Taigablomsterfluer

Taigablomsterfluer
Nomenklatur
Sphecomyia
Latreille, 1829
Populærnavn
taigablomsterfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: 9, 1 i Europa, også i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: den palearktiske sone, Nord-Amerika
Inndelt i
  • Sphecomyia vespiformis
  • Sphecomyia vittata

Taigablomsterfluer (slekten Sphecomyia) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 9 kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog.

Utseende (Sphecomyia vespiformis)

Store (15–18 mm), slanke, svært vepselignende blomsterfluer. På farge er de gule og svarte. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. De støter nesten sammen hos hannene, men er bredt skilte hos hunnene. Antennene er festet på et framspring på panne. Hos den europeiske arten er det to innerste leddene av den mørke antennen forlenget, slik at antennen blir tydelig lengre enn resten av hodet. Det tredje leddet er ganske lite. De amerikanske artene, bortsett fra Sphecomyia vittata, har kortere antenner. Ansiktet er nesten flatt, med en bred, blankt svart stripe i midten, tett gult bestøvet på sidene. Thorax er nesten kvadratisk, svart og korthåret. Skuldrene og et par lengdestriper foran og bak er gule. Scutellum er gult med svart bakkant. Bakkroppen er avlang, svart, bakkanten av hvert ledd smalt gult. I tillegg har det andre til og med fjerde leddet brede, gule tverrflekker som nesten møtes i midten og danner et gult tverrbånd. Beina er brungule, nokså slanke. Vingene er slanke, området fra vingespissen til vingemerket er gråbrunt.

Levevis

Sphecomyia vespiformis lever i eldre blandingsskog med mange døde trær. Larven utvikler seg trolig i gadd og stubber av osp og andre løvtrær, trolig i forholdsvis tørr, morken ved. Larveutviklingen tar trolig flere år. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker blomster.

Utbredelse

Åtte av de ni artene lever i Nord-Amerika. Den niende, Sphecomyia vespiforme, er utbredt fra Norden østover gjennom Baltikum og Russland til Stillehavet. Den er funnet noen få ganger i Sør-Norge.

Systematisk inndeling

Treliste

Litteratur

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

  • (en) taigablomsterfluer i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) taigablomsterfluer i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) taigablomsterfluer hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) taigablomsterfluer hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) taigablomsterfluer hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) taigablomsterfluer hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) taigablomsterfluer hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Sphecomyia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
  • Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
  • Bilder av Sphecomyia vittata
  • Bilde av Sphecomyia vespiformis
Autoritetsdata