Tusenbein

Tusenbein
Tusenbein (Julida sp. Diplopoda)
Nomenklatur
Diplopoda
Populærnavn
tusenbein
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Overklasse		Mangefotinger
Økologi
Antall arter:		ca. 10 000 i verden 49 i norden 34 i norge
Habitat:		i eller på jord, blant organisk materiale
Utbredelse:		hele jorden, i tempererte områder, mest i tropene
Inndelt i
Polyxenida Glomerida Spaerotheriida Glomeridesmida ? Siphoniulida Platydesmida Siphonophorida Polyzoniida Stemmiulida Callipodida Chordeumatia Polydesmida Spirobolida Julida Spirostreptida

Tusenbein (Diplopoda) er en klasse av leddyr som har mer enn 11 beinpar, og der beinparene er fordelt to og to på hvert av kroppens ledd. Hos de fleste er kroppen ganske lang, og tusenbein kan ha mange hundre (men ikke tusen) bein. I 2021 oppdaget man for første gang ett tusenbein med mer enn tusen bein. Arten Eumillipes Persephone som ble oppdaget i Australia har 1306 bein. Kroppen har, som hos andre leddyr, et hardt ytre skjelett bestående av kitin, men hos tusenbeinene er dette skallet forsterket med kalk, et trekk de deler med krepsdyr, men ikke med andre landlevende leddyr. Tusenbein er planteetere, og mange av dem er nedbrytere.

Det er 34 arter i Norge. Eksempel på norske arter: Penseltusenbein, båndkeisertusenbein, kuletusenbein, spøkelsestusenbein.

I norsk dagligtale brukes ofte ordet tusenbein som fellesbetegnelse på denne gruppa og den beslekta gruppa skolopendere, det vil si som navn på hele gruppa mangefotinger.

Liv og utvikling

Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det store antall bein har de stor skyvekraft. Tusenbein lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).

Det er ikke vanlig å se tusenbein uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dessuten er tusenbein ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.

Tusenbein er hovedsakelig planteetere eller lever av dødt organisk materiale. De er forholdsvis langsomme dyr som stoler på sitt harde skall og sin giftighet til vern mot fiender.

Anatomi

Det finnes kun en art tusenbein som har over tusen bein, de fleste har færre. Antallet er fra 22 bein (11 par) til 1306 bein (653par), som hos den australske arten Eumillipes Persephone. I Norden er det arten Ormekeisertusenbein (Ophyiulus pilosus) som har flest bein med opp til 234 (117 par). Yngre dyr som ikke er kjønnsmodne,(imago) har ofte færre kroppsledd og derfor også færre bein. Tusenbein er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd. Skolopendere, steinkrypere og jordkrypere har bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger».

Hodet har et par antenner, som er forholdsvis korte, trådformede, uten «klubbe» ytterst, men de kan være svakt utvidet. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper på opptil 90 punktøyne og som derfor kan ligne på fasettøyne. Til forsvar har tusenbeinene giftkjertler som gjerne åpner på sidene av hvert kroppsledd. Disse skiller ut illeluktende og giftige stoffer, blant annet cyanid.

Mangefotinger skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), slik som hos edderkopp- og krepsdyr, med bakkropp og cephalothorax (hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt), eller som hos insektene der kroppen er tredelt, med hode, brystparti (thorax) og bakkropp. I stedet har de bak hodet tallrike, tilsynelatende ganske like kroppsledd som bærer ett (for de andre gruppene) eller to (for tusenbeinene) par bein.

Forplantning

Paring hos tusenbein, skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen. Hannens kjønnsorgan sitter på undersiden av det sjuende kroppsleddet, der et par bein er utformet som paringsorganer. Hunnen har sin kjønnsåpning på tredje kroppsring. Ofte holder hannen seg fast til hunnen (i hennes antenner), med sitt første beinpar, som kan være omdannet (redusert) til noen kroker. Hannen overfører en «spermiepakke» til hunnen, som lagrer denne til hun skal legge egg.

Størrelse

Den minste nordiske arten er det 3 mm lange Penseltusenbein (Polyxenus lagurus). Den lengste nordiske arten er det 47 mm lange Båndkeisertusenbein (Ommatoiulus sabulosus), men en afrikanske tusenbeinart i slekten Archispirostreptus kan bli hele 38,7 cm. Utdødde arter kunne bli betydelig større: den er funnet fossile spor som trolig stammer fra slekten Arthropleura fra karbon-tiden (ca. 350-300 millioner år siden), som tyder på at disse dyrene kunne bli minst 2,5 meter lange.

Systematisk inndeling / norske arter

Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005.^[1] og Tree of life.^[2] Tusenbeinenes høyere delgrupper – og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.

Norske navn følger Artsdatabankens høringsforslag på norske navn^[3] så langt de finnes, resten er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda.^[1] eller fra artens latinske navn.

Treliste

mangefotinger (Myriapoda) – mer enn 8 beinpar.
- Progoneata (Symphyla + Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
  - Dignatha (Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen skiller seg fra andre mangefotinger med at de har «dobbelte kjever» (mandibler og gnathochilarium).
    - tusenbein (Diplopoda) – har fra 11 til 375 beinpar, 49 nordiske arter.
      - Penicillata
        Orden Polyxenida
        Familie børstetusenbein (Polyxenidae) –
        børstetusenbein (Polyxenus lagurus ) – Vanlig til Troms.
        
        Familie Hypogexenidae
        
        Familie Lophoproctidae
        
        Familie Synxenidae
        
        Chilognatha
        Pentazonia
        Orden Glomeridesmida – bare én familie, ikke i Nord-Europa
        Familie Glomeridesmidae
        
        Orden Glomerida
        Familie kuletusenbein (Glomeridae) –
        kuletusenbein (Glomeris marginata) – Sør- Østlig utbredelse.
        
        Familie Glomeridellidae
        
        Familie Trachysphaerulidae
        
        Orden Sphaerotheriida – finnes ikke i Norge.
        Familie Sphaeropoeidae
        
        Familie Sphaerotheriidae
        
        Orden Siphoniulida – usikker plassering, bare én art, finnes ikke i Norge.
        
        Helminthomorpha
        Colobognatha
        Orden Platydesmida – finnes ikke i Norge.
        Familie Andrognathidae
        
        Familie Platydesmidae
        
        Orden Siphonophorida – finnes ikke i Norge.
        Familie Siphonophoridae
        
        Familie Siphonorhinidae
        
        Orden Polyzoniida
        Familie Hirudisomatidae
        
        Familie Polyzoniidae
        
        Familie Siphonotidae
        
        Familie Siphonocryptidae
        
        Eugnatha
        Nematophora
        Orden Stemmiulida – finnes ikke i Norge.
        Familie Stemmiulidae
        
        Orden Callipodida – finnes ikke i Norge.
        Familie Abacionidae
        
        Familie Callipodidae
        
        Familie Caspiopetalidae
        
        Familie Dorypetalidae
        
        Familie Schizopetalidae
        
        Familie Sinocallopodidae
        
        Orden Chordeumatida – 46 familier
        Familie knøltusenbein (Craspedosomatidae) –
        knøltusenbein (Craspedosoma rawlinsi ) – Rundt Oslofjorden.
        
        kjøltusenbein (Nanogona polydesmoides ) – Spredte funn, Aust-Agder,Akershus og Møre og Romsdal.
        
        korthårtusenbein (Brachychaeteuma bradeae ) – Oslo.
        
        Familie spindeltusenbein (Chordeumatidae) –
        gult spindeltusenbein (Melogona gallica ) – Oslo, samt i Sogn og Fjordane.
        
        Familie Adritylidae
        
        Familie Altajellidae
        
        Familie Anthroleucosomatidae
        
        Familie Apterouridae
        
        Familie Attemsiidae
        
        Familie Biokoviellidae
        
        Familie Brachychaeteumatidae
        
        Familie Branneriidae
        
        Familie Caseyidae
        
        Familie Chaemosomatidae
        
        Familie Cleidogonidae
        
        Familie Conotylidae
        
        Familie Diplomarcynidae
        
        Familie Entomobielziidae
        
        Familie Eudigonidae
        
        Familie Faginidae
        
        Familie Golovatchiidae
        
        Familie Haaseidae
        
        Familie Haasiidae
        
        Familie Haplobainosomatidae
        
        Familie Heterochordeumatidae
        
        Familie Heterolatzelliidae
        
        Familie Hoffmaneumatidae
        
        Familie Kashmireumatidae
        
        Familie Lankasomatidae
        
        Familie Lusitaniosomatidae
        
        Familie Macrochaeteumatidae
        
        Familie Mastigophorophyllidae
        
        Familie Megalotylidae
        
        Familie Metopidiotrichidae
        
        Familie Neoatractosomatidae
        
        Familie Niponiosomatidae
        
        Familie Opisthocheiridae
        
        Familie Peterjohionsiidae
        
        Familie Pygmaeosomatidae
        
        Familie Rhiscosomatidae
        
        Familie Speophilosomatidae
        
        Familie Striarilidae
        
        Familie Tingupidae
        
        Familie Trachygonidae
        
        Familie Trichopetalidae
        
        Familie Urochordeumatidae
        
        Familie Vandeleumatidae
        
        Familie Verhoeffiidae
        
        Merocheta
        Orden Polydesmida
        Familie orangetusenbein (Paradoxosomatidae)
        orangetusenbein (Oxidus gracilis ) – Spredte funn, Sogn, Trøndelag og Møre og Romsdal.
        
        Polydesmidea –
        Familie kiletusenbein (Polydesmidae) –
        dvergkiletusenbein (Brachydesmus superus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
        
        østlig kiletusenbein (Brachydesmus complanatus ) – Østlig utbredelse nord til Nordland.
        
        vestlig kiletusenbein (Brachydesmus angustus ) – Vestlig utbredelse, Sogn og Fjordane, Hordaland.
        
        vanlig kiletusenbein (Brachydesmus denticulatus ) – Vanlig til Troms.
        
        tuberkelkiletusenbein (Brachydesmus inconstans ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
        
        Familie spøkelsestusenbein (Macrosternodesmidae) –
        knudret spøkelsetusenbein (Macrosternodesmus palicola ) – Rundt Oslo.
        
        Familie fingertusenbein (Pyrgodesmidae) –
        fingertusenbein (Poratia digitata ) – Rundt Oslo.
        
        Familie Ammodesmidae
        
        Familie Aphelidesmidae
        
        Familie Campodesmidae
        
        Familie Chelodesmidae
        
        Familie Cryptodesmidae
        
        Familie Cyrtodesmidae
        
        Familie Datodesmidae
        
        Familie Doratodesmidae
        
        Familie Dorsoporidae
        
        Familie Eurymerodesmidae
        
        Familie Euryuridae
        
        Familie Fuhrmannodesmidae
        
        Familie Gomphodesmidae
        
        Familie Haplodesmidae
        
        Familie Holistophallidae
        
        Familie Nearctodesmidae
        
        Familie Oniscodesmidae
        
        Familie Opisotretidae
        
        Familie Oxydesmidae
        
        Familie Platyrhacidae
        
        Familie Rhachodesmidae
        
        Familie Sphaeriodesmidae
        
        Familie Trichopolydesmidae
        
        Familie Tridontomidae
        
        Familie Vaalogonopodidae
        
        Familie Xystodesmidae
        
        Juliformia
        Orden Spirobolida – finnes ikke i Norge.
        Familie Allopocockiidae
        
        Familie Atopetholidae
        
        Familie Floridobolidae
        
        Familie Messicobolidae
        
        Familie Pachybolidae
        
        Familie Pseudospirobolellidae
        
        Familie Rhinocricidae
        
        Familie Spirobolellidae
        
        Familie Spirobolidae
        
        Familie Trigoniulidae
        
        Familie Typhlobolellidae
        
        Orden Julida
        Familie trådtusenbein (Nemasomatidae) –
        barktrådtusenbein (Nemasoma varicorne ) – Kystart, fra Østfoldtil Sunnmøre, og fra Troms.
        
        strandtrådtusenbein (Thalassisobates littoralis ) – Oslo.
        
        Familie perlebåndtusenbein (Blaniulidae)
        rødperletusenbein (Blaniulus guttulus ) – Sør- Østlig utbredelse langs kysten.
        
        vanlig perletusenbein (Proteroiulus fuscus ) – Vanlig til Troms.
        
        hvit perletusenbein (Archiboreoiulus pallidus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
        
        småperletusenbein (Boreoiulus tenuis ) – Sør- Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        børsteperletusenbein (Choneiulus palmatus ) – Østlig utbredelse, samt Rogaland.
        
        glansperletusenbein (Nopoiulus kochii ) – Sør- Østlig utbredelse.
        
        Familie keisertusenbein (Julidae)
        klokeisertusenbein (Unciger foetidus ) – Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Akershus.
        
        blankt keisertusenbein (Allajulus nitidus ) – Sør- Østlig utbredelse.
        
        halekeisertusenbein (Kryphioiulus occultus ) – Ett funn i Aust-Agder.
        
        tigerkeisertusenbein (Cylindroiulus caeruleocinctus ) – Sør- Østlig utbredelse, samt i Sogn og Fjordane til Trøndelag.
        
        klubbkeisertusenbein (Cylindroiulus punctatus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
        
        strandkeisertusenbein (Cylindroiulus latestriatus ) – Kystart, fra Østfold til Troms.
        
        parkkeisertusenbein (Cylindroiulus britannicus ) – Kystart, fra Østfold til Vest-Agder, samt Sogn og Fjordane.
        
        mørkbrunt keisertusenbein (Cylindroiulus truncorum ) – Buskerud.
        
        marmorert keisertusenbein (Leptoiulus proximus ) – Sør- Østlig utbredelse.
        
        ormkeisertusenbein (Ophyiulus pilosus ) – Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold og Telemark.
        
        spatelkeisertusenbein (Julus scandinavius ) – Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Østfold og Rogaland.
        
        stripekeisertusenbein (Ommatoiulus sabulosus ) – Sørlig utbedelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        Familie Aprosphylosomatidae
        
        Familie Chelojulidae
        
        Familie Galliobatidae
        
        Familie Mongoliulidae
        
        Familie Nematozoniidae
        
        Familie Okeanobatidae
        
        Familie Paeromopodidae
        
        Familie Parajulidae
        
        Familie Pseudonemosomatidae
        
        Familie Rhopaloiulidae
        
        Familie Telsonemasomatidae
        
        Familie Trichoblaniulidae
        
        Familie Trichonemasomatidae
        
        Familie Zosteractinellidae
        
        Orden Spirostreptida – finnes ikke i Norge.
        Familie Adiaphorostreptidae
        
        Familie Cambalidae
        
        Familie Cambalospidae
        
        Familie Choctellidae
        
        Familie Glyphiulidae
        
        Familie Harpagophoridae
        
        Familie Iulomorphidae
        
        Familie Odontopygidae
        
        Familie Pericambalidae
        
        Familie Physiostreptidae
        
        Familie Pseudonannolenidae
        
        Familie Spirostreptidae

Referanser

^ ^a ^b Andersson, m.fl. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.
^ Tree of life - Tusenbein
^ Artsdatabanken Norske navn på høring: Mangeføttinger^{[død lenke]} søkedato: 29. januar 2009

Litteratur

Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar: Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.