Trigeminusnevralgier

Område(r)Nevrologi Ekstern informasjonICD-10-kodeG50.0ICD-9-kode350.1ICPC-2N92OMIM190400DiseasesDB13363 MedlinePlus000742 eMedicine794402MeSHD014277

Trigeminusnevralgi (TN) er nevralgi som følge av lesjoner eller sykdom på trigeminusnerven (nervus trigeminus). Sykdommen regnes til ekstrakranielle hodepiner og tilhører gruppen av smertefulle kraniale nevropatier og andre ansiktssmerter (ICHD gruppe 13), som har tretten undergrupper, hvorav tre med flere undergrupper og former. Inndelingen følger ICHD-3 og er i henhold til International Headache Society (IHS).^[1]

Trigeminusnevralgi er en sjelden kronisk sykdom, som tilhører de mest smertefulle hodepinene man kan oppleve. Mange sidestiller de kraftigste tilfellene med klasehodepine, men smerte er av en annen karakter. Smertene, som er intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende, opptrer i deler av ansiktet og får nerveforsyningen fra ansiktets følenerve, den såkalte trillingnerven eller trigeminusnerven. Trilling fordi nerven har tre distinkte forgreninger. Prevalensen i Norge har blitt anslått til cirka 15–16 tilfeller per 100 000, men det gis ingen referanser for anslaget. Internasjonalt hevdes lidelsen å ha en prevalens på cirka 5,7 per 100 000 kvinner og 2,5 per 100 000 menn.^[2] Den mest utsatte gruppen hevdes å være folk i 50–60-årene.^[2]

Den første som beskrev TN var John Fothergill, i en artikkel som ble presentert for Medical Society of London under tittelen On a Painful Affliction of the Face, i 1773. Charles Bell skilte i 1829 de spesifikke funksjonene til trigeminus- og ansiktsnervene og introduserte ideen om at paroksysmal smerte i trigeminalneuralgi var direkte relatert til den dysfunksjon i nervene.^[2]

Symptomer og diagnostikk

Smerten er intens og kortvarig, typisk fra 1–2 sekunder og opp til 2 minutter, men anfall kan utløses opp til 100 ganger i døgnet. Ansiktspartiet over nesen og kinnet, og over underkjeven rammes oftest. Anfall kan trigges av å snakke, tygge, tannpuss, vind eller berøring i visse deler av ansiktet med mer. Tilstanden er vanligvis ensidig, men 3–5% opplever smerter på begge sider. Mange får ufrivillige grimaser (hemifaciale spasmer) i ansiktet under anfallene.

Sykdommen rammer typisk personer over 50 år, og kvinner ser ut til å være litt mer disponerte enn menn. Forekomsten øker med alderen. Personer med multippel sklerose (MS) er mer disponerte enn andre, men kun 1–2 % av de som har trigeminusnevralgi har MS. Varige trygdeytelser kan være aktuelt ved alvorlig, behandlingsresistent trigeminusnevralgi med funksjonssvikt.

Det finnes ingen test for å påvise trigeminusnevralgi. Sykdommen mistolkes ofte som smerter fra bihuler eller tenner i innledende fase. Andre årsaker til smertene må derfor utelukkes. En MR-undersøkelse kan avdekke om pasienten har blodårer som trykker på trigeminusnerven, samt utelukke andre alvorlige årsaker til smertene.

Behandling

Trigeminusnevralgi behandles gjerne medikamentelt, men grunnlaget er ofte mangelfullt. Førstevalget er gjerne okskarbazepin, som typisk har større toleranse og færre bivirkninger enn karbamazepin, som er andrevalget. Noen velger også å gi lamotrigin, baklofen, gabapentin eller pregabalin som tillegg eller monoterapi, men dette har begrenset dokumentasjon. Botulinumtoksin (Botox) har også blitt forsøkt, og dobbelt-blindede forsøk har vist effekt, men grunnlaget er fortsatt svært mangelfullt. Mikrovaskulær dekompresjon (et kirurgisk inngrep som skiller nerven fra blodåren, typisk med teflon) regnes nå gjerne som nestevalg ved mangelfull effekt av oxkarbazepin og karbamazepin. For pasienter som er i et smerteanfall kan xylocain spray (100mg/ml), lidocain plaster eller intravenøs fosfenytoin være et alternativ for smertelindring (basert på klinisk erfaring).

Inndeling

Ekstrakranielle hodepiner utgjør del 2 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av to grupper (gruppene 13–14). Dette er smertefulle kraniale nevropatier, og andre ansiktssmerter og andre hodepiner.^[1]

Treliste

Ekstrakranielle hodepiner
- (13) Smertefulle kraniale nevropatier og andre ansiktssmerter
  - (13.1) Trigeminusnevralgier (sterke ansiktssmerter)
    - (13.1.1) Trigeminusnevralgi (trigeminal neuralgia)
      - (13.1.1.1) Klassisk trigeminusnevralgi
        (13.1.1.1.1) Klassisk trigeminusnevralgi, kun paroksysmal (sjokk-lignende smerte)
        
        (13.1.1.1.2) Klassisk trigeminusnevralgi med samtidig kontinuerlig smerte
      - (13.1.1.2) Sekundær trigeminusnevralgi
        (13.1.1.2.1) Trigeminusnevralgi i sammenheng med multippel sklerose (MS)
        
        (13.1.1.2.2) Trigeminusnevralgi i sammenheng med plassokkuperende lesjon
        
        (13.1.1.2.3) Trigeminusnevralgi i sammenheng med andre årsaker
      - (13.1.1.3) Idiopatisk trigeminusnevralgi
        (13.1.1.3.1) Idiopatisk trigeminusnevralgi, kun paroksysmal (sjokk-lignende smerte)
        
        (13.1.1.3.2) Idiopatisk trigeminusnevralgi med samtidig kontinuerlig smerte
    - (13.1.2) Smertefull trigeminal nevropati
      - (13.1.2.1) Smertefull trigeminal nevropati i sammenheng med herpes zoster (helvetesild) (herpes zoster nevralgi)
      - (13.1.2.2) Trigeminal post-herpisk nevralgi
      - (13.1.2.3) Smertefull post-traumatisk trigeminal nevropati
      - (13.1.2.4) Smertefull trigeminal nevropati i sammenheng med en annen lidelse
      - (13.1.2.5) Idiopatisk smertefull trigeminal nevropati (uten kjent utløsende årsak)
  - (13.2) Glossopharyngeusnevralgier (ensidige kjeve-, svelg-, eller øresmerter)
  - (13.3) Nervus intermedius-nevralgier (kort paroksystisk smerteanfall dypt i ørekanalen)
  - (13.4) Oksipitalisnevralgi (nervus occipitalis minor, major og/eller tertius)
  - (13.5) Nakke-tungesyndrom
  - (13.6) Optikusnevritt (synsnervebetennelse)
  - (13.7) Iskemisk lammelse i nervus oculomotorius (oculomotorius-lammelse, lammelse av 3. hjernenerve)
  - (13.8) Tolosa-Hunt syndrom (øyemuskellammelse med ensidige med sterke smerter bak øyet)
  - (13.9) Ræders syndrom (Ræders paratrigeminalsyndrom, paratrigeminalt syndrom)
  - (13.10) Persisterende eller tilbakevendende smertefull oftalmoplegisk nevropati (oftalmoplegisk migrene)
  - (13.11) Brennende munn syndrom (munnbrann) (BMS)
  - (13.12) Persisterende idiopatisk ansiktssmerte (PIFP)
  - (13.13) Sentral nevropatisk smerte
- (14) Andre hodepinelidelser
  - (14.1) Hodepine som ikke er klassifisert andre steder
  - (14.1) Uspesifisert hodepine

Andre kilder

NevroNEL, et prosjekt i regi av Norsk Nevrologisk forening (NNF)

Referanser

^ ^a ^b Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
^ ^a ^b ^c Aqueel Pabaney (2019) Microvascular Decompression for Trigeminal Neuralgia. The Neurosurgical Atlas. Besøkt 2020-02-11

Eksterne lenker

Hodepine Norge, et landsdekkende forbund for hodepine
Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) Arkivert 30. august 2018 hos Wayback Machine.
Generelt om hodepine (NevroNEL) Arkivert 6. september 2018 hos Wayback Machine.
IHS Classification ICHD-3, International Headache Society (IHS)
International Headache Society (IHS)

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.