Tonal musikk

En komposisjon beskrives som tonal når den er skrevet ut fra et tonalt sentrum. Begrepet brukes gjerne på to forskjellige måter.

For det ene beskriver det musikken fra ca. 1600 til ca. 1915, det vil si musikk fra barokk, rokokko, Wiener klassisisme, romantikk og det tidlige 20.århundre. Som det tonale sentrum defineres her treklangen på første trinnet i den skalaen komponisten har valgt for sin komposisjon. Denne treklangen betegnes som tonika. For en komposisjon i E-Dur er det E-Dur-treklangen som er tonika, for en komposisjon i f#-moll er det f#-moll-treklangen osv.
Alle andre akkorder i komposisjonen bygges hierarkisk rundt tonikaen. Dette betyr at hver akkord har en bestemt rolle – en funksjon – i forhold til tonikaen, samt en bestemt rolle i forhold til de akkorder som går foran eller følger etter den.

Det skilles mellom hovedfunksjoner (tonika, subdominant og dominant) og bifunksjoner (mediant og submediant).^[1] I andre land benyttes det delvis andre begrep til bifunksjonene.

For det andre beskriver begrepet tonal all musikk som er skrevet i en diatonisk skala og inkluderer da også musikk fra middelalder og renessanse.

Det er blitt forsøkt å innføre begrepet tonikal for musikk som faller i den første kategorien,^[2] uten at dette har blitt alminnelig akseptert. Det er imidlertid musikk fra de nevnte epokene som dominerer bildet folk flest danner seg av den såkalte klassiske musikken.

Se også

• Musikkteori

Litteratur

• Bekkevold, Lisa: Harmonilære og harmonisk analyse. Oslo 1988
• Benward, Bruce; Marilyn Nadine Saker: Music in Theory and Practice. 1 (7th ed.), New York 2002
• Distler, Hugo: Funktionelle Harmonielehre. Kassel 1951
• Hindemith, Paul: The Craft of Musical Composition. London and New York 1941-42
• Rameau, Jean-Philippe: Traité de l’harmonie reduite à ses principes naturels, Paris 1722, oversatt til engelsk
• Reger, Max: Beiträge zur Modulationslehre. Leipzig 1903
• Riemann, Hugo: Vereinfachte Harmonielehre, London und New York 1893, oversatt til engelsk
• Schönberg, Arnold: Harmonielehre, Wien 1922
• Tsjaikovskij, Pjotr I.: Guide to the Practical Study of Harmony. Leipzig 1900, online utgave

Referanser