Tongansk paʻanga
| Tongansk paʻanga | |||
|---|---|---|---|
 Tongansk 1-paʻangamynt fra 2015 | |||
| Land |  Tonga | ||
| Delt i | 100 seniti | ||
| Valutakode | TOP | ||
| Innført | 3. april 1967 | ||
| Sentralbank | National Reserve Bank of Tonga | ||
Tongansk paʻanga (valutakode: TOP) er valutaen på Tonga. Den er delt inn i 100 seniti. Myntenheten ble innført i 1967, da den erstattet pund. Paʻanga forvaltes av National Reserve Bank of Tonga.
Betegnelsen på myntenheten, paʻanga, er forklart på forskjellige måter. En forklaring er at det dreier seg om en fordreining av det engelske ordet «pound», mens en annen forklaring er at paʻanga stammer fra et polynesisk ord for frø.[1] Skiveformede frø fra lianen Entada phaseoloides ble kalt paʻanga. Disse frøene ble brukt som spillbrikker.[2] Da høvdingen Fīnau ʻUlukālala og hans menn i 1806 kom over 12 000 mynter om bord på det erobrede skipet «Port au Prince», ble myntene tolket som spillbrikker. Paʻanga ble deretter hengende ved som betegnelse for penger.[2]
Historie
Fram til 1967 benyttet Tonga pund. Britisk mynt ble benyttet, men i 1921 utga den tonganske regjeringen egne sedler.[3]
Den 3. april 1967 ble tongansk pund erstattet av paʻanga, da slik at 1 pund ga 2 paʻanga.[3] Samtidig ble desimalsystemet tatt i bruk. Sedler med portrett av dronning Salote ble utgitt i valørene ½, 1, 2, 5 og 10 paʻanga. Myntrekken kom i valørene 1, 2, 5, 10, 20 og 50 seniti og 1 paʻanga.[3]
I 1974 fikk sedlene portrett av kong Tupou IV, som arvet tronen i 1965.[3]
Paʻangaen ble i 1991 bundet til australsk dollar.[3] Senere har sentralbanken gått over til å knytte kursen til en valutakurv sammensatt på bakgrunn av landets viktigste handelspartnere. Valutakurven består av australsk dollar, nyzealandsk dollar, amerikansk dollar og japansk yen.[4]
Seddelserien fra 2008 avbildet kong George Tupou V.[5]
-
Rektangulær 1-paʻangamynt med dronning Salotes portrett -
1-paʻangaseddel med portrett av kong Tupou IV -
Reversen av en 10-paʻangaseddel med bilde av kongeslottet i Nukualofa
Mynter og sedler utgitt i 2015
I 2015 kom det en ny serie der hans etterfølger kong Tupou VI er avbildet på seddelforsidene. Motivet på seddelforsidene er det samme, mens baksiden har forskjellige motiv. Serien har sedler pålydende 2, 5, 10 20, 50 og 100 paʻanga. Motivet på reversen er:[5]
- 2 paʻanga: knølhval
- 5 paʻanga: kongegravene i ‘Otu Langi
- 10 paʻanga: kongegravene i Mala’ekula
- 20 paʻanga: hovedkontoret til National Reserve Bank of Tonga
- 50 paʻanga: kongeslottet i Nukualofa
- 100 paʻanga: scene fra Vava'u
Bortsett fra 1-paʻangaseddelen fortsatte sedlene fra 2008 i sirkulasjon etter at den nye seddelserien ble utgitt i 2015.[5]
I 2015 ble det også utgitt en ny serie mynter. Motivene på myntene er:[6]
5 seniti – kong Tupou VI (framside), nasjonalblomsten heilala (Garcinia sessilis) (bakside)
10 seniti – kong Tupou VI (framside), to tongaovnhøner (Megapodius pritchardii) (bakside)
20 seniti – kong Tupou VI (framside), kano (bakside)
50 seniti – kong Tupou VI (framside), kavaseremonien milolua (bakside)
1 paʻanga – kong George Tupou V (framside), riksvåpenet (bakside)
Myntene er preget i forniklet stål, bortsett fra 1-paʻangamynten, som er laget av aluminiumbronse.[7]
Referanser
- ^ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge Forlag, 2013, s. 1238.
- ^ a b Edwin N. Ferdon: Early Tonga. As the Explorers Saw it 1616–1810, Tucson: University of Arizona Press, 1987, s. 176 og 291.
- ^ a b c d e «History of the Tongan Pa'anga», National Reserve Bank of Tonga. Lest 21. januar 2018.
- ^ «Tongan Pa'anga», OANDA. Lest 21. januar 2018.
- ^ a b c «Banknotes & Features», National Reserve Bank of Tonga. Lest 21. januar 2018.
- ^ «Coins & Features», National Reserve Bank of Tonga. Lest 21. januar 2018.
- ^ Get To Know Your New Banknotes & Coins Brochure, National Reserve Bank of Tonga.
