per Tore Woie
- 2019 Geir Olsen og Guro Fjellanger[4]
- 2023 Lars Sponheim
Medlemsstatistikk
| Årstall | Antall betalende medlemmer |
|---|---|
| 2022 | 994 |
| 2021 | 958 |
| 2020 | 1 070 |
| 2019 | 1 163 |
| 2018 | 1 054 |
| 2017 | 1 437 |
| 2016 | 1 415 |
| 2015 | 1 579 |
| 2014 | 1 551 |
| 2013 | 1 501 |
| 2012 | 1 685 |
| 2011 | 1 652 |
| 2010 | 1 018 |
| 2009 | 800 |
| 2008 | 714 |
| 2007 | 768 |
| 2006 | 696 |
| 2005 | 677 |
Internasjonale paraplyorganisasjoner
Unge Venstre er medlem av følgende internasjonale organisasjoner:
- International Federation of Liberal Youth (IFLRY)
- European Liberal Youth (LYMEC)
- Nordens Liberale & Radikale Ungdom (NLRU)
Referanser
- ^ https://framtida.no/2023/03/14/medlemstal.
- ^ «"Unge Venstres vedtekter"». Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 15. januar 2012.
- ^ «Unge Venstres politiske plattform». Arkivert fra originalen 21. september 2015. Besøkt 13. september 2015.
- ^ a b c d e f g h i j Paarup Michelsen, Lars-Henrik & Melby, Guri (red.) Demokratiets avantgarde (2008)
- ^ Her setter Venstre døra på gløtt for Frp Arkivert 18. juni 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b «Skolevalg 2021». skolevalg.nsd.no (engelsk). Besøkt 8. september 2021.
